Henvendelse angående uttak av humant osteologisk materiale fra samisk urgrav (2018/146)

Bakgrunn

Med innsamlingen av humant osteologisk materiale fra en samisk urgrav ved Lappneset i Narvik kommune ønsker henvender å synliggjøre Ofotens samiske fortid og benytte det arkeologiske materialet til å gi et bredere bilde av hvordan gravskikkene inngår i det materielle uttrykket til den lokale samiske kulturen, samt hvordan den endres i møtet med en tid preget av markante endringer på det organisatoriske og ideologiske plan. Prosjektet vil forsøke å gjøre nye tolkninger av to lokaliteter med samiske jordgraver og to lokaliteter med samiske urgraver på sørsiden av Beisfjorden i Narvik kommune. Dette omfatter spørsmålet om hvordan en nyere og grundigere tolkning av endringer i gravenes morfologiske trekk, kronologi og analyse av gravinventaret, kan kaste lys over de sosiale og økonomiske relasjonene regionalt, lokalt og på individnivå fra slutten av jernalderen til middelalderen. Det primære med beinanalysene er å få datering av skjelettet samt viten om kostholdssammensetning.

Skjelettet kommer fra en samisk urgrav på Lappneset i Ofoten og er magasinert på Tromsø museum. Bakgrunnen for funnet er at Mattilsynet i 1993 ble spurt om å identifisere et bein som viste seg å være fra et menneskeskjelett. Lensmannen på Ankenes ble kontaktet og han dro til funnstedet sammen med en lokal kjentmann. Lensmannen hentet ut resten av skjelettet og siden kjentmannen hadde opplysninger om samisk tilstedeværelse i området på 1800-tallet, konkluderte de med at funnet var en samisk urgrav. Levningene ble deretter oversendt Tromsø museum og professor Povl Simonsen vurderte det da som yngre enn 1700-tall. Funnstedet/gravkonstruksjonen ble trolig ødelagt under uthentingen av skjelettet. Gjennomføringen av prosjektet omfatter i tillegg til prøvetakingen også omfattende kvalitative analyser av arkeologisk materiale fra graver i Ofoten.

Henvender ønsker å ta ut 2 beinprøver (totalt 1-4 gram) fra skjelettet (TS 101780) for 14C-datering, δ13C- og δ15N-isotopanalyser. Skjelettet er magasinert ved Tromsø Museum. Henvender opplyser at det primært vil benyttes beinfliser eller mindre biter når de velger hvilke del av skjelettet prøvene skal tas fra. Analysene vil innebære destruksjon av prøvene. For radiokarbondatering og isotopanalyse benyttes Beta Analytics, Florida, USA. Tromsø museum bistår i uttaket av prøvene. Tromsø museum har godkjent søknaden om prøveuttak i brev av 07.05.2018. Sametinget har godkjent søknaden om prøveuttak i brev av 31.05.2018. Prosjektet er innvilget finansiering fra Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT. Det er planlagt befaring på funnstedet sammen med arkeolog fra Sametinget.

Masteroppgaven planlegges innlevert i 2019. Resultatene fra prosjektet og analysene av prøvene vil bli offentlig tilgjengelig gjennom UiTs open access database Munin. Masterstudenten vil i tillegg formidle prosjektresultater gjennom lokale arrangementer i Ofoten. Analyseresultatene fra Beta Analytics vil bli offentliggjort.

Forskningsetisk vurdering

I vurderingen av prosjektet legger Skjelettutvalget til grunn sine Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger. Utvalget viser også til NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte retningslinjer. I denne saken er det særlig viktig å vurdere pkt. 3: Respekt for etterkommer; pkt. 4: Respekt for andre grupper; pkt. 5: Respekt for materialets sjeldenhet; og pkt. 8: Hensynet til funnkontekst og proveniens.

Utvalget mener at henvender viser at de har gjort gode etiske vurderinger rundt disse punktene. Prosjektet har en velfundert prosjektbeskrivelse. I vedlegg til henvendelsen redegjøres det for, og reflekteres over en rekke etiske problemstillinger blant annet historikk knyttet til innhenting av skjelettmateriale, forskning på samisk skjelettmateriale, herunder forskerens rolle og ståsted.

Det finnes som kjent en rekke eksempler på at samisk skjelettmateriale siden 1800-tallet har blitt hentet ut fra graver samt benyttet i forskning som bryter med dagens forskningsetiske retningslinjer. Henvendelsen viser høy grad av innsikt og refleksjon omkring denne historikken.

Det knytter seg ingen personopplysninger til skjelettet, så individet levningene var en del av har ingen kjente etterkommere.

Det kan stilles spørsmål ved om levningene er fremkommet på etisk vis all den tid det er uvisst hvor vidt funnet i denne bratte ura skyldes en tilfeldighet eller om det var resultat av leting. Videre kan det stilles spørsmål ved om kjentmannen og lensmannen handlet etisk med hensyn til uthentingen av det øvrige skjelettet siden de ikke kontaktet kulturminnemyndighetene. I tillegg er det uvisst om Simonsens anslagsvise unge datering av skjelettet er korrekt. En 14C-analyse kan slik like gjerne gi det en eldre datering. Henvender reflekterer godt over disse funnomstendighetene. Materialet kommer inn under kulturminnelovens bestemmelser for automatisk fredning. Graven er i dag ikke kartfestet i kulturminnedatabasen Askeladden, og masterstudenten og en arkeolog fra Sametinget skal befare funnstedet til sommeren.

Når det gjelder skjelettet det skal tas prøver fra, savner utvalget en bedre oversikt over hvilke deler av skjelettet som er bevart og skjelettets konservatoriske tilstand.

Henvender skal altså ta ut 2 beinprøver (totalt 1-4 gram) fra skjelettet for 14C-datering, δ13C- og δ15N-isotopanalyser. For å gjøre disse analysene er det imidlertid ikke nødvendig med to prøver eller 4 gram beinmateriale. Det er fullt mulig å gjøre slike analyser med kun én prøve og dermed også mindre materiale. Utvalget vil anbefale henvender å gjøre grundige undersøkelser rundt hvilke laber de kan bruke og hvordan de ulike labene utfører analysene; her er det nemlig store forskjeller. Henvender kan sende et bilde av skjelettmateriale til laben de skal bruke, slik at laben kan gjøre en bedre vurdering av hvor mye materiale de trenger. Dersom de kan komme unna med en prøve, brukes mindre materiale og det blir billigere. Send Beta foto av prøvene for å høre om hvor mye de trenger. De trenger ikke 4 gram for å gjøre de prøvene de ønsker.

Skjelettet kan ikke betegnes som sjeldent da det i det samiske bosetningsområdet er registrert svært mange urgraver. I denne sammenheng er 1-4 gram beinmateriale relativt lite. Samiske urgraver er imidlertid noe sjeldnere utenfor Finnmark.

I vurderingen av prosjektets forskningsdesign, savner utvalget et komparativt materiale til skjelettet fra den samiske urgraven. For å kunne si noe om akkurat dette skjelettet og denne graven, burde det ideelt sett vært et komparativt materiale, og utvalget mener at henvender bør forsøke å inkludere dette i prosjektet.

Utvalget oppfordrer henvender å etterkomme Tromsø Museum og Sametingets anmodning (jf brev av 07.05.2018 og 31.05.2018) om å få tilsendt resultatene fra datering og fosfatanalyser.

Henvendelsen er tydelig på hva analysene kan belyse og hva de ikke kan belyse. Undersøkelsen og prosjektet vil kunne kaste lys over viktige problemstillinger i et område der den samiske historien og tilstedeværelsen er relativt lite kjent og erkjent av befolkningen. Dessuten er det tidligere gjennomført få større forskningsarbeider på samisk historie/forhistorie som dekker dette geografiske området. Prosjektet vil derfor kunne være et viktig bidrag i forskning på Ofotens forhistorie.

Konklusjon

Skjelettutvalget anbefaler at prosjektet gjennomføres. Utvalget oppfordrer henvender å følge anbefalte råd vedrørende undersøkelser omkring lab, inkludering av komparativt materiale, samt å etterkomme Tromsø Museum og Sametingets anmodning om å få tilsendt resultatene fra datering og fosfatanalyser. Videre vil utvalget oppfordre beslutningstagende institusjoner, Tromsø museum og Sametinget i denne forbindelse, om å avvente utvalgets råd og anbefaling før beslutning fattes.