Hopp til hovedinnhold

Referat fra møte i Skjelettutvalget 17. mars 2020

Sted: Digitalt
Tid: 10 – 12

Til stede: Asgeir Svestad, Marianne Hem Eriksen, Torgeir Sørensen, Elin Rose Myrvold, Jens Rytter, Sean D. Denham, Therese Robertsen Almaas, Nils Anfinset
Fra sekretariatet: Lene Os Johannessen
Forfall: Kjetil Fretheim, Siri Forsmo, Tone Druglitrø

1. Konstituering av møtet

Dagsorden og innkalling ble godkjent.

Ingen meldte seg inhabile i vurdering av saker.

Ingen saker ble meldt til eventuelt.

2. Beslutning: Opptak av møtet?

Lene forespurte utvalget om tillatelse til å ta opp møtet på lydfil dersom det blir nødvendig for å kunne ta godt nok referat. Opptak vil kun lagres lokalt, ikke i sky, og slettes med det samme referat er ferdigstilt (ca. en uke etter møtet). Utvalget samtykket.

3. Runde rundt bordet og velkommen til nye medlemmer

Utvalget har fire nye medlemmer (Asgeir, Marianne, Tone og Torgeir), som ble ønsket velkomne. Alle medlemmene presenterte seg på en introduksjonsrunde rundt bordet.

4. Intro til De nasjonale forskningsetiske komiteene og Skjelettutvalget

Nils og Lene presenterte De forskningsetiske komitéene, Skjelettutvalget og utvalgets arbeidsform- og innhold.

5. Henvendelse fra Norsk Teknisk Museum / Nasjonalt Medisinsk Museum i forbindelse med prosjektet «Investigating complex biographies of human remains: The case of “Maren i myra” (vår ref.: saksnr. 2020/43)

Elin la frem saken og utvalget diskuterte henvendelsen. Utvalget mener at prosjektet er interessant og godt fundert med stort potensiale til å fremskaffe ny kunnskap. Samtidig er det noen aspekter ved henvendelsen hvor utvalget har behov for mer informasjon, før det kan gi en uttalelse med kvalifiserte råd om forskningsetikken i prosjektet.

Forskningsetikk er utgangspunktet for utvalgets vurderinger, og utvalget legger til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger og Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Punktene det refereres til under er fra Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger.

Utvalget ønsker at prosjektet sender mer informasjon om:

  1. Detaljer rundt prøvemateriale: Det er ønskelig at utvalget får presisert hvor mange destruktive prøver som skal tas og i hvilket omfang (mengde). Det bør også presiseres hvilke tenner man skal ta prøver av, og hvor som mange gjenstår etter prøvetaking, bl.a. for å sikre etterprøvbarhet, respekt for materialets sjeldenhet (jfr. pkt. 5.) og respekt for andre forskere (pkt. 7).
  2. Konsekvenser dersom DNA-analysen fører til identifikasjon av individet: Hvordan vil resultatene publiseres? Skal de publiseres åpent tilgjengelig (OA) for alle, eller planlegges det restriksjoner for noen av resultatene? Prinsipielt mener utvalget at publisering open access er å foretrekke og det bør oppmuntres til dette der det er mulig.. Samtidig ligger det noen etiske utfordringer i tilgjengeliggjøring av DNA fra en identifisert person. Her kan nevnes hensyn både til avdøde og spørsmål om hvilke rettigheter de døde har; til den informasjonen som tilgjengeliggjøres med DNA-analyse og til muligheten for å kunne trekke informasjonen fra å være offentlig tilgjengelig (jf. pkt. 1. Respekt for avdøde), og knyttet til hensyn til etterkommere (jf. pkt. 2. Respekt for etterkommere).
  3. Funnomstendighetene og dateringen av individet: Det går ikke klart frem på hvilken måte individet er datert, annet enn at det er antatt at hun var en av ofrene for koleraepidemien i Oslo rundt 1850. Det savnes en mer inngående diskusjon av premissene for denne dateringen, og hvorvidt det er sannsynlig at dateringen er riktig eller ikke. Det er ikke sikkert at en C14-datering på et så ungt individ vil kunne bidra til mer klarhet rundt levningenes alder, men det bør redegjøres for årsaken til at det ikke legges opp til en C14-datering. Jf. pkt. 8. Hensyn til funnkontekst og proveniens.
  4. Refleksjoner rundt bruken av navnet «Maren i myra»: Som dere beskriver godt i henvendelsen, har dette individet en lang historikk med svært lite respektfull behandling, både av enkeltpersoner og av institusjoner. Utvalget mener at det å fortsette å kalle individet for «Maren i myra» kan være en måte å opprettholde tradisjonen for dehumaniseringen og sensasjonaliseringen av levningene. Jf. pkt. 1. Respekt for avdøde.
     

Som en faglig kommentar og oppfordring, og ikke som et spesifikt råd til forskningsetikken i prosjektet, ønsker utvalget å legge til: Det er positivt at prosjektet har ambisjon om å bidra til teoretisk og metodisk utvikling innen et tverrfaglig felt av humanistiske og naturvitenskapelige fag. Basert på sammensetningen av prosjektgruppe og litteraturliste har prosjektet, slik det beskrives, sitt tyngdepunkt i naturvitenskapelig fagtradisjon og en noe lettere forankring innen humanistisk fagtradisjon. Dette innebærer at prosjektet har en skjevhet som vil kunne få konsekvenser for prosjektets kvalitet og sannsynligheten for at prosjektet slik det er beskrevet, vil føre til den kunnskapsgevinst det legges opp til. Det oppfordres derfor til å trekke humanistisk fagtradisjon tydeligere inn i prosjektet.

Utvalget vil ferdigbehandle henvendelsen fortløpende når vi har mottatt informasjonen som etterspørres i pkt. 1-4 over.

I forbindelse med behandling av henvendelsen fra Teknisk museum foreslo Marianne at det lages en veiledning til forskere om hvilken informasjon, detaljeringsnivå o.l. det er nødvendig at sendes inn ved en henvendelse til utvalget. Skjemaet forskerne benytter når de henvender seg om et forskningsprosjekt inneholder veiledning til innsending av informasjon. Det er imidlertid behov for utbedringer av skjemaet. Utvalget støtter forslaget. Lene starter arbeidet med revidering av skjemaet ved å nedsette en arbeidsgruppe som utarbeider utkast til ny veiledning.

6. Eventuelt

Lene informerte om at det ikke ble gjort opptak av møtet.