Henvendelse ang. forskning på levninger fra gravkrypt på Røros (2025/125)

Den 10. september 2025 mottok Skjelettutvalget en henvendelse angående forskning på menneskelige levninger fra et gravkapell på Røros i prosjektet «Begravelsene i Hiort gravkapell, Røros: videre utforsking og publisering». Henvender er Chris McLees, forsker og arkeolog ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Samarbeidspartnere er professor Michael D. Martin, The Holomuseomics research group, Institutt for naturhistorie, Vitenskapsmuseet, NTNU i Trondheim. Analysen skal gjennomføres høst 2025/vinter 2026; fremdriftsplanen er ikke utarbeidet ennå.

NIKU er ansvarlig institusjon for prosjektet. Stiftelsen Hiort oppfattes som eier av materialet, da de eier kapellet. Stiftelsen Hiort har gitt tillatelse til gjennomføring av prosjektet. Prosjektet finansieres av Røros kommune.

Henvendelsen består av utfylt skjema for henvendelser, prosjektbeskrivelse og etisk egenevaluering. Henvendelsen ble behandlet i Skjelettutvalgets ekstraordinære møte 21. oktober 2025.

Bakgrunn og formål

Peder Hiort (1715-1789), direktør for Røros Kobberverk, bygde et gravkapell for slektningene sine fra Abildgaard- og Hiortfamilien. Kapellet stod ferdig oppført i 1782. Ifølge Hiorts testamente fikk Hiort flyttet levninger etter sine foreldre, søsken og andre slektninger til det nyoppførte gravkapellet fra en åpen grav under gammelkirken i Røros, som ble revet i 1784. Da Peder Hiort døde i 1789 ble han gravlagt i krypten i kapellet. Kistene sto synlige fram til gravkrypten ble fylt med sand på 1800-tallet.

I forbindelse med rehabilitering av Hiort gravkapell fikk NIKU i 2024 i oppdrag fra Byantikvaren å fjerne levningene ved arkeologisk utgravning. Målsetningen var både å sikre kunnskapsverdi og ivareta etiske hensyn under fjerningen. I 2024 og 2025 ble totalt 13 kister med innhold av menneskelige levninger gravd ut. Gravkapellet er fredet, men de menneskelige levningene er ikke fredet etter kulturminneloven da de klassifiseres som etterreformatorisk arkeologisk materiale.

Levningene etter Peder Hiort er identifisert og gjenbegravet. Levningene fra det som antas å være 12 av Hiorts slektninger (p.t. ikke identifisert) skal også gjenbegraves.

Før gjenbegraving ønsker NIKU å «utløse kunnskapspotensialet» i disse menneskelige levningene, dvs. «framskaffe, bearbeide og formidle et utvidet datagrunnlag». Henvendelsen gjelder spesifikt ønsket om å benytte aDNA-analyser for å bestemme slektsforholdene mellom de begravde individene, men det skal også gjøres andre (ikke-destruktive) undersøkelser.

Henvender forventer at dataene vil gi grunnlag for å kunne bestemme kjønn og eventuelle slektskap mellom de 13 individene, forutsatt at de var nært beslektet.

Materiale og metode

aDNA analysene innebærer destruksjon av skjelettmaterialet. Analysene skal utføres av samarbeidspartner Michael D. Martin og The Holomuseomics research group ved Institutt for naturhistorie, Vitenskapsmuseet, NTNU.

Det skal benyttes 1 tann, fortrinnsvis jeksel, fra hvert individ. Alle individer, bortsett fra to, har flesteparten av tennene bevart intakt. Levningene etter Peder Hiort har kun én gjenstående tann, og ett individ har 13 løse tenner. Et alternativ til uttak av tenner er prøveanalyse av hår eller bein.

aDNA skal ekstraheres ved NTNU Vitenskapsmuseets paleogenomiske laboratorium, mens sekvenseringen skal utføres kommersielt (for eksempel hos Novogene Europe) for lav dekning av menneskets kjernegenom. Rådataene skal behandles ved trimming, sammenslåing og justering mot referansegenomet. Slektskap mellom individene skal undersøkes med flere metoder tilpasset lav-dekningsdata (READ, TKGWV2 og GRUPS-rs), og resultatene vil bli kryssvalidert med analyser av haplogruppe og simulerte referansedata.

Forskningsetisk egenevaluering

I den etiske egenevalueringen tar henvender opp flere etiske problemstillinger med utgangspunkt i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2022):

Det finnes ingen gjenlevende slekt etter Peder Hiort. Levningene har ikke juridisk vern, verken etter kulturminneloven eller gravferdsloven.

De menneskelige levningene er blitt behandlet med verdighet og respekt i løpet av rehabiliteringsarbeidet. Hver grav er blitt behandlet og dokumentert separat, og hver av individene anerkjent som enkeltindivider. 

Prosjektet er realiserbart og tidspunktet for å gjennomføre aDNA analyser er spesielt gunstig nå.

Prosjektet er viet stor lokal interesse og vil kunne bidra med kunnskap og opplevelser som er relevant for lokalsamfunnet. All formidling av resultater skal skje med tanke på å bevare individenes verdighet og menneskelighet.

Stiftelsen Hiort er de facto eier av levningene, men det skal inngås avtale om overføring av eierskap av utvunnet aDNA data til NTNU Vitenskapsmuseet. Dataene lagres midlertidig på NTNU Vitenskapsmuseets lokale server og overføres til den offentlige databasen European Nucleotide Archive etter publisering, hvorpå de slettes lokalt. Resultatene av prosjektet vil publiseres i anerkjente vitenskapelige tidsskrift. 

Tenner skal fjernes på mest mulig skånsom måte, uten å tilføre ytterligere skade på kjevene. I tilfeller hvor det ikke er mulig å bruke tenner, vil man bruke mindre hårprøver eller beinprøver der dette er tilgjengelig.

Resterende prøvemateriale vil returneres og gjenbegraves sammen med levningene. Levningene skal gjenbegraves i spesiallagde treesker og vil være tilgjengelige for eventuell fremtidig forskning.

Forskningsetisk vurdering

I vurderingen av henvendelsen legger utvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2022).

Prosjektet er totalt sett godt beskrevet og fremstår som avgrenset og gjennomtenkt. Henvender har gjort gode etiske vurderinger i arbeidet med arkeologisk fjerning av materialet og etikken i prosjektet fremstår overordnet å være godt ivaretatt. Utvalget oppfatter det som positivt at etterreformatoriske levninger, som faller utenfor kulturminnevernet, aktiveres i forskning. Videre er Røros et historisk betydningsfullt sted, og kunnskap herfra er nyttig for allmenheten.

Utvalget har enkelte merknader til prosjektet:

Ifølge skriftlige kilder er de 12 individene fra gravkapellet Hiorts familiemedlemmer. Analyser av hvem som er kvinner, menn og barn er gjort tidligere. Utvalget er derfor usikre på hvilken ny kunnskapsgevinst som vil være mulig å oppnå med DNA-analysene – utover å stadfeste eller avkrefte slektskap med Hiort og/eller de 12 individene imellom. Samtidig mener utvalget at siden det finnes mye kunnskap om konteksten og siden materialet er etterreformatorisk og av historisk betydning, kan det allikevel være givende å se hva denne type analyser kan gi av kunnskap. For å få en bedre forståelse omkring hvilke individer som antagelig er begravd i gravkapellet sammen med Hiort, kan henvender å gjøre seg godt kjent med skriftlige kilder – som kirkebøker – og lokalkunnskap.

Prosjektet vil få DNA på 12 hittil uidentifiserte individer. Det antas at disse er i slekt med Hiort, men det kan ikke slås fast med sikkerhet. Prosjektet bør derfor forberede seg på at det kan komme overraskelser omkring slektskap og identitet.

Utvalget mener at henvender bør nærmere beskrive hvordan prosjektet skal gjøre analyser av Hiorts levninger, da disse allerede er gjenbegravet.

Røros ligger i et sørsamisk område. Når levningenes identitet og etnisitet ikke er fastslått, kan det ikke utelukkes at enkelte av dem er samiske. Prosjektet bør etablere en handlingsplan i tilfelle en DNA-prøve viser samisk tilknytning. Utvalget foreslår at prosjektet i et slikt tilfelle sender en forespørsel til Sametinget om hva neste steg bør være (dette kan for eksempel være embargo på resultatene).

Konklusjon

Utvalget mener at prosjektet er forskningsetisk forsvarlig og anbefaler gjennomføring av analysene av skjelettmaterialet slik det er beskrevet i henvendelsen. Utvalget mener at henvender bør innarbeide mer beskrivelse eller refleksjon omkring merknadene over i prosjektets videre forløp. Disse merknadene er imidlertid ikke til hinder for utvalgets konklusjon om en anbefaling.

Med vennlig hilsen

Sean D. Denham, Utvalgsleder
Lene Os Johannessen, Sekretariatsleder