Uttalelse om internettforskning på Piratpartiet (Saksnr. 2014/159)

Henvender ønsker å analysere debatter og diskursive mønstre i et materiale innhentet fra e-postlisten til Piratpartiet i perioden fra 10. september 2012 til 15. september 2013. Søker har selv vært medlem av gruppen ut fra en faglig interesse, før prosjektet var påtenkt. Gruppens medlemmer er således ikke innforstått med at de kan bli gjort til gjenstand for forskning. Henvender ønsker å gjøre aktiv bruk av innlegg fra enkeltpersoner og lurer på om det er nødvendig med anonymisering. Det første spørsmålet til NESH er ”om de har hatt grunn til å forvente at ytringene er anonyme”, noe søker selv imøtegår med flere argumenter og i sin tentative konklusjon: ”Det vil uansett være unaturlig å ikke bruke navnene fra e-postene, da man også kan hente ut deres uttalelser til media i samme tidsperiode.” Det skisseres to alternative planer for bruk av materialet, enten i et doktorgradsprosjekt eller i en fagartikkel. Det andre spørsmålet til NESH er ”hvorvidt materialet egner seg i stipendiatutlysning” (ved UiA) og hvorvidt søker, på et generelt grunnlag, ”kan gjennomføre slike prosjekter”.

Vurdering

Diskusjonen og vurderingen viser til gjeldende Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (NESH 2005) med løpende referanser til bestemte punkter.

Ad. spørsmål 1: NESH presiserer at i et forskningsetisk perspektiv er spørsmålet om hvorvidt deltakerne av gruppen har hatt grunn til å forvente å være anonyme ikke det samme som hvorvidt de må kunne ha forventet at deres uttalelser skulle kunne bli gjenstand for forskning og analyse. Helt generelt har forskeren et selvstendig ansvar for at forskningsetiske krav og hensyn er ivaretatt. Det er vanskelig for komiteen å gi et mer spesifikt svar da flere aspekter i beskrivelsen er uklare og mangelfulle, men en videre vurdering må reflektere en rekke krav og hensyn.

Det første er kravet om å informere dem som utforskes (jf. NESH Retningslinjer, punkt 8) knyttet til spørsmålet om listen er å betrakte som åpen og offentlig. I et forskningsetisk perspektiv er det underordnet om deltakerne selv – ”i Piratpartiet ånd”, slik henvender formulerer det – burde være tilhengere av åpenhet. Det er heller ikke relevant at de har ytret liknende ting i media i samme periode. Spørsmålet er om listen i utgangspunktet er å betrakte som åpen, samt om medlemmene på listen har fremsatt sine ytringer offentlig. I følge NESH Retningslinjer, punkt 8, kan observasjoner på åpne arenaer vanligvis skje ”uten å informere dem det gjelder”, men for NESH er det ikke et gitt premiss at e-postlisten er åpen da det for eksempel er nødvendig å melde seg på. I ettertid er listen dessuten lukket, og den åpne dialogen avsluttet, uten at det blir redegjort for hvilke implikasjoner dette har for vurderingen av om den er å betrakte som åpen og offentlig. Det fremstår følgelig ikke som ”unaturlig å ikke bruke navnene fra e-postene.” En forskningsetisk forsvarlig tilnærming må snarere reflektere hvordan informasjonskravet best kan bli ivaretatt. For å kunne besvare mer utfyllende hvorvidt deltakerne har hatt grunn til å forvente at ytringene er anonyme, trenger komiteen mer detaljert kunnskap om e-postlistens funksjon, påmelding, tekniske begrensninger etc.

Ad. spørsmål 2: Slike prosjekter kan, på et generelt grunnlag, gjennomføres, men det krever en rekke forskningsetiske avveiinger.

Helt sentralt er kravet om informert og fritt samtykke (jf. NESH Retningslinjer, punkt 9). Gitt at listen ikke opplagt er åpen, skal forskningsprosjekter som inkluderer personer, som hovedregel bare settes i gang etter deltakernes informerte og frie samtykke. Dette er viktig for å forebygge krenkelser av personlig integritet, noe som blir enda viktigere hvis det er snakk om sensitiv informasjon. Det opplagte ville være å kontakte deltakerne på e-postlisten av hensyn til både informasjon og samtykke, noe som ikke burde utgjøre noen uoverstigelig utfordring ovenfor en e-postgruppe med navngitte deltakere, men det fremgår ikke av henvendelsen om dette over hodet er vurdert? Alternativt ville det være mulig å henvende seg direkte til Piratpartiet med forespørsel om tillatelse til å bruke materialet, gitt at de faktisk har mulighet til å innhente samtykke fra samtlige deltakere på listen. I den sammenheng vil det også være nærliggende å reflektere over at bedrifter, interesse-organisasjoner o.l. kan ha legitime grunner til ikke å få offentliggjort opplysninger om seg selv, sine medlemmer og sine planer (jf. NESH Retningslinjer, punkt 20).

Dernest kommer spørsmålet om anonymisering. Hvis anonymisering er mulig, kan det være på sin plass å spørre deltakerne hva de foretrekker. Det er forskerens ansvar å sikre kvaliteten på anonymiseringen, eventuelt å informere om forholdet hvis det er usikkert om anonymisering kan gjennomføres. Dersom personene er direkte identifiserbare for eksempel via navn, faller prosjektet inn under personopplysningsloven og skal følgelig meldes til NSD (jf. NESH Retningslinjer, punkt 10).

Det er uklart om henvender selv har vært aktiv på e-postlisten og i så fall har vært med på å prege eller påvirke diskusjonene. Uansett er det forskerens ansvar å fremtre med klarhet og tydeliggjøre grensene for forskningsrelasjonen i situasjoner hvor vedkommende opptrer med flere roller i forhold til sine informanter. Dette gjelder også henvenders aktivitet i forumet mer generelt (jf. NESH Retningslinjer, punkt 19).

En egen utfordring angår opplysninger om tredjepart som omtales og som ikke har samtykket (jf. NESH Retningslinjer, punkt 11). Her bør forskere unngå å formidle informasjon som kan personidentifiseres, samt vurdere og foregripe virkninger for privatliv og nære relasjoner hos personer, som ikke selv inngår i forskningen. Hensynet til vern av tredjepart blir spesielt viktig i kvalitative undersøkelser som foregår i små og gjennomsiktige miljøer.

Henvender har ikke angitt hvorvidt gruppen har mindreårige brukere. Hvis det også er ønske om å benytte bidrag fra mindreårige, krever dette ytterligere hensyn hva angår barns krav på beskyttelse (jf. NESH Retningslinjer, punkt 12). Dette gjelder også i den grad barn er indirekte involvert som tredjepart.

I tillegg bør prosjektet ha en plan om tilbakeføring av resultatene fra studien til gruppen (jf. NESH Retningslinjer, punkt 47).

Endelig vil NESH ta høyde for at prosjektet, når det finner sin endelige form, også kan utløse andre forskningsetiske problemstillinger. NESH vil derfor anbefale at henvender sender inn hele prosjektet til vurdering om/når det skulle bli aktuelt.

På vegne av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora,

Bjørn Hvinden
Komitéleder

Vidar Enebakk
Sekretariatsleder