Forskning på humanosteologiske levninger fra middelalderbyen Bergen

Den 19. februar 2026 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra Katharina Lorvik, PhD-stipendiat ved Institutt for arkeologi, historie,kultur- og religionsvitenskap (IAHKR) ved Universitetet i Bergen (UiB). Henvendelsen gjelder analyser av menneskelig skjelettmateriale i et forskningsprosjekt med tittel «Graver som arkeologisk kilde til sosial praksis i middelalderen, med utgangspunkt i funnmateriale fra Bergen, og vist ved utvalgte eksempelstudier». Prosjektet er del av PhD-løpet til Lorvik innen arkeologi og humanosteologi. IAHKR UiB er ansvarlig institusjon og Universitetsmuseet i Bergen har forvaltningsansvaret for skjelettmaterialet i prosjektet, og har godkjent prosjektet.  
Henvendelsen består av utfylt skjema for henvendelser, prosjektbeskrivelse, etisk egenevaluering og oversikt over materialet.  

Henvendelsen ble behandlet i Skjelettutvalgets møte 5. mars. Varamedlem Katharina Lorvik erklærte seg inhabil i behandling av saken etter forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav a, og har ikke deltatt i diskusjoner eller vurderinger av den. 

Om prosjektet 

Informasjonen er hentet fra henvenders egne beskrivelser.  

Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan graver kan brukes som arkeologisk kilde til sosial praksis i middelalderen, med utgangspunkt i gravmateriale fra middelalderbyen Bergen.

Materialet består av menneskelige skjelettlevninger fra middelalder (ca. 1000–1537), funnet både i graver in situ (i sin opprinnelige posisjon) og som redeponerte bein fra totalt 33 lokaliteter i Bergen. Funnene stammer både fra eldre utgravninger fra slutten av 1800-tallet og nyere arkeologiske undersøkelser, og oppbevares ved Universitetsmuseet i Bergen. 

Prosjektet innebærer kartlegging og nyregistrering av alt humant arkeologisk materiale fra middelalderbyen Bergen (33 lokaliteter) og en systematisering av relevant kontekstuell informasjon om graver og kirkegårder. Antallet individer som kan bli undersøkt er anslått til mellom 100 og 500. 

Henvender planlegger å gjøre humanosteologiske undersøkelser av både allerede analyserte funn og hittil ikke-analyserte funn. Arkeologisk metodikk vil benyttes for å etablere kronologi, mens anerkjente og etablerte osteologiske metoder vil brukes for å samle inn metriske, demografiske og morfologiske data. Kun ikke-destruktive metoder (primært makroskopiske) vil benyttes for vurdering av morfologisk variasjon, samt fotodokumentasjon. For dateringsformål planlegger henvender å benytte tilgjengelig arkeologiske data, eksisterende C14-dateringer og / eller stratigrafisk variasjon.  

Forskningsetisk egenevaluering 

Henvenders forskningsetiske egenevaluering relaterer seg til Skjelettutvalgets Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (2022).  

Henvender beskriver viktigheten av respektfull og verdig behandling av levninger, både gjennom skånsom håndtering og ikke-destruktive analyser, men også gjennom avveininger rundt dokumentasjons- og publiseringsbehov. 

Prosjektet tar utgangspunkt i menneskelige skjelettlevninger med datering til middelalder. Henvender skriver at det er tilstrekkelig kontekstuell informasjon for å kunne utelukke at enkelte funn / graver er av yngre dato (dvs. etterreformatoriske).  

Henvender legger vekt på å tolke materialet i sin sosiale og kulturelle kontekst. Analysene kan bidra til økt kunnskap om individene som er gravlagt og potensielt synliggjøre underrepresenterte grupper som barn eller fattige. 

Forskningskompetanse og gjennomføring vurderes som god, da prosjektet utføres av en erfaren arkeolog og humanosteolog med tilknytning til en tverrfaglig forskergruppe ved UiB.  

Om datahåndtering og -lagring skriver henvender at innsamlede data vil gjøres tilgjengelig i avhandlingen.  
Repatriering anses lite relevant, men henvender vil ta opp dialog med Sametinget dersom behovet oppstår.  

Formidling utover avhandling og publikasjoner er ikke planlagt, men kan bli aktuelt i samarbeid med samlingsansvarlige. 

Forskningsetisk vurdering 

I vurderingen av henvendelsen legger utvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2022). 

Utvalget vurderer prosjektet som faglig sterkt og godt gjennomarbeidet. Prosjektbeskrivelsen gir en grundig redegjørelse for formål, metodisk tilnærming og etiske refleksjoner. Prosjektet er forankret ved en solid institusjon, og henvender er en erfaren og etterspurt humanosteolog med mangeårig rutine i å katalogisere, undersøke og analysere humane levninger. De etiske vurderingene er gjennomgående godt reflektert og i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer. Det er positivt at det kuratoriske arbeidet planlegges kombinert med datainnsamlingen. 

Samtidig peker utvalget på at prosjektet fremstår som omfattende. Det planlagte arbeidet med å kartlegge og nyregistrere alt humant arkeologisk materiale fra middelalderbyen Bergen innebærer et stort materiale, og anslaget på mellom 100 og 500 individer fremstår som relativt bredt. Utvalget merker seg imidlertid at slike usikkerheter ikke er uvanlige i osteologisk forskning, ettersom materialets omfang og tilstand ofte først blir tydelig etter en innledende gjennomgang. Det er også sannsynlig at materialet vil bli avgrenset underveis, blant annet gjennom utvalg av mer inngående eksempelstudier. Utvalget oppfatter også at enkelte av forskningsspørsmålene er noe brede eller generelle, og at en større grad av presisjon kunne vært ønskelig.  

Utvalget vurderer ikke disse innvendingen som avgjørende for prosjektets etiske forsvarlighet, da prosjektet ellers er ryddig og metodisk godt fundert. Videre er metodene som planlegges brukt ikke-destruktive, noe som reduserer potensielle etiske utfordringer knyttet til håndtering av menneskelige levninger. 

Konklusjon 

Prosjektet fremstår solid og med potensiale til å kartlegge og revidere et hittil lite undersøkt materiale for fremtidig forskning. Samlet sett finner utvalget ingen vesentlige etiske innvendinger mot prosjektet. Utvalget merker seg at prosjektet er omfattende, men legger til grunn at materialet og analysene vil bli avgrenset etter hvert som arbeidet skrider frem. Utvalget anbefaler gjennomføring av de humanosteologiske analysene slike de er beskrevet i henvendelsen. 

Med vennlig hilsen

Torgeir Sørensen, utvalgsleder
Lene Os Johannessen, sekretariatsleder