Referat fra møte i Skjelettutvlaget 9. mars 2022

Tid: 10:00 - 16:00
Sted: Kongens gate 14, Oslo
Til stede: Sean Dexter Denham (leder), Asgeir Svestad, Jens Rytter, Therese Robertsen, Kjetil Fretheim, Siri Forsmo, Elin Rose Myrvoll, Torgeir Sørensen, Marianne Hem Eriksen, Sølvi Vik
Fra sekretariatet: Lene Os Johannessen (referent)

Konstituering av møtet

Innkalling ble godkjent

Asgeir har pågående samarbeid med veileder til henvender i sak 2022/34. Etter en sondering i utvalget, erklærte Asgeir seg inhabil (jf. forvaltningsloven § 6) i behandling av henvendelsen.

Ingen saker til Eventuelt

Velkommen til nytt medlem og ny leder. Runde rundt bordet

Sølvi Vik er nytt medlem i Skjelettutvalget. Hun er seksjonsleder ved avdeling for bygningsvern og samlingsforvaltning ved Bymuseet i Bergen. Hun er utdannet kulturviter og har lang erfaring med kuratering av utstillinger. Bymuseet i Bergen har en god del menneskelige levninger i samlingene sine.

Sean Denham, tidligere nestleder, er ny leder for utvalget 1. januar 2022 – 31. desember 2025.

Utvalgsmedlemmene introduserte seg og oppdaterte hverandre om relevante saker og/eller utvikling.

Elin: det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Sametinget, Institutt for medisinske basalfag ved UiO og Ávv-Skoltesamisk Museum for å vurdere kravet om repatriering av de menneskelige levningene fra Pasvik. Elin sitter i arbeidsgruppa for Sametinget.

Jens: Riksantikvaren har startet et arbeid med å skaffe oversikt over innsamling av materiale som faller utenfor lovverk – hvilke avgjørelser tas (destruksjon, oppbevaring osv.), hvem tar avgjørelser.

Nestleder for Skjelettutvalget

Skjelettutvalget trenger ny nestleder etter at Sean ble oppnevnt som utvalgsleder. Nestleders oppgaver er å opptre som leder i situasjoner hvor leder av ulike årsaker (sykdom, inhabilitet e.l.) er forhindret. Medlemmene ble oppfordret til å melde sin interesse til nestledervervet. For å sikre utvalgets uavhengighet og legitimitet kan ikke representanter for NEM (Siri), NENT (skal oppnevnes) og NESH (Kjetil) være nestleder. Oppnevning av nestleder gjøres av et oppnevningsutvalg bestående av komitélederne for NEM, NENT og NESH.

Skjelettsaker i media - oppsummering

I januar/februar var det flere saker i media om forskning på menneskelige levninger, noen som direkte omhandler Skjelettutvalget, andre mer indirekte:

Artikkel i Khrono om Per Holcks prosjekt, 30.12.21: https://khrono.no/fikk-nei-til-forskningsprosjekt-fordi-det-kunne-spre-fordommer-mot-samene/634693

Skjelettutvalgets tilsvar til Khronos Holck-sak: https://khrono.no/akademisk-frihet-etnisitet-og-forskningsetikk/653050

Debattinnlegg fra Handegård i Nordnorsk debatt om Holck-saken, 05.01.22: https://www.nordnorskdebatt.no/sensasjonelt-om-vitenskapelig-rasisme/o/5-124-158632

Skjelettutvalgets tilsvar til debattinnlegget i Nordnorsk debatt, 17.01.22: https://www.nordnorskdebatt.no/ikke-forskningssensur-men-forskningsetikk/o/5-124-160570

Handegårds tilsvar til Skjelettutvalget i Nordnorsk debatt, 19.01.22: https://www.nordnorskdebatt.no/hva-i-all-verden-er-det-som-foregar/o/5-124-161344

Artikkel i Khrono om Sturla Ellingvåg, 18.01.22: https://khrono.no/dna-forsker-mener-han-er-utsatt-for-svertekampanje/632640

Artikkel i Document.no om Ellingvåg-saken, 21.01.22. Skjelettutvalgets medlemmer og sekretær er navngitt i kommentarfeltet: https://www.document.no/2022/01/21/historiker-og-dna-forsker-foler-seg-utsatt-for-svertekampanje/

Debattinnlegg fra Jarl Hellesvik (fra Etnisk og demokratisk likeverd) i Khrono, 04.02.2022: https://khrono.no/en-skamplett-i-norsk-forskningshistorie-1/657874

Runde rundt bordet med kommentarer fra utvalget:

• Gode tilsvar fra Nils, Sean og Lene. Det er bra og viktig at tilsvarene holder seg til saken.
• Interessant og fint å bli minnet om hvor politisk ladet dette feltet kan være.
• Interessant å lese at Krausse ved Max Planck Insitute faktisk var enig med utvalget i at prosjektbeskrivelsen til Holck ikke var særlig god.
• Utvalgets bruk av begrepene «vitenskapelig rasisme» og «utilsiktede konsekvenser» i uttalelsen til Holck ble grundig vurdert og utvalget står for bakgrunnen og meningsinnholdet. Samtidig registrerer vi at mediedebatten henger seg opp i disse formuleringene på en slik måte at det overskygger de andre viktige poengene i uttalelsen. For å unngå skjeve vinklinger og debatter på lite hensiktsmessige premisser, kan vi i fremtiden vurdere denne erfaringen opp mot hvordan vi formulerer oss, uten at det skal være til hinder for å fremme forskningsetiske råd på en god og tydelig måte.

Orienteringer

Sean og Lene har fått antatt abstract om forskningsetikk og repatriering til 7th World Conference on Research Integrity, som arrangeres i Cape Town 29. mai til 1. juni 2022.

Sean er blitt spurt om å lede en sesjon om DNA-forskning på årets møte i Det Norske Arkeologmøte (NAM).

DNA-webinar

Utvalget bestemte i møte 30. november 2021 å organisere et åpent møte/webinar om aDNA-forskning og datahåndtering. Målgruppe for webinaret er forskere og fagpersoner som på ulike måter jobber opp mot feltet (laber, forvaltningen, forskere). Det nordiske nettverket for menneskelige levninger, hvor Lene sitter i «styrgruppen», planlegger webinarer i 2022 og ønsker et samarbeid med Skjelettutvalget om en webinar-rekke. Sean og Lene mener et slikt samarbeid er en god idé mtp. at webinaret og utvalget slik vil kunne nå ut til flere. Det foreslås å at webinaret legges til uke 43, 44 eller 45 (17.10 – 11.11) og at det holdes på engelsk for å få med forskere fra flere land og ikke-skandinavisktalende som jobber i Norden.

Standardkontrakten for forsknings- og utredningsoppdrag
Standardkontrakten for forsknings- og utredningsoppdrag oppdateres og det bes om innspill innen 15. mars. Standardkontrakten er et viktig dokument, som i sin tid ble utarbeidet av Kunnskapsdepartementet med innspill fra de forskningsetiske komiteene. Avtalen fastsetter rettigheter og plikter for hhv. oppdragsgiver og oppdragstaker, og har klare forskningsetiske implikasjoner. I beste fall kan avtalen bidra til at forskningsetiske normer om uavhengighet og åpenhet ivaretas ved forsknings- og utredningsoppdrag. Nå er det DFØ som har overtatt ansvaret for avtalen. I FEK legges det opp til et mulig felles innspill. 28. februar ble det avholdt et digitalt innspillsmøte for alle medlemmer i komiteer og utvalg i FEK.

Notatet som ble lagt frem på felles innspillsmøte var vedlagt innkallingen til utvalgsmøte.

Eventuelle skriftlige innspill må sendes til Lene innen 10. mars kl. 12.

Skjelettutvalget ønsker å være med på et felles innspill fra FEK. Utvalget delegerer siste gjennomlesning og godkjenning av FEK-utkastet til utvalgsleder.

Henvendelse om analyser av skjelettmateriale fra Sanna (sak 2022/27)

Sakspapirer var på forhånd lagt frem for utvalget. Elin la frem saken, som ble diskutert grundig av utvalget. Se egen uttalelse til sak 2022/27.

Henvendelse om forskning på skjelettmateriale fra Møsjøen, Tydal (sak 2022/34)

Asgeir gikk ut av møterommet under dette agendapunktet og har ikke deltatt i saksbehandlingen.

Sakspapirer var på forhånd lagt frem for utvalget. Siri la frem saken, som ble diskutert grundig av utvalget. Se egen uttalelse til sak 2022/34.

Utvalgsmøte i april

For progresjon i arbeidet med revisjon av veilederen, foreslås det å sette opp et digitalt utvalgsmøte for dette formålet i uke 16 (19. - 22. april) eller 17 (25. - 29. april). Utvalget støtter dette. Lene sender ut doodle for å fastsette tidspunkt i uke 17.

Høringsinnspill til revidert veileder

Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger ble sendt på høring 1. november 2021 med frist for å sende inn høringssvar 1. februar 2022. Utvalget fikk inn 16 høringssvar innen fristen. Høringsnotat, høringsbrev, høringsinstanser og høringssvar ligger her: https://www.forskningsetikk.no/aktuelt/horing-forskningsetisk-veileder-for-forskning-pa-menneskelige-levninger/

Arbeidsgruppa, bestående av Elin, Jens, Therese og Lene, har organisert høringssvarene og avklart hvilke diskusjoner som må tas i utvalget og hvilke mindre endringer som kan legges direkte inn i teksten som forslag. Utvalgsmedlemmene hadde på forhånd gjennomgått de mindre endringsforslagene og avklaringene. I møte diskuterte utvalget punktene a – q, som referer til problemstillinger og innspill fra høringssvarene.

a. Bør det forskningsetiske språket harmoniseres opp mot NESH retningslinjer?

Utvalget: ønsker at arbeidsgruppa ser på mulighetene for en slik harmonisering.

b. Bør veilederen gå inn på skillet mellom fredet og ikke-fredet materiale og forholdet mellom etikk og lovverk?

Utvalget: Lovverket er utformet slik at det oppstår et skille i håndteringen av fredet og ikke-fredet materiale. Det er derfor forståelig at det i forvaltningen oppstår praktiske utfordringer og spørsmål knyttet til etikk og lovverk ved håndtering av menneskelige levninger av ulik alder/omfattet av ulike regelverk. Selv om dette kan skape utfordringer og spørsmål for forskning og forskningsetikk (noe utvalget har gått inn på i Veileder ved funn av menneskelige levninger (2018), er det viktig at disse utfordringene diskuteres og løses i forvaltningen.

I forskning og forskningsetikk er det ingen grunn til å gjøre en distinksjon mellom lovverk og etikk. Etikkens rolle bør være den samme, uavhengig av om levningene er beskyttet av lov eller ikke. Utvalget skriver dette i Veileder ved funn av menneskelige levninger (2018): «I Norge går det et viktig skille mellom fredet og ikke-fredet materiale. Fredet materiale har lovbeskyttelse, og håndteringen av funnene er regulert i lov og forskrift. Ikke-fredet materiale mangler lovbeskyttelse og har ufullstendige regler for håndtering. Internasjonale konvensjoner og forskningsetikk er relevant rammeverk for begge kategorier.»

Konklusjon: Utvalgets standpunkt om at etikken gjelder uavhengig av lovverk kan understrekes tydeligere også i forskningsetisk veileder, uten å gå inn på detaljer i lovverket (her kan det f.eks. henvises til Veileder ved funn).

c. Hva betyr det at menneskelige levninger er subjekter og/eller objekter og har menneskelige levninger først og fremst egenverdi som vitenskapelig materiale eller som individer?

Utvalget: alle menneskelige levninger har en egenverdi som individer (subjekter), i tillegg til at de har en egenverdi som vitenskapelig materiale (objekter). Dette kan med fordel tydeliggjøres. Bruk av subjekter og objekter her er fremmed og bør endres. Det viktige er å unngå en reduksjonistisk tilnærming.

d. Er det behov for å tydeliggjøre målgrupper og ansvarsfordeling?

Utvalget: det er en fordel at veilederen også kan benyttes av prosjekter som ikke er definert som forskningsprosjekter, slik flere av høringsinnspillene viser, men veilederens klare utgangspunkt er og bør være forskning. Utvalget ønsker at det skrives noe om forskjellen på forvaltningsgraving og forskningsprosjekt og forskningsrelatert forvaltning i appendiks.

e. Definere/konkretisere etisk håndtering og praksis tydeligere?

Utvalget: veilederens formål er å sette forskeren/fagpersonen på sporet av egne refleksjoner. Ingen saker er like og det er behov for å gjøre ulike avveininger i ulike prosjekter. God etikk blir da summen av de refleksjonene og avveiningene en gjør i løpet av prosessen. Veilederens formål er å sette leseren på sporet av slike indre diskusjoner. Veilederen skal ikke være en oppskrift eller sjekkliste som du er enten innafor eller utafor, men skal legge opp til egenrefleksjon. Institusjonene har ansvar for at sine studenter og ansatte har grunnleggende opplæring i forskningsetikk.

Konklusjon: Det legges ikke inn nærmere definisjon/konkretisering i veilederen av etisk håndtering og praksis og det anses ikke som hensiktsmessig å gå nærmere inn i essensen av etikk, normer og verdier som veilederen bunner i.

f. Bør problemstillinger knyttet til menneskelige levninger fra sykehus/medisinhistoriske kontekster belyses spesifikt?

Utvalget: Det er gode og relevante spørsmål som løftes omkring menneskelige levninger fra sykehus/medisinhistoriske kontekster. Veilederen bør imidlertid ikke gå spesifikt inn disse problemstillingene. Det er noe fag/forskermiljøene ved institusjonene selv må vurdere fra sak til sak. Utvalget kan gi mer spesifikke råd til henvendelser om konkrete saker og initiere dialogmøter med relevante institusjoner, men forskningsetisk veileder bør holdes på et mer overordnet nivå.

Konklusjon: Veilederen går ikke spesifikt inn i disse problemstillingene, men det kan innlemmes noe om opphav i forbindelse med utstillinger. Arbeidsgruppa tar stilling til dette.

g) Bør veilederen være mer konkret om metoder?

Utvalget: Hvilke metoder som er «riktige og hensiktsmessige» vil variere fra prosjekt til prosjekt. Det er forskerens ansvar å vurdere dette og det er institusjonens ansvar å legge til rette for at gode valg er mulige å ta. Det er derfor ikke hensiktsmessig å skrive mer konkret om metoder i veilederen. Det er også en risiko for at veilederen blir raskt utdatert, dersom metoder skal konkretiseres.

h) Skal det legges inn eksempler i veilederen?

Utvalget: Utvalget har tidligere bestemt at veilederen skal holdes på et overordnet nivå. Bruk av eksempler kan «låse» leseren til eksemplet. Samtidig kan eksempler gjøre teksten mer engasjerende og levende. En løsning kan være å lage eksempler på problemstillinger, og sette dem inn i bokser i teksten eller i en egen bolk etter appendiks. Dersom eksempler skal tas inn, er det viktig å gjøre det kort og få med flere eksempler, slik at det fremstår som tydelige eksempler. Det er også mulig å legge inn henvisninger til Skjelettutvalget sine uttalelser og ev. artikler i Forskningsetisk bibliotek.

Konklusjon: Arbeidsgruppa kan se på muligheter for å få inn eksempler på en effektiv og god måte.

i) Bør punkt «2. Nålevende etterkommere» si noe om å innhente samtykke?

Utvalget: Det kan diskuteres om det bør innhentes samtykke ved navngitte etterkommere. Samtidig kan det i mange tilfeller, f.eks. i saker som omhandler levninger etter navngitte individer fra 16-1700-tallet, være snakke om svært mange etterkommere. Spørsmålet om hvordan dette skal håndteres, hvordan bestemme talsmann osv. vil da dukke opp. Er det veldig nære pårørende, er det viktig med samtykke. Spørsmålet er hvor grensen går for når en skal innhente samtykke / hvor mange generasjoner bakover i tid det må innhentes samtykke for.

Konklusjon: Lene undersøker hvor grensen går for innhenting av samtykke når det gjelder forskning på materiale fra biobanker.

j) Bør kulturkriminalitet eller ulovlig/uetisk gjøres tydeligere i punkt «4. Funnkontekst og opphavssted»?

Utvalget: det som står er dekkende for veilederens formål og sammenheng. Samtidig, siden dette er et viktig tema, kan det legges inn en utdypende setning om ulovlig/uetisk handel med menneskelige levninger.

k) Bør det under punkt «5. Ulike grupper» belyses hvor langt tilbake i tid det gir mening å snakke om urfolkstilhørighet i et gitt område og hvor grensen mellom legitim og illegitim identitetspolitikk går?

Utvalget: det er ikke mulig å konkretisere slike grenseoppganger i en overordnet veileder. Dette vil også variere fra sak til sak og er typiske avveininger som må gjøres i forsker/fagmiljøene i hvert prosjekt/sak. Det kan være greit å skrive dette tydelig i veilederen.

l) Bør punkt «7. Utilsiktede konsekvenser» utvides med krav til dokumentasjon før destruktive prøver tas?

Utvalget: Godt poeng. Dette bør som regel være del av prøveprotokollen, men kan legges inn som en kort setning i teksten.

m) Understreke hvordan etterprøvbarhet og deling av data henger sammen i punkt «8. Destruksjon og etterprøvbarhet»?

Utvalget: Godt poeng. Legg til en setning om at åpen deling av data kan hindre fremtidig destruksjon av materiale.

n) Begrepene «destruktiv metode», «destruktive prøver» og «destruktiv analyse» brukes om hverandre – begrepsavklaring?

Utvalget: Konsekvensen er poenget – det irreversible – destruksjonen. Konklusjon: bruke «destruktive metoder» konsekvent.

o) Spesialkompetanse innen datahåndtering

Utvalget: Interessant innspill, som det kunne vært nyttig å følge opp med f.eks. NEM, slik det foreslås i høringssvaret. I veilederen er det ikke nødvendig med endringer på dette punktet.

p) Stryke/omskrive siste avsnitt i punkt «10. Repatriering»?

Utvalget: det er ikke behov for å stryke eller gjøre større omskrivinger av siste avsnitt. I siste setning kan det legges inn «i tett dialog med opphavssamfunn».

q) Bør punkt «9. Betydningen av å forholde seg til gjeldende lover og regler og å innhente tillatelser» (i gjeldende veileder) tas inn i veilederen igjen?

Utvalget: Flytting av lover og regelverk fra hoveddelen som et eget punkt over i appendiks har vært grundig diskutert på et tidlig stadium i revisjonen. Hensikten er å tydeligere vektlegge forskningsetikk som grunnlag for etisk god forskning på menneskelige levninger. Utvalget mener fortsatt at det er riktig vurdering og registrerer at andre høringsinstanser også mener at det fungerer.