Henvendelse angående prøvetaking av skjelettmateriale i prosjektet «Vikingtidens livshistorier» (2018/364)
Den 29. november 2018 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra Lisa Mariann Strand, doktorgradsstipendiat ved NTNU Vitenskapsmuseet. Strands veileder og overordnet ansvarlig for prosjektet er professor Birgitte Skar, NTNU Vitenskapsmuseet. Henvendelsen omhandler prøvetaking av skjelettmateriale i forbindelse med Strands doktorgradsprosjekt «Vikingtidens livshistorier». NTNU Vitenskapsmuseet står oppført som ansvarlig institusjon. University of Cambridge ved dr. James Barrett, GeoGenetics, Universitetet i København ved professor EskeWillerslev og postdoktor Ashot Margaryan og professor David Jacobson ved University of South Florida er samarbeidspartnere.I tillegg til skjema for henvendelse til Skjelettutvalget er det vedlagt en spesifisert oversikt over prøvene som ønskes tatt ut (med antropologisk nummer, museumsnummer, typeprøve og mengde), prosjektbeskrivelse og en etisk redegjørelse. I forkant av behandlingen av henvendelsen mottok utvalget følgende tilleggsopplysninger fra Strands veileder: En klargjøring av at det er 34 individer som inngår i studien. De ti nye prøvene som skal utføres i prosjektet er fra levninger magasinert ved De Schreinerske samlinger ved Institutt for medisinske basalfag (UiO); restmateriale etter disse prøvene vil bli tilbakeført til denne samlingen etter prøvetakingen.Henvendelsen ble behandlet i møte 7. desember 2018.
Bakgrunn
Formålet med prosjektet «Vikingtidens Livshistorier» er å dokumentere enkeltindividers livshistorier gjennom tverrvitenskapelige metoder for blant annet å belyse spørsmål om individuell migrasjon. Strand skriver at den overgripende problemstillingen i prosjektet «er å dokumentere ulike individuelle livshendelser med skjelett og arkeologisk material som hovedkilde. Utgangspunktet for å sentrere fokuset på individuelle livshistorier og ikke de overgripende samfunnsprosesser for å kunne identifisere og diskutere nivå av homogenitet og heterogenitet i Yngre Jernalders samfunn». Prosjektet dekker tidsrommet september 2017-august 2021.
Materiale og metode
Strand ønsker å bruke restmateriale (nitrogen, karbon og nitrogen isotoper) fra Ashot Margaryans (University of South Florida) forutgående doktorgradsprosjekt, samt å gjøre ti nye uttak av emalje fra tenner (18O). Strand opplyser at emaljeprøvene også kan benyttes til isotopanalyser i ettertid etter at Strand sine analyser er gjennomført. Oksygen-, nitrogen- og karbon-isotopprøver planlegges analysert 1.kvartal 2019 og 14C-analyser planlegges utført 2. kvartal 2019.
Oksygen-, nitrogen-og karbon-isotopprøver hentes ut fra restmaterialet fra Ashot Margaryans doktorgradsprosjekt fra Universitetet i København, «Population Genomics of Vikings». Restmaterialet anvendes til analyser av:
A) Oksygen isotopanalyser for å danne grunnlag for diskusjoner om migrasjon i tidlig alder.
B) Nitrogen- og karbonisotopprøver for å undersøke diett
C) 14C dateringer av hvert skjelett for en maksimal kronologisk oppløsning og for å diskutere
Yngre Jernalders samfunn med større nøyaktighet.
Uttaket av de ti emaljeprøvene fra tenner skal utføres ved The Dorothy Garrod Laboratory for Isotopic Analysis. Strand tar selv ut prøvene med drill under oppsyn av Dr. Tamsin O'Connell. NTNU Vitenskapsmuseet/ Nasjonallaboratoriet for datering ved NTNU skal utføre 14C-analysene.
Kontekstene for gravene strekker seg fra Troms til Telemark, fra kyststrøk til innland. Strand opplyser at ingen av individene kan knyttes til navngitte individer i nåtid.
Etisk egenevaluering
I den etiske egenevalueringen tar Strand opp fire punkter ved prosjektet. Det første punktet omhandler forhåndsregler som blir tatt for å gjøre minst mulig skade på materialet, hvor Strand fremhever at bruk av restmateriale etter Margaryans undersøkelser vil minske skadene på materialet. I det andre punktet understreker Strand at etableringen av samarbeid med samarbeidspartnere med kompetanse og erfaring på feltet, styrker mulighetene for at prosjektet vil lykkes. Det tredje punktet i den etiske egenevalueringen omhandler muligheten for at studien vil gi verdifull kunnskap. Under dette punktet vektlegges det at kombinasjonen av materialets romlighet, rimelige tidsrom og en tverrvitenskapelig fremgangsmåte gir grunn til å anta at prosjektet vil føre til «ny, verdifull kunnskap om ulike aspekter ved Yngre Jernalders samfunn», og at «[e]n tverrvitenskapelig fremgangsmåte sikrer mulighetene til å diskutere blant annet dikotomier (f.eks. sammenheng mellom biologisk kjønn og muligheter) som preger arkeologisk forskning». I det siste punktet under den etiske egenevalueringen reflekterer henvender over at skjelettmateriale fra yngre jernalder/vikingtid er begrenset og en ikke fornybar ressurs. Henvender understreker at de ti emaljeprøvene vil bli utført på en slik måte at det vil være materiale igjen. Videre poengterer Strand at restmateriale som det ønskes tilgang til, trolig etter hvert vil bli verdiløst som naturvitenskapelig forskningsmateriale, og at «[f]or å utnytte potensialet i restmaterialet søkes det hermed om å få tilgang til dette for å ta isotopprøver slik at en ikke trenger å forbruke mer osteologisk material fra disse individene for å undersøke migrasjon ved en senere anledning».
Forskningsetisk vurdering
I vurderingen av prosjektet legger Skjelettutvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger. Utvalget viser også til NESHs Forskningsetiske
retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte veileder.
Punktene under etisk egenevaluering som henvender tar opp er relevante og gode. I og med at det gjenstår en betydelig del av prosjektperioden og at de nevnte prøvene tas relativt tidlig i prosjektperioden, antas det at prosjektet er gjennomførbart og at det vil være tilstrekkelig tid til å innarbeide resultatene fra analysene i avhandlingen. Det virker rimelig å anta at undersøkelsene og prosjektet vil kunne kaste nytt lys og resultere i verdifull kunnskap om enkeltindividers livshistorier i yngre jernalder, blant annet gjennom å ta i bruk tverrvitenskapelige metoder.
Det er imidlertid flere aspekter som det savnes informasjon om. Strand skriver at det er søkt om tillatelser fra relevante samlinger, men det er ikke oppgitt hvilke samlinger. Det framgår av funnumrene i vedlagte tabeller at prøvene hentes fra materiale ved de Schreinerske samlinger, Tromsø museum og NTNU vitenskapsmuseet. Det framgår heller ikke om søker planlegger å formidle analyseresultatene når disse foreligger, til de aktuelle museumsinstitusjonene. Det savnes også informasjon om hvor mye restmateriale som er igjen etter Margaryans undersøkelser, og hvor lenge dette restmaterialet vil være tilgjengelig. Disse opplysningene er avgjørende for at utvalget fullt og helt skal kunne ta stilling til de forskningsetiske sidene ved Strands prosjekt.
Det er også noen aspekter ved prosjektet hvor det savnes en forskningsetisk refleksjon. I henhold til punkt 4. «Respekt for andre grupper» i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger er det forskerens ansvar å sette seg inn i og ta tilbørlig hensyn til hvilke grupper levningene representerer. Slike grupper kan for eksempel være av etnisk, religiøs, eller nasjonal art. Det går tydelig fram av vedlagte kart over gravene at mange av dem kommer fra etnisk blandete områder i nord. Det gjelder også den ene av de nye prøvene (jf. tabell 4) som ikke utgår fra restmateriale. Utvalget mener at en refleksjon rundt dette burde inngått i henvendelsen som er lagt fram for utvalget. Henvender opplyser heller ikke hvordan materialet i sin tid er levert inn til samlingene, noe som er særlig viktig dersom det omhandler materiale fra andre etniske grupper enn majoritetsgruppen.
Konklusjon
Henvendelsen i forbindelse med Strands prosjekt anbefales med noen merknader. Det bør klargjøres hvilke samlinger det er søkt om tillatelse fra, og informere om hvor mye som gjenstår av restmaterialet og hvor lenge det er tilgjengelig. Utvalget mener også at henvender bør vurdere prosjektets materiale opp mot punkt 4 i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger. Det bes om at det sendes en kort redegjørelse til utvalget for de punktene som her er bemerket. Utvalget oppfordrer også henvender om å oversende analyseresultatene fra prøvene til de aktuelle museumsinstitusjonene.