Henvendelse angående prøvetaking av skjelettmateriale i doktorgradsprosjekt (2019/48)
Den 6. februar 2019 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra professor Hans K. Stenøien ved institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet om prøvetaking av skjelettmateriale i et doktorgradsprosjekt med tittelen Epigenomic investigation of the 2nd plague pandemic across Northern Europe. Doktorgradsstipendiat, Martin René Ellegaard, utfører doktorgradsprosjektet som del av en felles grad ved NTNU og Københavns universitet. Prosjektet har også fått støtte fra Carlsbergfondet. Ansvarlig institusjon er NTNU Vitenskapsmuseet. Samarbeidspartnere er professor Tom Gilbert ved seksjon for Evolutionary Genomics, Københavns universitet, førsteamanuensis Mike Martin ved institutt for naturhistorie, NTNU, professor Axel Christophersen ved institutt for arkeologi og kulturhistorie, NTNU. I tillegg til utfylt skjema for etisk vurdering ved forskning på menneskelige levninger, bestod henvendelsen av prosjektbeskrivelse, en liste over materialet det planlegges prøvetaking av og en redegjørelse for etiske problemstillinger. Henvendelsen ble behandlet av Skjelettutvalget i møte 28. februar 2019. Birgitte Skar og Sean Denham meldte seg som inhabile, forlot møterommet under diskusjonen og har ikke vært involvert i vurderingen av saken. Utvalget konkluderte med at mer informasjon, en grundigere etisk refleksjon, og en avklaring rundt prosjektets institusjonelle forankring på NTNU Vitenskapsmuseet og hensynet til andre forskere som jobber med samme materiale var nødvendig før det kunne komme med en kompetent anbefaling. Den 19. mars 2019 sendte doktorgradsstipendiat, Martin René Ellegaard, respons på utvalgets bemerkninger. Responsen ble behandlet på e-post av utvalget (unntatt Skar og Denham), som 5. april konkluderte med at de etiske refleksjonene var gode, men at spørsmålet rundt prosjektets institusjonelle forankring på NTNU Vitenskapsmuseet og hensynet til andre forskere som jobber med samme materiale var uavklart. Den 7. mai 2019 sendte museumsledelsen ved NTNU Vitenskapsmuseet et brev med en bekreftelse på prosjektets institusjonelle forankring og etterspurt informasjon om prøvetaking og hensyn til forskere som jobber med samme materiale. Brevet er undertegnet forsknings- og samlingsleder, Solveig Bakken, leder for Epigenomikk-prosjektet, Hans Stenøien, og leder for MedHeal-prosjektet, Axel Christophersen. Henvendelsen ble ferdigbehandlet av utvalget på sirkulasjon på e-post den 31. mai 2019.
Bakgrunn
Prosjektets overordnede mål er å kaste lys over befolkningshistorie i Nord-Europa gjennom studier av skjelettmateriale. Mer konkret er målsetning å studere genetisk sårbarhet og genetisk tilpasning til en ytre faktor, her bakterien Yersinia pestis, å studere genetisk sammensetning i befolkningen, betydningen av migrasjon (for eksempel pilgrimmer) og om dette påvirket befolkningens sårbarhet for ytre faktor (Yersinia pestis). Henvender ønsker å etablere et slags menneskelig referansegenom for perioden 900-1400 e.Kr., å studere epigenetisk profil for hvert utforskete individ, å identifisere betydningsfulle områder i DNA-molekylet og som kan ha gjennomgått genetisk seleksjon i forbindelse med Svartedøden, noe som igjen kan ha bidratt til befolkningens sårbarhet og sykommens utbredelse, og å belyse migrasjonsmønstre og befolkningens sammensetning i Nord-Europa før reformasjonen. Utgangspunktet for undersøkelsene er skjelettmateriale fra Nederland (Eindhoven) og Norge (Trondheim). Det er materialet fra Norge som er utvalgets anliggende å ta stilling til, og kun det som vil bli omtalt videre.
Metoden som skal benyttes er aDNA-analyse av tenner. aDNA skal ekstraheres fra tenner fra 74 individ, én tann per person. De 74 individene kommer fra graver på bibliotektomta og vestfronten i Trondheim. Gravene er anonyme, de fleste med datering til perioden mellom 1100-1200, men noen graver har senere datering, helt opp til 1600.
Noen av tennene er allerede studert i et tidligere prosjekt. Det skal fjernes <0,1 gram vev fra hver tann. Det skal ikke gjøres andre analyser enn DNA-isolering. Det ekstraherte prøvematerialet vil destrueres, mens resten av tannen, inkludert hele kronen vil returneres til samlingen. Metoden for aDNA-ekstraksjon er beskrevet i detalj, og forskerne i prosjektet har tidligere erfaring med den. Også metoden for selve aDNA-sekvenseringen er beskrevet i detalj. Sekvenseringen skal følge Willerslev og Coopers retningslinjer (REF!) for aDNA og utføres ved Centre for GeoGenetics i København. Metoden er skånsom og vil ikke gi restmateriale. Ifølge henvendelsen skal skjelettprøvene samles inn våren 2019. DNA-ekstraksjon og laboratoriearbeid skal foregå vår 2019 til vinter/vår 2020.
Forskningsetisk vurdering
I vurderingen av prosjektet legger Skjelettutvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger. Utvalget viser også til NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte retningslinjer.
I den etiske egenevalueringen reflekterer henvender godt over flere etiske momenter ved forskning på skjelettmateriale. Henvender poengterer at alle levninger vil behandles med respekt, uavhengig av historisk alder, kulturell, religiøs eller etnisk tilhørighet. Henvender skriver at siden levningene er fra antikke befolkningsgrupper, er de anonyme og kan ikke knyttes til etterkommere som lever i dag. Videre vurderer henvender at materiale som skal brukes i prosjektet ikke er knyttet til religiøse eller etniske grupper
Henvender anerkjenner at skjelettmaterialet det skal tas prøver fra utgjør en viktig vitenskapelig kilde nå og i fremtiden, og at all håndtering av materialet skal gjøres under kontrollerte former med respekt for materiale og for individene levningene var en del av. Prøvetakingen skal gjøres av forskerne i prosjektet, som har tidligere erfaring med dette. Sekvenseringen skal utføres av eksperter ved Centre for GeoGenetics i København. Det skal fjernes så lite som mulig av tennene (<0,1 gram vev fra hver tann), og tennene vil deretter plasseres tilbake i kjevebeinet til skjelettet (hvis mulig).
Henvender understreker videre at dette er ikke-kommersiell forskning, og at ikke noe av dataene skal brukes eller leveres til industri. Dette er relevant i den sammenheng at det kunne tenkes at noen av funnene kunne være av interesse for farmasøytisk og annen medisinsk industri.
Siden skjelettmaterialet er fra anonyme graver, de fleste datert til 1100-1200, men også noen med bredere tidsangivelse, opp til 1600-tallet, er det viktig å vurdere om noen av gravene kan være samiske eller evt. hybridgraver, jfr. pkt. 4. «Respekt for andre grupper» i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger. Henvender skriver at det er ingenting som tilsier at noen av individene er av samisk opprinnelse. Dette begrunnes i at verken resultatene fra prøvetaking av de 65 tennene i MedHeal-prosjektet eller utformingen på gravene eller gravmateriale indikerer dette. Henvender skriver at dersom noen av gravene skulle vise seg å være samiske eller hybridgraver, vil prosjektet følge opp dette ved å etablere dialog med NTNU Vitenskapsmuseet, Sametinget og evt. representanter for den aktuelle gruppen. Videre påpeker henvender at dersom det skulle bli aktuelt, vil ønskene til minoriteter og grupper blir respektert.
Henvenders norske datagrunnlag er i stor grad overlappende med prosjektet MedHeal600, ledet av Axel Christophersen, også med tilhørighet på NTNU Vitenskapsmuseet. 65 tenner er allerede undersøkt i MedHeal-prosjektet. Bruk av samme materiale og en del overlapp i tematikk mellom de to prosjektene, gjør at det kan stilles spørsmål ved om det er tatt tilstrekkelig hensyn til MedHeal-prosjektet. Et forskningsetisk hensyn i denne forbindelse er en vurdering av nødvendigheten av å ta nye prøver av et sjeldent og ikke-evigvarende materiale når det allerede er tatt prøver i et forskningsprosjekt med lignende tematikk (jfr. pkt. 6. «Vurdering av forskningsprosjektets realiserbarhet og konsekvenser» i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger). I brev sendt til utvalget fra NTNU Vitenskapsmuseet den 7. mai 2019 oppklarer prosjektlederne for de to prosjektene, Hans Stenøien og Axel Christophersen, nødvendigheten av å ta ytterligere prøver av materialet og at hensynet til andre forskere som jobber med samme materiale er ivaretatt. De skriver at den type epigenomiske analyse som skal gjennomføres i Epigenomikk-prosjektet ikke kan gjennomføres basert på prøvetakingen i MedHeal-prosjektet. Videre skriver de at selv om de to prosjektene har «klare anknytningspunkter», har de ulike innfallsvinkler til tematikken: «Mens MedHeal har et fokus på populasjonsnivået, så har inneværende prosjekt fokus på celleendringer og hvordan dette påvirker individer.» De to prosjektlederne oppfatter at de to prosjektene vil ha gjensidig nytte av hverandre og at andre forskere og prosjekter er tatt hensyn til.
Konklusjon
Skjelettutvalget oppfatter prosjektet som etisk solid forankret og vil anbefale den planlagte prøvetakingen av de 74 tennene fra Trondheim så lenge prosjektet fastholder de forskningsetiske vurderingene som er gjort.