Referat fra møte i Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning ved bruk av menneskelige levninger 19. januer 2011

Sted: Leangkollen hotell i Asker, klokken 10:00-15.00 (inkludert lunsj)
Til stede: Ingegerd Holand, Anne Karin Hufthammer, Oddbjørn Sørmoen
Meldt frafall: Dag Bruusgaard, Marit Anne Hauan, Jon Kyllingstad, Patricia Ann Melsom, Ingrid Sommerseth
Fra sekretariatet: Lise Ekern, Hallvard Fossheim

Konstituering av møtet. Godkjenning av innkalling og dagsorden. Vurdering av habilitet. Saker til Eventuelt.

Sak 01/11 Orientering fra sekretariatet

Fossheim orienterte om pågående tiltak.
1. Pga vakanseperioden i desember, har Fossheim ferdigstilet brevene vedtatt på forrige møte etter sin tiltredelse i januar.
2. Realiseringen av et antologiprosjekt etter More Than Just Bones-konferansen er i gang. Alle forfattere er kontaktet angående frister, tre tekster er levert i førsteutkast og en tekst er sendt til forfatter med korrektur og redaksjonelle innspill.
3. En epost fra Agnieszka Tomaszewska besvares med informasjon om utvalgets mandat og muligheten til å kontakte oss igjen.
4. Utvalgets mandat justeres slik at også utstillinger som involverer menneskelige skjelettdeler eller levninger inkluderes, mens visse former for katalogisering som nå listes i mandatteksten utgår. Etter avgjørelse i utvalget sendes forslaget til NESH.
5. Utvalgets situasjon mht lekrepresentasjon avklares endelig.
6. Utvikling av forskningsetiske retningslinjer systematiseres ved å definere dem som endringer av og tillegg til NESH-retningslinjene.
7. Arbeidet med å finne en representativ og informert part fra et islamsk miljø som kan legge frem for utvalget om muslimsk syn på behandling av døde legemer i forskning og mer generelt, videreføres ved kontakt med universitets- og kirkelige miljøer etter fornyet henvendelse til Islamsk råd Norge.

Sak 02/11 Henvendelse fra Norsk teknisk museum [ref 2010/256]

Hufthammer orienterte.
Komiteen mottok en henvendelse (epost av 13/12 2010) fra konservator Marie Skoie ved Norsk teknisk museum, angående deres kommende utstilling ”Mind Gap” om hjernen og hjerneforskning. Utvalget diskuterte saken og kom frem til at følgende momenter er blant de sentrale når det gjelder utstillingens etiske dimensjoner.

Det er vesentlig at det materialet som skal utstilles, ikke har etisk eller juridisk tvilsom proveniens. Tvilsom proveniens vil inkludere tyveri, lyssky byttehandel og oppgraving av graver der etterkommere er kjent men ikke spurt om samtykke.
Tilsvarende er det problematisk om man ønsker å inkludere nyere materiale i utstillingen. I denne sammenhengen vil materiale fra 1850-tallet kunne regnes som nyere, idet det her ikke er urealistisk å tenke seg at person eller etterkommere kan identifiseres.

Skoie meddeler at også hodeskaller skal utstilles. Kraniet har en spesielt kraftig symbolverdi blant menneskelige levninger, og har i en forsknings- og formidlingssammenheng for eksempel historiske assosiasjoner til den fysiske antropologis raseteoretisk grunnede skallemålinger. Både når det gjelder eventuelle hodeskaller som skal utstilles og andre menneskelige levninger, er det helt vesentlig at sammenheng og presentasjonsmåte oppviser takt og respekt for det menneskelige subjektet, og ikke virker i retning av objektivering eller ”billige grøss” for publikum. Dette blir selvsagt ikke mindre viktig av at en meget anerkjent scenograf skal stå for utstillingens design.

Det finnes en rekke utstillings- og formidlingsprosjekter som tar opp tilsvarende temaer som denne utstillingen. For noen år siden var vandreutstillingen ”Hjernen” en av de mest besøkte, både nasjonalt og internasjonalt. Om det ikke er gjort allerede, er det å anbefale at utstillerne bak ”Mind Gap” undersøker om det eksisterer noen etiske evaluering eller betraktninger omkring for eksempel publikums reaksjoner på denne eller liknende utstillinger.
Utvalget forutsetter i sin vurdering at materialet i museets samlinger er biodatabaseregistrert.

Vedtak: Fossheim lager utkast til svarbrev der disse momentene tas med.

Sak 03/11 Henvendelse fra Elise Naumann [ref 2068/68]

Fossheim orienterte.
Utvalget har mottatt en henvendelse fra Elise Naumann (epost, brev og skjema av 7. desember 2010). Epost og skjema angår en utvidelse av materialet hun ønsker å benytte seg av i sitt PhD-prosjekt ”Dobbeltgraver—Et unikt innblikk i sosiale relasjoner, belyst gjennom isotopanalyser av skjelettmateriale fra jernalder”, et prosjekt utvalget tidligere har tatt opp og respondert på (jf sak 02/10 for beskrivelse av dette prosjektet). Det materialet Naumann nå ønsker å inkludere, er fire individer fra trippelgrav med et sekundært fjerde individ, kjent som Tommeidgraven.

Naumann ønsker å ta prøver fra knokler, tanndentin og tannemalje for å måle isotopverdier for karbon, nitrogen, svovel, oksygen og strontium. Verdiene som måles, kan gi informasjon om forholdet marin/terrestriell føde, om forholdet animalsk/vegetabilsk føde innen den terrestrielle føden, og om geografisk tilhørighet både i tidlig og senere livsfaser.

Det fremgår ikke av den inkluderte dokumentasjonen om alle skjelettene i Tommeidgraven har tilstrekkelig antall tenner til at prøvetakingen av tanndentin ikke vil medføre at materialet ikke bare brukes, men brukes opp. Med tanke på fremtidig forskning, som kan ha andre forskningsspørsmål og ikke minst metoder som ennå ikke er utviklet, er dette et vesentlig hensyn. Selv om både teknikk og teknologi som benyttes er optimal ut fra dagens standard, ville det være tvilsom praksis ikke å etterlate materiale til fremtidig forskning, gitt dette funnets spesielle betydning. Utvalget fremholder det derfor som viktig og prisverdig at Naumann understreker at prøver av en tann kun vil utføres på de skjeletter hvor minst tre tenner er bevart.

Den angjeldende trippelgraven er en svært sjelden forhistorisk grav i norsk sammenheng. Dette gjør materialet særdeles verdifullt for forskningen. Denne spesielle situasjonen gjør det maktpåliggende å sikre at prøvetaking og analyse gjennomføres med ekstrem presisjon og en særdeles høy grad av faglig og håndverksmessig dyktighet. Utvalget anbefaler derfor at personer med en høy grad av faglig spisskompetanse (eksempelvis Naumanns biveileder Douglas Price) aktivt deltar i alle de kritiske fasene av prøvetaking og analyse av dette materialet.

Utvalget legger til grunn for sin diskusjon at den samlingsansvarlige har gått god for prøvetakingen og selv er til stede idet den finner sted.

Vedtak: Fossheim lager utkast til svarbrev der disse momentene tas med.

Sak 04/11 Levninger i kirkemurer

Hufthammer orienterte.
Ved mange av landets kirker og kirkegårder finnes små esker i kirkemurer, i graver og i kirkebygg. Eskene stammer fra perioden 1600-tall, muligens også middelalder, til tidlig 1900-tall. Mange av dem inneholder eller har inneholdt aborterte fostre. Skikken henger sammen med at kirken ikke ville la aborterte fostre bli gravlagt kirkelig. Den mer eller mindre hemmelige plasseringen av fostrene på kirkeområdet er etter alt å dømme intendert som en tilnærming til en offisiell begravelse. Ved siden av hovedmotivasjonen, sorg og omtanke for det Olav Bø kaller ”menneskjeemnet”, har trolig i enkelte tilfeller også en viss frykt for de dødes makt spilt inn.

I utvalgets diskusjon ble det påpekt at ett rimelig perspektiv på disse eskene er at de faller i den brede og tallrike kategorien av juridisk ubeskyttede graver, som innbefatter flertallet av etter-reformatoriske eldre graver.

Et spørsmål som også ble reist, er om disse eskene bør få noen form for beskyttelse, og i så fall hvilken form for beskyttelse som kunne komme på tale. Det kan vises til både respekt for de menneskene det gjelder og hensyn til materialets historiske verdi når det gjelder spørsmålet om beskyttelse av levningene og eskene. Samtidig er det også slik at disse to hensynene i dette tilfellet ikke uten videre taler i samme retning. En bevaring med tanke på forskning vil samtidig kunne innebære at man flytter eskene til andre steder, og en annen kontekst, enn det er rimelig å anta at de involverte den gangen ønsket eller hadde sett for seg.

Nok en relevant dimensjon ved denne saken er at blest omkring dem vil kunne føre til tilfeller av hærverk mot eskene.

Om det skulle eksistere noen steder i Norge hvor det ikke allerede er tilfellet at kirkepersonalet kjenner saken og dens etiske aspekter, er det ønskelig at kirken gjør dem oppmerksomme på den.

Vedtak: Sørmoen og Hufthammer kontakter forskere ved forskjellige relevante institusjoner for i noen grad å kartlegge omfanget av og forholdene til slike esker i Norge i dag, samt litteratur om emnet. Saken gjenopptas på neste møte.

Sak 05/11 Maltakonvensjonen

Holand orienterte.
Maltakonvensjonen, utarbeidet av Europarådet og ratifisert av Norge, gir noen grad av beskyttelse til kulturminner som ellers ikke har beskyttelse. Når det gjelder menneskelige levninger, innbefattet skjeletter og skjelettdeler, er det spesielt etter-reformatoriske graver som er i denne klassen. Maltakonvensjonen knesetter at den europeiske kulturarven er truet, og at det er viktig at den beskyttes. Imidlertid er Maltakonvensjonen helt generell i sin beskrivelse av arkeologisk materiale, og nevner ikke på noe punkt menneskelige levninger spesifikt. Ratifisering av en konvensjon gjør den heller ikke effektivt bindende om punktene ikke er nedfelt i det aktuelle landets lovverk. I norsk sammenheng er det kulturminneloven som primært dekker de relevante tilfellene, selv om dens historiske avkuttingspunkt er allerede ved Reformasjonen.

Andre konvensjoner som mer eller mindre overlapper med Malta-konvensjonen og som kan være relevante for utvalget, er konvensjonen om kulturbeskyttelse i krig, Faro-konvensjonen om kulturminneforvaltning, ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter, Stockholm-erklæringen om det menneskelige miljø, Vermillion-enigheten om menneskelige levninger, Tamaki Makau-rau-enigheten om utstilling av levninger og sakrale gjenstander og WAC (World Archaeological Congress) sine erklæringer og skrifter om arkeologers etiske ansvar overfor urbefolkninger.

Vedtak: Holand gjennomgår de forskjellige dokumentene og finner hvilken erklæring eller konvensjon som skal presenteres på neste møte.

Sak 06/11 Eventuelt

1. (Hufthammer) Det eksisterer en rekke hovedfags-, MA- og doktorgradsavhandlinger om klassifisering av og forskning på menneskelige levninger; disse burde kartlegges. Beslutning: Utvalgets medlemmer kartlegger hva som fins av slikt materiale ved egen institusjon.
2. (Hufthammer) En internasjonal vandreutstilling om mumier er på trappene. Beslutning: Hufthammer finner ut mer om utstillingen, og orienterer utvalget per epost eller på neste møte.
3. (Ekern) Forskningsetiske komiteer planlegger et åpent møte innen to måneder om kontraktene for oppdragsforskning og for konsulentoppdrag. Medlemmer oppfordres til å komme med innspill mht innleggsholdere.

Dato for neste møte, senest en gang i mai/juni, besluttes per epost.