Uttalelse om forskningsprosjekt ved Politihøgskolen (Saksnr. 2014/158)

Henvender er førsteamanuensis ved Politihøgskolen i Oslo og ønsker en generell uttalelse om prosjektet ”Erfaringslæring og refleksjon i politiutdanning og trening: Utforskning av metoder for å stimulere reflektiv praksis”, som etter planen skal gjennomføres i perioden 15.09.2014 – 31.12.2017. Prosjektet vil studere og evaluere forskjellige metoder som fremmer ”reflektiv praksis” hos politistudenter på bachelor- og instruktørnivå blant annet ved bruk av digital video. Opptak skjer ved hjelp av hjelmmonterte videokamera (Sub-Cam, subjective camera) som filmer situasjoner i førstepersons perspektiv (FPP, first-person perspective), med påfølgende refleksjon basert på ”subjective evidence-based ethnography”. Formålet er å stimulere refleksjon i erfaringslæring innenfor politiutdanningen og bidra til bedre stresshåndtering og beslutningstaking i praktisk politiarbeid. Prosjektet har imidlertid nylig etablert et samarbeid med kolleger ved London School of Economics (LSE), som skal gjøre liknende studier med samme utstyr, riktig nok i en annen og industriell sammenheng, og dette samarbeidet reiser flere forskningsetiske spørsmål.

Vurdering

I diskusjonen og vurderingen henviser komiteen til Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (NESH 2005) med løpende referanser til bestemte punkter. Vurderingen til NESH tar forbehold om at NSD faktisk godkjenner opplegget databehandling, lagring og oppbevaring. Det oversendte materialet er imidlertid så mangelfullt (for eksempel mangler opprinnelig meldeskjema til NSD nr. 36539), at det ikke er mulig for NESH å gi noe annet enn en ganske generell uttalelse.

Når det gjelder generelle forskningsetiske avveininger, er prosjektlederen oppmerksom på mange potensielle utfordringer og har allerede foreslått modifiseringer for å unngå dem. Dette gjelder blant annet kravet om respekt for integritet, frihet, og medbestemmelse (jf. NESH Retningslinjer, punkt 6); krav om informert og fritt samtykke (jf. NESH Retningslinjer, punkt 9); krav til lagring og sikring av personopplysninger (jf. NESH Retningslinjer, punkt 16); hans egen dobbeltrolle som både lærer og forsker (jf. NESH Retningslinjer, punkt 33), samt bruken av politiinstruktører for å hjelpe til med å rekruttere informantene.

Samtidig er flere spørsmål uklare for NESH: Beskrivelsen av sammenhengen mellom Fase 1 og Fase 2 i prosjektet er utydelig. Det er for eksempel uklart når i prosessen det er snakk om første- og tredjeårsstudenter. Hvilke konsekvenser vil det få for undervisningen til studenter som ikke ønsker i delta i prosjektet, all den tid prosjektet inngår som del av undervisningen? Skal øvelsene som filmes utelukkende være simulerte situasjoner, eller skal det også filmes på andre arenaer hvor hensynet til tredjepart blir relevant (jf. NESH Retningslinjer, punkt 11) – jf. opprinnelig prosjektbeskrivelse hvor det i appendikset blir oppgitt planer om å filme på Majorstuen stasjon?

NESH vil også poengtere at bruken av biometriske data, for eksempel kortisolnivå fra spyttprøver som indikator på stress, reiser ytterligere spørsmål som ikke er tilstrekkelig behandlet i det forelagte materialet. Innsamlingen av personopplysninger fra medisinske tester er heller ikke oppgitt i meldeskjema til NSD, punkt 8. Bruk, oppbevaring og destruksjon av dette materialet må være tydelig beskrevet også i forespørsel om samtykke fra deltakerne i forskningsprosjektet.

Videre er samarbeidet med LSE ganske nytt, og dokumentene som ligger ved søknaden synes ikke å være tilstrekkelig samstemte ennå. Dette bør nok rettes på, også i forhold til informasjon overfor studentene som skal delta. Det er uklart hvilke data som faktisk skal deles og om deltakerne i studien er tilstrekkelig informert om mulig gjenbruk (jf. NESH Retningslinjer, punkt 15). Det er også uklart om formålet ved prosjektet ved LSE er rettet mot produktutvikling og kommersiell aktivitet, noe som også må være tydelig for studentene før de forespørres om å delta i prosjektet.

En grundigere behandling av forskningsetiske aspekter ved prosjektet er vanskelig fordi beskrivelsen av prosjektet er oppdelt, sprikende og usammenhengende. NESH håper likevel at uttalelsen vil være nyttig i det videre arbeidet med prosjektet.

På vegne av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora,

Bjørn Hvinden
Komitéleder

Vidar Enebakk
Sekretariatsleder