Henvendelse angående tolkning og presentasjon av funn fra evaluering av UDI-prosjekt (Saksnr. 2012/79)

Henvendelse angående tolkning og presentasjon av funn fra evaluering av UDI-prosjekt

CMI har i brev datert 10.02.2012 henvendt seg til Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) med spørsmål om Justis- og beredskapsdepartementet har brutt etiske retningslinjer gjennom sin formidling av funn fra evaluering av et UDI-prosjekt som ikke er i overensstemmelse med forskningsresultatene fra prosjektet. Saken byr ikke på bevismessige vansker, og departementet har i brev til NESH av 23.04.2012 innrømmet og beklaget at det har funnet sted feil i den aktuelle statssekretærens tolkning og formidling av forskningsresultatet på det aktuelle punktet. Departementet understreker at feilen ikke ble gjort forsettlig.

Vurdering

NESH finner at fem etisk relevante hensyn bør påpekes i denne saken. (1) Offentlige maktpersoner har et spesielt ansvar for å være etterrettelige i sin formidling av forskning. (2) Dette kravet om etterrettelighet innbefatter også å unngå uintenderte glipper og forvekslinger. (3) Ansvaret styrkes ytterligere når resultatene angår politisk viktige anliggender. (4) Der det foreligger en avtale med forskerne om en forsvarlig bekjentgjøring av resultatene, er også det å komme i forkant med en uttalelse i seg selv en tvilsom handling. (5) Handlingen fremstår i ytterligere dårlig lys hvis den feilaktige utleggingen av forskningsresultater kan anses som politisk mer fordelaktig for den involverte enn hva en dekkende framstilling av resultatene ville være.

I denne saken er det heller ikke godtgjort fra departementets side at punkt (4) var en ren glipp, i det man ikke har motgått CMI sin påstand om at den premature lanseringen bestod i en pressemelding fra statssekretæren selv.

Både politikeres og forskningens roller i et legitimt demokrati bygger på deres troverdighet omkring presentasjon av forskningsresultater (jf NESH’ retningslinjer § 43). NESH vil derfor oppfordre til høy oppmerksomhet fra politikeres side for betydningen av etterrettelighet når det gjelder bruk av forskningsresultater i politiske kontekster.

På vegne av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora,