Hopp til hovedinnhold

Referat fra møte i Skjelettutvalget 30. november, 2021

Møte i Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) 30. november, 2021. På agendaen sto blant annet møte med Kulturhistorisk museum i Oslo (KHM), erfaringer etter repatrieringsseminar og planlegging av aktiviteter for 2022.

Konstituering av møtet

Innkalling ble godkjent

Habilitetsvurderinger ikke relevant

Ingen saker til Eventuelt

Orienteringer fra sekretariatet og utvalgsmedlemmer

Utvalgsmedlemmene oppdaterte hverandre om relevante saker og/eller utvikling:

Tone orienterte om at NENT vil gi høringsinnspill til Skjelettutvalgets veileder.

Jens orienterte om at det pågår diskusjoner mellom Riksantikvaren og NIKU om at Universitetsmuseene har forskjellige inntakskrav for skjelettmateriale som NIKU skal innlevere fra utgravninger (forvaltningsgravninger).

Sean orienterte om at Stavanger museum har tatt ned et skjelett fra en eldre utstilling. Skjelettet har ukjent identitet og opphav og er ikke del av en forskningssamling. Det vurderes hvordan skjelettet skal håndteres videre – gjenbegraving eller destruksjon.

Orienteringer fra sekretariatet

Lene orienterte om ny organisatorisk tilknytning i FEK for Skjelettutvalget.

NESH vedtok i møte 24.11.2020 å initiere dialog med FEK om rutiner for organisering av Skjelettutvalget før ny oppnevning i 2021 (jf. pkt. 6 i referat fra NESH møte 24.11.2020).

Direktør i FEK nedsatte en arbeidsgruppe bestående av leder for Skjelettutvalget, Nils Anfinset, sekretariatsleder for NESH, Vidar Enebakk og sekretær for Skjelettutvalget, Lene Os Johannessen, til å lage et notat om plassering og organisering av Skjelettutvalget.

I løpet av våren 2021 utarbeidet arbeidsgruppa en oversikt over historikk for Skjelettutvalget og forslag til ny organisatorisk plassering av utvalget i FEK. Utkast til notat ble drøftet med faglederne i FEK og med direktør.

Arbeidsgruppa argumenterte for at dagens organisering, hvor Skjelettutvalget er et underutvalg under NESH, ikke er hensiktsmessig av hensyn til:

1) Tverrfaglighet: Utvalget har i dag representanter fra de tre nasjonale komiteene (NEM, NENT, NESH), og utvalgets arbeid er tverr-/flerfaglig. Derfor er det faglig sett ingen grunn til at Skjelettutvalget skal være et underutvalg under NESH. Tvert imot kan en forankring i NESH bli oppfattet som en begrensning av utvalgets faglige rolle og legitimitet.

2) Utøvelse av faglig arbeid: Utvalget operer faglig uavhengig av NESH i sitt arbeid. NESH har ingen myndighet eller mulighet til å påvirke det faglige arbeidet i utvalget. Derfor er det misvisende å fremstille utvalget som et underutvalg under NESH.

3) Økonomisk og administrativt: Skjelettutvalget er økonomisk og administrativt direkte underlagt FEK og NESH har ingen påvirkning på budsjett og administrasjon for utvalget. Derfor er det misvisende å fremstille utvalget som et underutvalg under NESH.

4) Mandat og oppnevning: Det er uklarheter knyttet til NESHs rolle i å gi mandat og oppnevne medlemmer til utvalget. Slik uklarhet kan reise spørsmål ved legitimitet og uavhengighet.

Av disse grunner konkluderte arbeidsgruppa at Skjelettutvalget formelt sett ikke burde være et underutvalg under NESH, men heller plasseres som et tverrfaglig utvalg i FEK. Det vil sikre tverrfaglighet, legitimitet og uavhengighet.

I november 2021 vedtok samarbeidsutvalget i FEK (SU), som består av direktør og komité- og utvalgsledere i FEK, at Skjelettutvalget blir konstituert som et uavhengig og tverrfaglig utvalg i FEK. Den faglige uavhengigheten forankres i NEM, NENT og NESH.

SU har nedsatt et faglig uavhengig oppnevningsutvalg, som består av komitélederne for NEM, NENT og NESH, med ansvar for oppnevning av nye medlemmer, inkludert leder og nestleder. Oppnevningsutvalget skal møtes 3. desember.

Forberedelse dialogmøte med Kulturhistorisk museum i Oslo

Nils orienterte om bakgrunnen for dialogmøte, etterfulgt av en runde rundt bordet.

En viktig del av utvalgets arbeid er å oppsøke relevante aktører og institusjoner for å utveksle erfaringer og skape arenaer for dialog om menneskelige levninger og forskningsetikk. Frem til nå har utvalget hatt dialogmøter med Universitetsmuseet i Bergen, Sametinget, UiT Norges arktiske universitetsmuseum, Institutt for medisinske basalfag ved UiO, Svalbard museum, Sysselmesteren på Svalbard og NTNU Vitenskapsmuseum. Utvalget planla initiering av dialogmøte med KHM i 2020, som måtte utsettes til 2021 pga. pandemien.

Agenda for møte mellom KHM og Skjelettutvalget er jobbet frem i fellesskap:

  • Skjelettutvalget: Kort presentasjon om utvalget (5 min)
  • Skjelettutvalget: Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (5 min)
  • KHM og deres erfaringer med forskning på menneskelige levninger (10 min)
  • KHM inviterer til samtale om "Standardisert og enhetlig saksbehandling: forholdet mellom etikk versus standardisert byråkrati og måten forskerne (ikke nødvendigvis institusjonene) oppfatter Skjelettutvalgets rolle" (15 min)
  • KHM inviterer til en generell samtale om «formidlingsdelen rundt menneskelige levninger og hvordan Skjelettutvalget her forstår sin rolle» (15 min)
  • KHM orienterer om UiOs retningslinjer for De Schreinerske samlinger og en ny avtale under signering mellom MEDFAK og KHM (5 min)
  • Eventuelt (5 min)

Oppsummering av møte med Kulturhistorisk museum i Oslo (KHM)

Utvalget opplevde møtet med KHM som et godt og nyttig møte, og som starten på en god dialog. Det ble løftet mange interessante problemstillinger. Møtet kunne med fordel vært lenger, slik at problemstillingene kunne vært diskutert mer i dybden. Utvalget ønsker å følge opp noen av momentene som kom opp i møtet for å utvikle og forbedre sitt arbeid:

1) Under punktet «Standardisert og enhetlig saksbehandling» løftet direktør ved KHM frem at flere forskere opplever at rådene fra utvalget spriker og undrer seg over avvik i råd til prosjekter/saker som oppfattes som like. Utvalget vil svært gjerne få informasjon om hvilke konkrete prosjekter/saker og problemstillinger dette dreier seg om, slik at vi kan nærlese rådene og vurdere om det er noe vi kan gjøre annerledes i vår saksbehandling eller om vi kan gjøre rådene mer forståelige for de som henvender seg til oss.

2) Utvalget kjenner til at andre samlinger i Norge har som krav at forskere skal innhente råd fra utvalget, før de godkjenner bruk av materiale til forskning, inkludert De Schreinerske samlinger. Utvalget lurer på om KHM har en lignende rutine eller om de selv vurderer forskningsetikken i forskningsprosjekter som inkluderer menneskelige levninger fra egen samling. Dersom KHM selv vurderer forskningsetikken, ville det være svært nyttig for utvalget å få innsikt i og en dialog med dere omkring vurderingene. Dette er særlig med tanke på arbeidet med mest mulig forståelige råd for forskerne, jf. punktet over.

Orienteringer fra sekretariatet forts.

FEK faglige prioriterte temaer: Hvert år velger FEK bestemte faglige temaer komiteer og utvalg arbeider sammen om på tvers, noe som blant annet gjenspeiles i felles arrangementer og produkter. I SU-møte 17. november ble akademisk frihet og publiseringsetikk valgt som faglige temaer for 2022.

Innspill om akademisk frihet: FEK har avgitt felles innspill til Ekspertutvalget for akademisk ytringsfrihet. Innspillet kan leses her.

Lederforum: 26. november arrangerte FEK «Lederforum for forskningsetikk». Lederforum ble etablert i 2018 og er en møteplass for institusjonsledere. Tema i år var akademisk frihet som lederansvar. Les mer om temaet og se programmet her.

Avtroppende og påtroppende medlemmer: Alle ledere og mange medlemmer i komiteer og utvalg i FEK går ut av sine verv ved utgangen av 2021. FEK venter at KD skal oppnevne nye ledere og medlemmer i desember.

FEK Årskonferanse 2022: FEK Årskonferanse 2022 avholdes 24. januar. Årskonferansen er en årlig møteplass for alle medlemmer i komiteer og utvalg og sekretariatet, for faglig påfyll og erfaringsutveksling. Fokus for årskonferansen i 2022 er opplæring i forskningsetikk – både i grunnleggende rammeverk og aktuelle temaer, og erfaringsutveksling knyttet til hva komite- og utvalgsarbeid i FEK innebærer. Målet med dagen er å gi en innføring i hva som utgjør det normative grunnlaget for forskningsetikken i Norge, hvordan komiteer og utvalg arbeider og kommer frem til uttalelser og vedtak, og hva rollen som komite- og utvalgsmedlem innebærer. Programmet skal være relevant for både nye og gjenoppnevnte medlemmer.

ENRIO: 29. september holdt Nils og Lene innlegg om Skjelettutvalget og repatriering av menneskelige levninger på ENRIO 2021 Congress on Research Integrity Practice. ENRIO er et europeisk nettverk for The European Network of Research Integrity Offices

7th WCRI: Sean og Lene har sendt inn hvert sitt abstract til 7th World Congress on Research Integrity. Kongressen organiseres i Cape Town/hybrid i slutten av mai 2022.

Nordisk nettverk for menneskelige levninger: I løpet av høsten har det vært avholdt flere møter i arbeidsgruppa for Nordisk nettverk for menneskelige levninger, hvor Lene er med. Før pandemien arrangerte nettverket ett årlig møte for alle interesserte. Arbeidsgruppa var i gang med å planlegge neste nettverksmøte om repatriering av menneskelige levninger. I oktober kom nyheten om at Àjtte museum i Sverige har fått tildelt midler til å arrangere en konferanse om repatriering og gjenbegravelse av samiske menneskelige levninger. Arbeidsgruppa avventer derfor noe med møter innad i nettverket, men håper å kunne arrangere noe i en ikke altfor fjern fremtid. 12. november holdt arbeidsgruppa et digitalt temamøte om innlevering eller overlevering av menneskelige levninger til museer fra privatpersoner og skoler, og planlegger et større møte om temaet. Les om møtet 12. november på Liv Nilsson Stutz sin blogg.

Henvendelse fra Khrono: Utvalget er kontaktet av en journalist i Khrono, som ønsket å vite mer om behandlingen av sak om mtDNA-analyse av en neolittisk hodeskalle fra Finnmark (2021/56). Nils har snakket med journalisten og begrunnet utvalgets råd i saken, samt henvist journalisten til å kontakte IMB og forskeren for mer informasjon om prosjektet.

Repatrieringsseminaret

Runde rundt bordet om repatrieringsseminaret 4. november og om ev. videre arbeid med temaet i utvalget.

De som deltok fra utvalget opplevde seminaret som bra og lærerikt med mange gode innlegg. Seminaret hadde ca. 45 deltagere. Utvalget ønsker å jobbe videre med temaet, for eksempel ved å lage en publikasjon av innlegg fra seminaret. Lene undersøker mulighetene for dette.

Keynote Liv Nilsson Stutz har skrevet en rapport om seminaret, som kan leses her.

Planlegge aktiviteter 2022

Utkast til aktivitetsplan var på forhånd fremlagt for utvalget. De viktigste aktivitetene for utvalget i 2022 er utvalgsmøter, råd og veiledning til forskere, dialogmøte med en institusjon, videre arbeid med revisjon av forskningsetisk veileder, deltagelse på FEK årskonferanse, arbeid med å løfte frem viktige forskningsetiske temaer.

Utvalgsmøter

Utvalget mener at fysiske møter er av stor betydning for å få til gode diskusjoner, og ønsker derfor at hovedregelen er fysiske møter, men med mulighet for å delta digitalt. Det legges opp til ett møte i februar/mars, ett i mai/juni, ett i september og ett i november/desember. Lene sender ut doodle.

Dialogmøte

De siste årene har utvalget hatt dialogmøte med Sametinget (2018), UiT AHR og Norges arktiske universitetsmuseum (2018), Svalbard museum og Sysselmesteren på Svalbard (2019), NTNU Vitenskapsmuseet (2019) og Kulturhistorisk museum (2021).

Utvalget foreslår å initiere dialogmøte med NIKU, som har operativ rolle i forvaltning og en rolle i forskning, og med Universitetsmuseet i Bergen (UM UiB). Utvalget har ikke hatt dialogmøte med NIKU tidligere og har ikke vært på institusjonsbesøk hos UM UiB siden 2012. Dialogmøte med NIKU og UM UiB kan kombineres. Høsten passer best. Lene kontakter de to institusjonene.

Andre aktiviteter i 2022

Utvalget ønsker å løfte forskningsetiske problemstillinger omkring aDNA og datahåndtering, for eksempel ved å organisere et møte om temaet. I den forbindelse er miljøet rundt CEES (Stenseth) og Martin Furholt på CAS relevante å kontakte, samt å involvere forskere og fagpersoner som på ulike måter jobber opp mot feltet (laber, forvaltningen, forskere). Det kan også undersøkes om NEM eller NENT er interessert i et samarbeid.

Begge de faglige temaene for FEK 2022, akademisk frihet og publiseringsetikk, er sentrale temaer også for forskning innen aDNA.

"Ethics of DNA research on human remains: five globally applicable guidelines"

Sean orienterer om "Ethics of DNA research on human remains: five globally applicable guidelines": https://www.nature.com/articles/s41586-021-04008-x

Artikkelen, som har 64 forfattere, er et produkt av en workshop organisert i november 2020. Den presenterer fem retningslinjer for aDNA-forskning. Retningslinjene er ganske like dem utvalget presenterer i forskningsetisk veileder. De fleste av retningslinjene er omforente. Artikkelen er bredt diskutert i forskermiljøer. Mange støtter opp om den, men det er også elementer som er omdiskutert, som eierskap til data og hvordan forholde seg til urfolksgrupper. Centre for Geo Genetics (CGG) i København har sin egen prosess rundt etikkdokumentasjon og støtter ikke opp om dokumentet.

De fem retningslinjene er: (1) researchers must ensure that all regulations were followed in the places where they work and from which the human remains derived; (2) researchers must prepare a detailed plan prior to beginning any study; (3) researchers must minimize damage to human remains; (4) researchers must ensure that data are made available following publication to allow critical re-examination of scientific findings; and (5) researchers must engage with other stakeholders from the beginning of a study and ensure respect and sensitivity to stakeholder perspectives.

Retningslinjene er etterfulgt av en «ed»: “We commit to adhering to these guidelines and expect they will promote a high ethical standard in DNA research on human remains going forward”.

Forfatterne foreslår at retningslinjene kan danne grunnlag for offisielle retningslinjer fra tidsskrifter, faglige institusjoner og finansører fremover.

Videre arbeid med revisjon av SKJ forskningsetisk veileder

Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger ble sendt ut på høring 1. november, med høringsfrist 1. februar: https://www.forskningsetikk.no/aktuelt/horing-forskningsetisk-veileder-for-forskning-pa-menneskelige-levninger/

For arbeidet med høringssvarene og den videre revisjonen, skal det settes ned en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa bør bestå av minimum 3 medlemmer (+ sekretær for utvalget). Arbeid i arbeidsgruppe honoreres. Først møte i arbeidsgruppa bør være i midten av februar. Elin, Jens og Therese melder seg til å delta i arbeidsgruppe. Lene sender ut doodle for første møte i arbeidsgruppa (digitalt møte).

Diskusjon om forsidebilde for forskningsetisk veileder utsettes til neste møte.

Eventuelt

Nils takkes av etter to perioder i Skjelettutvalget. Nils har vært medlem av utvalget siden 2013 og leder siden 2016. Med Nils som leder har utvalget gitt 42 rådgivende uttalelser, utarbeidet Veileder ved funn av menneskelige levninger, revidert skjema for henvendelser og revidert Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger. Det som kjennetegner Nils som utvalgsleder er den innsatsen han har gjort for dialogen med forskere og institusjoner og med å vektlegge utvalgets funksjon som rådgiver, i Norge, men også internasjonalt. Tusen takk for innsatsen!

Tone har sittet to år som NENTs representant i utvalget. Tones to perioder i NENT er nå over og hun må da også dessverre tre ut av utvalget. Tone har vært et engasjert medlem som har evnet å se forskningsetiske problemstillinger innen forskning på menneskelige levninger fra et bredere perspektiv og har perspektiver og refleksjoner omkring forskningsetikk som har vært veldig nyttige for utvalget. Tusen takk for innsatsen!