Hopp til hovedinnhold

Henvendelse fra Bryggens museum i Bergen angående bruk av humanosteologisk materiale i nye basisutstillinger (2018/262)

Den 26. august 2018 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra Bryggens museum i Bergen, v/ prosjektleder Sigrid Samset Mygland. Henvender ønsker å stille ut humanosteologisk materiale i nye basisutstillinger. Henvendelsen ble behandlet av Skjelettutvalget på møte 12. september 2018.

Bakgrunn

Bryggens museum i Bergen skal, etter 30 år, fornye sine basisutstillinger. De nye utstillingene åpner i mai 2019. Tema for de nye utstillingene er middelalder og middelalderarkeologi i Bergen og Vestlandet, med et særlig fokus på middelalderens liv og hverdag og på middelalderarkeologi som fagdisiplin. Hensikten er å formidle kunnskap om både arkeologiske gjenstander og kulturhistoriske resultater, og om arkeologiske metoder. Museet redegjør for at de, i tillegg til å stille ut menneskeskapte gjenstander fra ulike perioder, også ønsker å stille ut humanosteologisk materiale, som representerer de faktiske rester etter menneskene selv. Denne delen av utstillingen vil bygge på museets tidligere humanosteologiske utstillinger, «Hvor kommer du fra?» fra 2016/2017. Under temaet «Liv og helse» ønsker museet å presentere, visualisere og diskutere informasjonspotensialet som ligger i det humanosteologiske materialet. Henvender mener at i en
slik tematisk kontekst vil utstilling av faktiske skjelettrester umiddelbart oppleves som mer tilgjengelig og forståelig enn tekster og bildeillustrasjoner alene.

Det humanosteologiske materialet som ønskes utstilt er ett helt skjelett og fem deler av skjeletter. Det hele skjelettet skal stilles ut i et liggende monter midt i rommet, mens enkeltbenene skal stilles ut i vegghengte montre. De aktuelle levningene er valgt ut på grunnlag av visuelle kvaliteter knyttet til alder, kjønn, sykdom og slitasje, og vil bli supplert med korte tekster og
figurer som forklarer funnene og hvordan de kan tolkes i en videre sammenheng. Gjennom observasjoner av et originalt og autentisk skjelettmateriale med spor etter levd liv er den utalte hensikten at publikum skal få en mulighet til gjøre egne erfaringer med humanosteologi og
humanosteologisk metode. Intensjonen er at slik visualisering vil gjøre det enklere å relatere seg til fagfeltet, som representerer en komplisert forskning. Henvender fremholder at utstilling vil legge opp til refleksjon og undring rundt materialets egenart og problematikken knyttet til bruk
av menneskelige levninger i forskning og formidling.

Forskningsetisk vurdering

I vurderingen av prosjektet legger Skjelettutvalget til grunn sine Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger. Utvalget viser også til NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte retningslinjer.
I sin etiske egenevaluering for utstillingsprosjektet tar Bryggens museum i Bergen opp flere problemstillinger knyttet til innlemmelse av skjelettmaterialet og redegjør grundig og godt for hvorfor de ønsker å stille ut humanosteologisk materiale. Henvender er oppmerksom på og
redegjør godt for at et slikt materiale representerer individer med eget menneskeverd og med krav på respekt. De legger til grunn at det forutsetter en særskilt etisk diskusjon og begrunnelse å inkludere denne type materiale i en utstilling.

Henvender understreker at individene verken kan identifiseres eller gjenkjennes, det er slik sett ikke mulig å identifisere etterkommere etter individene. Henvender legger også vekt på at individene med stor sannsynlighet kommer fra en middelaldersk kristen tradisjon, hvor relikvietradisjonen viser at bruk av menneskelige levninger ikke var fremmed i denne tidsperioden.

Presentasjonen av og tilnærmingen til de humanosteologiske levningene er planlagt å være i en verdig og neddempet form. Tematisk vil skjelettrestene dele utstillingsareal med temaet «Kirke, tro og tankeliv» – blant annet relatert til kristendom, gravskikk og bruken av relikvier. De to
temaene formidles i et eget, avskjermet rom i utstillingslokalet. Den overordnete belysningen vil være dempet, og egne spotter lyssetter temamontrene i bestemte tidsintervaller. Det fysiske uttrykket og stemningen som planlegges beskrives som sakral med assosiasjoner til et kirkerom, samtidig som bruken av scenografiske virkemidler vil være begrenset.

Videre fremholder henvender at det er relevant å stille ut skjeletter i forbindelse med en utstilling som skal presentere osteologisk forskning og nyere metoder og resultater. De understreker at selve presentasjonen av skjelettene vil ha en verdig og nøytral form, og at utstillingen som helhet
vil rette oppmerksomheten mot forskningspotensialet materialet representerer snarere enn skjelettene i seg selv.

Skjelettutvalget er opptatt av at innlemmelse av menneskelige levninger i utstillinger ikke bør gjøres som en illustrasjon eller som et selvstendig hovedfokus eller trekkplaster for utstillingen.
Dersom menneskelige levninger skal stilles ut, bør de inngå som en naturlig del av utstillingens formål, og vise/lære/informere noe som ikke kunne vært vist uten skjelettmaterialet. Utvalget mener at museet, med utstillingens fokus på formidling av humanosteologisk metode og forskning, tydelig viser at skjelettene vil inngå som en helt sentral del av utstillingens
overordnede formål, og ikke kun som en illustrasjon eller trekkplaster. Det er et uttalt ønske fra museet, både i oversendte bakgrunnsdokumenter og i selve henvendelsen til utvalget, at de nye utstillingene skal avspeile nyere kunnskapsproduksjon og aktuell forskning. Utvalget slutter seg
til henvenders vurderinger om at det er relevant å stille ut skjeletter i en slik sammenheng som her er tenkt. Gitt at utstillingen har en verdig form og materialet blir håndtert på en forsvarlig måte, kan ikke utvalget se at det er etiske motforestillinger som er tilstrekkelig tungtveiende til å
fraråde utstilling av skjelettmateriale i den konteksten Bryggens museum i Bergen planlegger.

Konklusjon

Skjelettutvalget har ingen innvendinger til Bryggens museum i Bergens henvendelse, og vil anbefale at utstillingen av det humanosteologiske materialet gjøres slik det er planlagt. Prosjektet anses som solid og velbegrunnet, og den etiske egenevalueringen viser at henvender har gjort
grundige etiske vurderinger i planleggingen av utstillingen av det humanosteologiske materialet.