Vedrørende klage på rapport fra SINTEF Fiskeri og Havbruk (Saksnr. 2011/99)

Vi viser til henvendelsen fra dere 7. juni 2011. Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) behandlet henvendelsen på møtet 18.-19. september og 10. november. Som opplyst i brev tidligere ble det bestemt at komiteen ville oppnevne en gruppe bestående av to uavhengige sakkyndige og be om å få faglige vurderinger av artikkelen ”Proxy measures of fitness suggest coastal fish farms can act as population sources and not ecological traps for wild gadoid fish”.  På bakgrunn av vurderingene ville komiteen deretter ta stilling til påstandene om brudd på forskningens overordende forpliktelse og god forskningspraksis. I henvendelsen hevdes det for det første, at rapporten har utelatt vesentlige fakta. For det andre, fremholdes det at rapportens hensikt er betenkelig. Det påpekes også at forskerne i etterkant har kommet med påstander i media som underbygger påstandene. NENT bes om å vurdere artikkelen i henhold til Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, med vekt på punktene 2, 6, 8, 10 og 17.    

I forkant av møtet 10. november hadde medlemmene fått tilgang til vurderingene fra de sakkyndige, og saken ble på nytt tatt opp til diskusjon. Vurderingene er vedlagt brevet. Komitémedlem Svein Nordenson erklærte seg inhabil og forlot rommet under behandlingen av saken. 

Sakkyndig (1) påpeker at konklusjonen - at oppdrettsanlegg er gunstig for fiskens vekst og utbredelse - bygger på en usikker antakelse. Forfatterne har trolig har rett i at villfisk under bedre forhold har forbedret gyting sammenlignet med villfisk under dårligere betingelser, og at de dermed er forventet å produsere flere egg. Det er imidlertid problematisk å overføre denne sammenhengen når man diskuterer oppdrettsfisk. Forfatterne, samt sakkyndige og redaktørene burde derfor ha formulert en mer balansert tittel og dessuten nyansert teksten i sin helhet. Det påpekes også datainnsamlingsmetoden til en viss grad utelater dokumentasjon av forskjeller i helsetilstanden mellom villfisk og oppdrettsfisk, og at denne begrensningen burde vært adressert. Dette representerer imidlertid ikke grove brudd på god vitenskapelig praksis, men utgjør snarere en overtolkning av resultatene. Dataene som er brukt for å underbygge konklusjonen er tilgjengelige for leserne, og den rette arenaen for en videre diskusjon av saken bør derfor være i den vitenskapelige litteraturen, ikke i en nasjonal forskningsetisk komité, hevdes det.

Sakkyndig (2) konkluderer med at artikkelen i det store og hele er basert på prinsipper for god forskningspraksis. Metodene som er valgt er adekvate i forhold til hypotesetestingen og relevante referanser er brukt. En hovedinnvending er at presentasjonen av hovedfunnene i sammendraget (Abstract) strekkes lenger enn det data faktisk rapporterer. Det påpekes imidlertid at artikkelen må evalueres i sin helhet, ikke bare på bakgrunn av sammendraget. Konklusjonen i begge vurderingene er at dette ikke dreier seg om grove brudd på god vitenskapelig praksis.   

I Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi punkt 6, påpekes det at det at ”uredelighet innebærer en bevisst vilje til å fordreie virkeligheten”.  Mer bestemt er det uredelig ”å framsette som resultater noe forskeren vet eller burde vite at det ikke er dekning for i data eller teori, eller å unnlate å legge fram viktig ny kunnskap.” I lys av de sakkyndige vurderingene mener komiteen at det ikke er grunnlag for å si at forskerne har gjort seg skyldige i brudd på god forskningspraksis. Komiteen fremholder at det må skilles mellom overtolkning av resultater og bevisst vilje til å fordreie virkeligheten. Basert på vurderingene som er gitt, er det heller ikke grunnlag for å hevde at forskerne har unnlatt å ta hensyn til relevante kilder.

Komiteen mener imidlertid det er grunn til å minne om forskerens ansvar ved forskningsformidling. I Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, punkt 10, fremheves spesielt forskerens plikt til å klargjøre forskningsresultatenes relative sikkerhets- og gyldighetsområde. Selv om også andre grupper (for eksempel journalister) har ansvar for rimelig forskningsformidling, fritar ikke dette forskere for et medansvar for hvordan resultater av forskning brukes og eventuelt utnyttes i ulike sammenhenger (jf Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, punkt 45). Ved formidling i massemedier blir forskningsfunn gjerne forenklet. Slik forenkling trenger ikke å være problematisk, men kan være det dersom for eksempel formidlingen går utover det dataene gir holdepunkter for. Basert på tilgjengelig informasjon, mener komiteen at forskerne her med fordel kunne ha engasjert seg i diskusjoner om rimelig tolkning og forsvarlig bruk av forskningsfunnet for å klargjøre dets sikkerhets- og gyldighetsområde.   

---------------------------------------------------

VEDLEGG:

  Sakkyndig uttalelse 1 (pdf-fil 15 kb)

Sakkyndig uttalelse 2 ( pdf-fil 185 kb)