Uttalelse om forskning på klinisk opplæring ved profesjonsstudiet i psykologi

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) er et rådgivende organ, som arbeider for å fremme god og etisk forsvarlig forskning. NESH er en del av forvaltningsorganet De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK), og medlemmene er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet (KD) etter innstilling fra Forskningsrådet. Komiteen er faglig uavhengig og avgjør selv hvilke saker komiteen tar opp til behandling. En uttalelse fra NESH er rådgivende og kan være utgangspunkt for videre refleksjon og eventuelle endringer i praksis. Forskere og forskningsinstitusjoner har et selvstendig ansvar for å sikre at forskningen de utfører, er god og etisk forsvarlig.

NESH mottok 27. februar 2025 en henvendelse fra Signe Hjelden Stige, professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB), om et prosjekt som vil studere utviklingen av terapeutiske ferdigheter på profesjonsstudiet i psykologi. Prosjektet vil inkludere fulle kohorter av studenter uten å innhente samtykke. Henvender er klar over at dette bryter med grunnleggende forskningsetiske prinsipper, men hevder samtidig at det er liten risiko og at studien vil være relevant for kvalitetssikring av utdanningen. NESH behandlet saken på møte 14. mars 2025.

Bakgrunn

Formålet med forskningsprosjektet «Interpersonal skills development through a 6-year training program in clinical psychology» er å skaffe ny kunnskap om effekten av utdanning for utvikling av sentrale kliniske ferdigheter. Det er viktig for å sikre kvaliteten på utdanningen og for at pasienter skal få god behandling og hjelp. Forskerteamet omfatter ansatte ved de psykologiske instituttene ved UiB, Universitetet i Oslo (UiO), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og New York University Shanghai, i tillegg til samarbeidspartnere ved universitetene i Lund, Gøteborg, Linkøping og ved Linneus universitet.

Prosjektet vil omfatte alle studenter fra flere kull av profesjonsstudenter (prospektiv kohortstudie) uten samtykke og mulighet til å trekke seg. Data er hentet fra ferdighetsbaserte arbeidskrav og svar på standardiserte mål i tilknytning til klinisk ferdighetstrening. I tillegg skal det innhentes refleksjonsnotat om egenutvikling, som en del av forskningsprosjektet, da basert på samtykke. Det skal også være en kontrollgruppe bestående av psykologistudenter på bachelor- og masternivå, som ikke fortsetter på profesjonsstudiet. Også her vil det innhentes samtykke. Pasientene som er inkludert i kvalitetsregisteret har allerede gitt bredt samtykke til kvalitetsstudier og helsetjenesteforskning, forklarer henvender i den forskningsetiske egenevalueringen til NESH.

Det sentrale forskningsetiske spørsmålet er avveiningen av prinsippet om informert samtykke til deltakelse i forskning, opp mot samfunnets behov for kunnskap og virksomhetens plikt til kvalitetssikring og prinsippet om offentlig forvaltning. «Studentane vil få informasjon om prosjektet […] men vil ikke kunne nekte behandling av personopplysninger eller samtykke til deltaking», skriver henvender:

Dette bryt klart med eit av dei tydelegaste forskingsetiske prinsippa – informert samtykke. Vår vurdering er at det er høg risiko for at nokre studentar vil oppleve dette som ein ulempe. Vi meiner likevel at vi har funne måtar å gjere dette på som gjer at avveiinga av denne ulempa opp mot samfunnets behov for kunnskap om effekten av klinisk opplæring og plikta til kvalitetssikring av eiga virksomhet gjer det forsvarleg å gjennomføre prosjektet som skissert – og at studentane derfor ikkje vil bli utsett for urimeleg belastning. (Henvender til NESH)

Prosjektet har allerede gjennomført en data protection impact assessment (DPIA) i samråd med personvernansvarlig ved UiB. Prosjektet har også vært sendt til en Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), men ble avvist på formelt grunnlag fordi formålet med prosjektet ikke er helseforskning (ref. 826636). Behandlingen av personopplysninger og pasientdata fra kvalitetsregisteret blir ivaretatt av prosjektleder og databehandlere ved klinikk i Bergen og i Oslo.

Forskningsetiske vurderinger

NESH has gjort en forskningsetisk vurdering av prosjektet med utgangspunkt i Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH 2023, revidert utgave). NESH legger til grunn av prosjektet virker godt og gjennomtenkt med en bevisst holdning til forskningsetiske utfordringer. NESH deler også oppfatningen at prosjektet som sådan ikke innebærer noen stor risiko for deltakerne.

Utfordringen er snarere at den planlagte gjennomføringen, uten innhenting av samtykke fra studentene, vil være den største kilden til mulig ubehag. Hva hvis studentene ikke ønsker, eller faktisk nekter, å delta? Hva kan det ha å si for tilliten til forskningen dersom studentene opplever dette som tvang? Koplingen av utdanning og forskning kan også skape uklarhet. Hvordan kan studentene vite at forskningen på deres presentasjoner faktisk ikke koples til vurderingen av deres studier? Kan dette i neste omgang påvirke hvordan de møter pasientene i den kliniske praksisen?

NESH mener at det i utgangspunktet bør innhentes samtykke fra studentene som deltar i studien (NESH 2023, punkt 16). NESH mener samtidig at det kan være forsvarlig å gjennomføre prosjektet uten samtykke, men da må det begrunnes bedre i forskningsetisk forstand. Forskningsetisk sett er det for eksempel ikke tungtveiende at institusjonene juridisk sett har lov med henvisning til plikten om kvalitetssikring i universitets- og høgskoleloven. Prosjektet må uansett være forsvarlig i forskningsetisk forstand.

NESH retningslinjer åpner for unntak fra kravet om samtykke, for eksempel ved forskning på «bruk og gjenbruk av anonymiserte forsknings- og registerdata» (NESH 2023, punkt 16):

Fire faktorer er spesielt relevante for å vurdere om etisk samtykke er nødvendig: ytringens offentlighet og kontekst, informasjonens sensitivitet, de berørtes sårbarhet og forskningens konsekvenser. I vurderingen kan det også være aktuelt å trekke inn momenter som inngår i begrepene «forventet offentlighet» og «kontekstuell integritet». (NESH 2023, punkt 16)

Det kan altså være forsvarlig å fravike kravet fra samtykke i situasjoner som er åpne og avklarte, og hvor det er liten risiko for urimelige belastninger. I slike tilfeller ligger det uansett et stort ansvar på forskerne:

Ved unntak fra ansvaret for å få etisk samtykke må forskere uansett være aktsomme, respektere menneskeverdet og ivareta personlig integritet, sikkerhet og velferd (se også punkt 15. Ansvaret for å informere). Forskere må kunne begrunne sine valg og vurderinger, for eksempel ved å vise til forskningens verdi og mangel på alternative metoder. (NESH 2023, punkt 16)

NESH mener altså at det er mulig å argumentere for at dette prosjektet kan gjennomføres uten samtykke, men at forskerne bør være tydeligere på den forskningsetiske begrunnelsen.

Behandlingen av personopplysninger og pasientdata må uansett være forsvarlig. NESH legger til grunn at behandlingen av personopplysninger er tilstrekkelig ivaretatt gjennom DPIA ved UiB, men vil samtidig bemerke at institusjonens ansvar bør ivaretas også i en bredere forstand. Slik designet er lagt opp, skal ansatte ved Psykologisk institutt forske på data fra studenter innsamlet i forbindelse med opplæring ved samme institusjon. Det kan innebære en rolleblanding, og de involverte forskerne bør være åpne på eventuelle rolle- eller interessekonflikter. Det bør også fremgå eksplisitt at institusjonen stiller seg bak prosjektet, utover selve prosjektgruppen (jf. forskningsetikkloven § 5).

Konklusjon 

NESH mener at det i utgangspunktet bør innhentes samtykke fra studentene som deltar i studien. NESH mener samtidig at det kan være forsvarlig å gjennomføre prosjektet uten samtykke, men det må begrunnes bedre i forskningsetisk forstand. NESH mener også at prosjektet må være tydelig på eventuelle rolle- eller interessekonflikter og at institusjonens ansvar må være tydelig ivaretatt.

Med vennlig hilsen,

Heidi Østbø Haugen                                      Vidar Enebakk

Komitéleder, NESH                                      Sekretariatsleder, NESH