Henvendelse ang. analyser av skjelettmateriale i prosjektet INDICAVE 

Den 10. april 2026 mottok Skjelettutvalget en henvendelse angående humanosteologiske analyser og prøveuttak av skjelettmateriale i prosjektet «INDICAVE: Synthesizing the Norwegian record of caves and rockshelters as an indicator-grid of Holocene Human Ecodynamics». Henvender er Knut Andreas Bergsvik, professor ved Universitetsmuseet ved Universitetet i Bergen (UMUiB). Ansvarlig institusjon er Universitetet i Bergen. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (FRIPRO-midler), UMUiB, UMUiT og MPI EVA. 
 
Samarbeidspartnere er forsker og arkeolog Erlend Kirkeng Jørgensen ved Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU), professor og osteolog Hanneke Meijer ved UM UiB, stipendiat og humanosteolog Katharina Lorvik ved UMUiB, samt Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology (MPI EVA) v/ professor og bioarkeolog Johannes Krause. Videre er prosjektet knyttet til et Nasjonalt hule/hellerprosjekt (CAVA), ledet av Bergsvik og Jørgensen og med deltakere fra alle universitetsmuseene.  
 
Henvender viser til tidligere henvendelse til Skjelettutvalget om prøvetaking av materiale fra Universitetsmuseet i Bergens distrikt (saksnr. 2024/128). Den foreliggende henvendelsen er en utvidelse av tidligere henvendelse, og omfatter materiale som eies av Norges Arktiske Universitetsmuseum (UMUiT), NTNU Vitenskapsmuseet (NTNU VM), Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger (Am UiS) og Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo (KHM UiO). 
 
Henvender orienterer at de skal søke prøvetakingsutvalgene på de aktuelle museene om tillatelser. 
 
Henvendelsen består av utfylt skjema for henvendelser, prosjektbeskrivelse, etisk egenevaluering, liste over lokaliteter og prøver, og samarbeidsavtale med MPI EVA. 
 
Henvendelsen ble behandlet i Skjelettutvalgets møte 1. juni 2026. Medlem Ingrid Sommerseth og varamedlem Katharina Lorvik ble erklært inhabile i behandling av saken etter forvaltningsloven § 6 og har ikke deltatt i diskusjoner eller vurderinger av den. 

Formål 

Et overordnet mål for prosjektet er «å etablere et «indikator-grid» av huler/heller-lokaliteter med stratifiserte, antropogene avsetninger, med god organisk bevaring og tidsdybde langs hele norskekysten». Gjennom et nord–sør-gående transekt av lokaliteter fra steinalder til middelalder (ca. 8000 f.Kr.–1536 e.Kr.) er formålet å rekonstruere samspillet mellom mennesker og miljø og etablere en referanseramme for kultur- og naturhistoriske endringer gjennom holocen. Lokalitetene er valgt basert på at de har sammenhengende lagsekvenser, noe som gir gode muligheter til å spore endringer over tid. Prosjektet baserer seg på arkeologisk materiale, organisk materiale og gravfunn fra alle lokalitetene. 
 
Formålet med den konkrete henvendelsen til Skjelettutvalget er undersøkelser av humant skjelettmateriale fra totalt 95 individer fra 43 lokaliteter i huler og hellere i Rogaland, Midt-Norge og Nord-Norge. 

Materiale og metode 

Det humane skjelettmaterialet kommer fra gravkontekster, som omfatter både primærbegravelser i heller/hulegulv og løse menneskebein. Hele eller delvise skjeletter i anatomisk orden tyder på primærbegravelser, mens løse bein kan stamme fra forstyrrede primærbegravelser eller fra sekundærbegravelser, der skjelettering har skjedd andre steder. For enkelte kontekster gjør mangelfull dokumentasjon tolkningen usikker. Bevaringsforholdene vurderes generelt som gode, men varierer på grunn av ulik grad av forstyrrelser og bevaring. Materialets egnethet for biomolekylære analyser forventes derfor å variere. 
 
Den vedlagte listen omfatter en oversikt over de 43 aktuelle lokalitetene. Av relevant informasjon fremgår funn-ID, tidspunkt for oppdagelse og undersøkelser (i tidsrommet 1870-tallet til 2000-tallet), og antatt arkeologisk datering (innenfor spennet fra eldre steinalder til eldre jernalder). I tabellen er også oppført minimum antall humane individer (MNI – minimum number of individuals), antall humane og animale levninger (NISP – number of identified specimens) og foreslått antall prøver per lokalitet og totalt. 
 
Prosjektet skal benytte to metoder i analysen av skjelettmaterialet: humanosteologisk analyse og prøvetaking for bioantropologiske analyser, dateringer og biomolekylære analyser. 
 
Humanosteologisk analyse 
Metoden er minimalt til ikke-invasiv. Det humane beinmaterialet vil gjennomgå en samlet humanosteologisk analyse med registrering av bevaringstilstand, anatomisk representasjon, kjønn, alder og patologiske forhold. Analysen danner grunnlag for utvalg til 14C -, isotop- og aDNA-analyser, samtidig som den gir informasjon om helse, sykdom, stress og levekår. Analysene skal foretas av Katharina Lorvik ved UMUiB, som er en erfaren humanosteolog.  

Prøvetaking 

Metoden krever destruksjon av materialet og er invasiv. Til sammen skal det tas 95 prøver (en prøve per individ). Prøvene velges fra både primære og sekundære begravelser, med hovedvekt på tenner, som gir best grunnlag for analysene. For primærbegravelser prøvetas én tann per individ der dette er mulig, mens utvalget fra sekundære begravelser baseres på kronologisk representativitet, bevaringsgrad og beregnet minimum antall individer (MNI). Analysene omfatter 14C-datering, stabile isotoper (13C/12C, 15N/14N, mulig Strontium), genetisk sekvensering (aDNA) og undersøkelser av sykdomsfremkallende mikroorganismer, samt tannstein der dette er bevart. Samlet skal dette gi kunnskap om kronologi, kosthold, mobilitet, helse, sykdom, genetisk opphav og slektskapsforhold, og bidra til å belyse befolkningsutvikling og mulige epidemier gjennom forhistorien. Prøveuttak og analyser vil gjennomføres av en postdoktor ansatt ved MPI EVA. 
Tenner vil bli prioritert for prøvetaking, da potensialet for bevart DNA og blodkar er høyest her. Jeksler foretrekkes, eventuelt hjørnetenner eller fortenner. I tilfeller der det ikke er bevarte tenner vil det bli tatt prøver av andre bein. 
 
Det er varierende grad av bevaring i materialet det planlegges uttak fra. Størrelsen på tannprøvene er maks en tann per individ. Avhengig av individets bevarte tannstatus, vil omfanget av prøven variere fra 3-5% til 50% av tannmaterialet. Ved komplette tannsett vil uttaket utgjøre 3-5%. For to av individene, fra lokalitetene Mortensnes og Einhol III, vil uttaket utgjøre 50%. Uttaksgrad fra andre skjelettdeler vil variere avhengig av hvilke bein som skal benyttes. 
 
Eventuelt restmateriale tilbakeføres til samlingene etter avtale med MPI EVA. 
 
aDNA-data og isotop- og dateringsresultater skal publiseres open access, samt at rådata og prosesserte data også vil bli lastet opp. DNA-sekvensene vil publiseres i sin helhet og vil følgelig bli fritt tilgjengelig for offentligheten. 

Forskningsetisk egenevaluering 

Den forskningsetiske egenvurderingen drøfter potensielle utfordringer og hensyn knyttet til materialets sjeldenhet generelt og sett i kontekst av de destruktive analysene som ønskes gjennomført. Overordnet mener henvender at prosjektet vil ivareta forskningsetikken på en god måte, da materialet er gammelt og uten nålevende etterkommere, materialet er fremskaffet ved godt dokumenterte, offisielle arkeologiske undersøkelser og at prøveuttakene utgjør minimale destruktive inngrep. 
 
Henvender fremhever at prosjektet er forankret i materialets egenverdi og i samfunnsrelevante spørsmål. På tross av at det anses å ha stor kunnskapsverdi, har det aktuelle materialet kun i liten grad tidligere vært gjenstand for  forskning. Initiativet til prosjektet kommer fra arkeologiske og osteologiske fagmiljøer som har ansvar for samlingene og kjenner materialet godt. Forskningen tar utgangspunkt i lokale og regionale problemstillinger og søker å forstå menneskers bruk av huler og hellere gjennom tid, fremfor å redusere materialet til datapunkter i brede befolkningsstudier. Forankringen ved Universitetsmuseene i Bergen og Tromsø vil videre bidra til gode muligheter for rask og grundig kunnskapsformidling i ulike fora.  
 
Ettersom forhistorisk humant materiale er sjeldent i Norge, er hensynet til bevaring sentralt. Henvender understreker at prøveuttak skal begrenses til et minimum og at de samme prøvene skal benyttes til radiokarbondatering, isotop- og aDNA-analyser. Alle uttak skal utføres av kvalifisert personell etter etablerte protokoller med dokumentasjon før og etter prøvetaking. 
 
Prosjektet har utarbeidet en detaljert avtale for håndtering av materiale, lagring av data, publisering og eventuell tilbakeføring av restmateriale. Resultater og analyser vil publiseres med åpen tilgang, og genetiske data lagres i internasjonale databaser slik at forskningens resultater kan etterprøves og benyttes videre. 
 
En sentral del av prosjektet er en ny humanosteologisk gjennomgang av materialet. Mange av samlingene er tidligere mangelfullt dokumentert, og ny registrering og klassifisering vil gi verdifull kunnskap i seg selv. Resultatene vil inngå i oppdaterte og åpne databaser som kan brukes i framtidig forskning. 
 
Prosjektet inkluderer også et begrenset antall individer med kjent eller antatt samisk opphav, hovedsakelig fra urgraver i Nord-Norge med begrunnelse i at det er nødvendig for å oppnå geografisk og tidsmessig representativitet. Prosjektet har etablert dialog med Sametingets kulturarvavdeling, som avventer råd fra Skjelettutvalget før de tar endelig stilling til innlemmelse av urgravene. Prosjektet anerkjenner den belastende forskningshistorien knyttet til samiske levninger og har derfor begrenset seg til fagbegrunnet innsamlet materiale. Henvender er opptatt av å behandle samiske levninger som en naturlig del av Norges forhistorie, og prosjektet søker å bidra til økt kunnskap om komplekse historiske relasjoner fremfor å opprettholde kunstige skiller mellom befolkningsgrupper. 

Forskningsetisk vurdering 

I vurderingen av henvendelsen legger utvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2022).  
 

Utvalget vurderer prosjektet som faglig solid, ambisiøst og med potensiale til å oppnå stor kunnskapsgevinst om et lite studert materiale og problemstillinger som sjelden undersøkes i norsk sammenheng. Videre fremhever utvalget den faglige kompetansen i prosjektgruppen, det tverrfaglige samarbeidet og samarbeidet med MPI EVA som klare styrker. Henvender reflekterer omkring flere sentrale forskningsetiske problemstillinger og gjør gode etiske vurderinger.  
 

Samtidig reiser prosjektet forskningsetiske spørsmål som utvalget mener bør avklares nærmere før det kan anbefales:   

• Et viktig forskningsetisk spørsmål gjelder destruksjon av unikt og begrenset humant materiale (Skjelettutvalget 2022, pkt. 8). Det er store forskjeller mellom lokalitetene når det gjelder mengden materiale som er aktuell for prøveuttak. Utvalget viser til at det i tidligere uttalelse (saksnr. 2024/128) ble etterspurt en grundigere refleksjon omkring prøvestørrelsene og hvilke konsekvenser ulike uttaksnivåer, fra 2% til 50% av et bevart materiale, har for materialets videre forsknings- og bevaringsverdi. Etter utvalgets vurdering er dette spørsmålet ikke tilfredsstillende besvart i den foreliggende henvendelsen. Utvalget kan i utgangspunktet støtte prøvetaking som medfører en begrenset destruksjon av materialet, men mener at det kreves en grundigere vurdering av nytte opp mot ulempe i tilfeller der prøvetakingen innebærer høy destruksjonsgrad eller der materialgrunnlaget er lite. 
   
• Samtidig som utvalget vurderer den etablerte dialogen med Sametinget som positiv og viktig, mener utvalget at prosjektet bør utdype refleksjonene knyttet til analyser av materiale med samisk tilknytning (Skjelettutvalget 2022, pkt. 5), særlig fra lokaliteter som tidligere har vært gjenstand for kontroverser (Tysfjord og Lappholmen). Utvalget mener også at prosjektet bør drøfte grundigere hvordan genetiske resultater kan bli tolket, brukt og eventuelt misbrukt i debatter om etnisitet, opphav og historiske rettighetsforhold (Skjelettutvalget 2022, pkt. 7). 

Konklusjon 

På denne bakgrunn vurderer utvalget at prosjektet har betydelige styrker, men at sentrale forskningsetiske spørsmål knyttet til omfang av destruksjon, håndtering av særlig sensitive materialkategorier og utilsiktede konsekvenser bør belyses bedre. Utvalget støtter derfor ikke prosjektet i sin nåværende form. Henvender er velkommen til å sende inn en oppdatert henvendelse med ytterligere redegjørelse omkring momentene utvalget etterspør.  

Med vennlig hilsen 

Torgeir Sørensen  
Utvalgsleder 

Lene Os Johannessen  
Sekretariatsleder 
 
 
Kopi: Erlend Kirkeng Jørgensen, Hanneke Meijer, Katharina Lorvik.