Etisk vurdering av prosjektet ”Listening to the voices of marginalized children” (Saksnr. 2011/197)

”Listening to the voices of marginalized children” er et MA-prosjekt der studenten ønsker å undersøke hvorvidt man ved hjelp av metoden ”Mosaic approach” kan få innsikt i hvordan barn under syv år opplever å bo på asylmottak. Forskningsspørsmålet lyder: ”Is it possible to construct a better understanding towards how young children experience live [sic] inside an asylum centre using a method such as the ’Mosaic approach’?” (Prosjektbeskrivelsen, s 2.) Metoden inkluderer ulike undersøkelsesformer så som blant annet observasjon, intervju og at barna tar egne bilder.

 NESH diskuterte prosjektet i møte 6. desember 2011. Det var bred enighet i komiteen om at det er meget viktig med forskning på utsatte grupper. Små barn i asylmottak utgjør en utsatt gruppe på mer enn én måte, og det er viktig med forskning på deres velferd og livssituasjon, også med tanke på informerte politiske beslutninger. Samtidig gjør denne gruppens utsatthet det spesielt viktig at forskningen som gjennomføres, er optimal i forhold til de spørsmål man vil ha svar på, og i forhold til hensynet til barna. Skal man forske på denne gruppen, med det ubehag og de risikoer det kan innebære for dem som deltar som informanter, er det avgjørende at tilnærmingen er rettferdiggjort i forhold til gruppen.

 NESH kom i sin diskusjon frem til seks viktige utfordringer som må møtes for at en gjennomføring av prosjektet kan tilrådes som etisk forsvarlig.

 Et grunnleggende problem med det skisserte forskningsopplegget  er at det uthevede forskningsspørsmålet ikke primært angår situasjonen til barn i asylmottak, men utprøvingen av en metode. Problemstillingen og prosjektbeskrivelsen inkluderer ikke klart og uttrykkelig spesifikke spørsmål som angår situasjonen til disse barna spesielt. Senere i beskrivelsen fremkommer mer implisitte spørsmål om barnas situasjon.

1. Forskning på små barn ved asylmottak byr på store forskningsetiske utfordringer, blant annet fordi denne gruppen barn og deres foreldre befinner seg i en meget presset livssituasjon. Foreldrene må i de aller fleste tilfeller forventes å ha et sterkt ønske om å forbli i Norge. Det vil i mange tilfeller være vanskelig, kanskje umulig, å få entydig formidlet til foreldrene at forskeren ikke har noen innflytelse på myndighetenes beslutning om eventuelt varig opphold i landet. Barn under syv år kan normalt slett ikke forventes å begripe forskjellen mellom de to rollene. Det kan heller ikke utelukkes at noen av foreldrene i sin pressede situasjon vil anse det som nødvendig å påvirke barnet til å delta, kanskje også til å delta på en viss måte. Til sammen kan dette skape en kompleks og sterk opplevelse av press for de involverte. I så fall vil prinsippet om at all deltakelse i forskning er frivillig, bli utfordret. For å kunne rettferdiggjøre slike risikoer, burde den angjeldende forskningen være rettet mot viktige spørsmål som man ikke kan besvare på andre vis.
2. De etiske utfordringene ved den aktuelle type forskning tilsier at den bør utføres av forskere med spisskompetanse på forskning i liknende miljøer, eller i hvert fall med slik ekspertise sentralt og aktivt involvert i alle prosjektets faser. I prosjektskissen er det ikke en erfaren forsker innen feltet som skal utføre prosjektet, men en MA-student. Selv den ypperste MA-student vil kunne støte på enorme utfordringer i et slikt prosjekt, og selv den fremste forsker bør legge opp til å utføre et slikt prosjekt i samarbeid med andre ressursinstanser, bl a med tanke på uforutsette eventualiteter. Henvisningen til NESH i prosjektbeskrivelsen som ressursinstans i tilfelle uforutsette utfordringer (s 4) er ikke supplert med henvisning til andre ressursinstanser. Dette indikerer at ingen andre instanser er involvert med tanke på denne funksjonen. Her må det også tydelig fremheves at en slik funksjon heller ikke tilsvarer NESH sitt mandat eller ressurser.
3. Et konkret problem i forskningsdesignet er at det legges opp til kun å informere foreldrene om forskningsprosjektet. I utgangspunktet vil etisk forsvarlig forskning innebære ikke bare informasjon, men å sikre et fritt informert samtykke. Kun å tilby informasjon vil også være lovstridig, idet man plikter ikke bare å informere, men å innhente foreldres/foresattes samtykke ved forskning på barn under 16 år. En tilstøtende utfordring er at det legges opp til at man skal opptre i to forskjellige roller, først som frivillig arbeidende og dernest som utfører av et forskningsprosjekt. Denne sammenblandingen av roller vil kunne bidra til å gjøre det vanskeligere å skille mellom informasjon innhentet som forskning, innen rammene satt av et samtykke, og annen informasjon man blir delaktig i.
4. En egen utfordring har å gjøre med språkbarrierer. Den verbale delen av interaksjonen med enkelte av barna vil trolig måtte foregå med tolk, uten at de vanskeligheter eller den mulige reduksjon i forskningsutbytte som dette må forventes å medføre, er eksplisert i prosjektbeskrivelsen.
5. Når det gjelder datasikkerhet i forhold til informasjon som kan vise seg å være uhyre sensitiv, er heller ikke løsningen med en USB-pinne å anbefale. USB-pinner flyttes og mistes atskillig enklere enn stasjonære harddisker.

Å bevare fokus på små barn i asylmottak vil fordre en relativt krevende omforming av dette prosjektets design. NESH sin anbefaling er at en eventuell gjennomføring av en versjon av dette MA-prosjektet som er revidert i tråd med innspillene over, grundig forankres i fagmiljøer med særskilt kunnskap om forskning på flyktninger/asylsøkere eller tilsvarende grupper. Gitt forskningsspørsmålet, presentasjonen av forskningsdesignet og de spesielle utfordringene forbundet med forsvarlig forskning på små barn i asylmottak, konkluderte komiteen med alternativt å anbefale at man anvender metoden på en mindre utsatt gruppe, hvor risikoene og det opplevde presset er langt mindre. Komiteen ønsket også å understreke at det er prisverdig at dagens studenter, fremtidens forskere, ønsker å gi seg i kast med viktig forskning på utsatte grupper, og at det er veiledere som har primæransvaret for at prosjektenes forskningsdesign forener spørsmål, metode og forskningsobjekt på en forskningsetisk og juridisk forsvarlig måte.