Henvendelse angående analyser av skjelettmateriale i prosjektet SCAPES (2025/143)

Den 19. november 2025 mottok Skjelettutvalget en henvendelse angående bioarkeologiske analyser av skjelettmateriale i prosjektet «Social Complexity and Population Entanglements in Norway 2500-1000 BCE (SCAPES): Understanding new biomolecular datasets through a humanist lens». Henvender er Sean D. Denham, seniorforsker ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger (AM UiS).

SCAPES er en utvidelse av prosjektet Towards a New European Prehistory – the genetic history of the Late Neolithic and Bronze Age populations of Norway, som Skjelettutvalget i 2019 ga uttalelse til (med saksnummer 2019/233). Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo er prosjekteier. Ansvarlig for delen som innbefatter prøvetaking med analyser i SCAPES er Denham og AM UiS. AM UiS har det kuratoriske ansvaret for alt materiale som inngår i denne henvendelsen. Prosjektet har sendt søknad til museets forsknings- og analyseutvalg.

Samarbeidspartene er KHM UiO, AM UiS, Institutt for arkeologi, konservering og historie (UiO), Institutt for arkeologi og kulturhistorie (NTNU), Nasjonallaboratoriene for datering (NTNU), Institutt for energiteknikk (Norge) og Max Planck Institute for Geoanthropology (MPI) og Section for Geogenetics, Globe institute, Københavns universitet.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Henvendelsen består av utfylt skjema for henvendelser til utvalget, prosjektbeskrivelse, etisk egenevaluering, oversikt over metoder, oversikt over prøvematerialet og avtale om datahåndtering.

Henvendelsen ble behandlet i Skjelettutvalgets møte 3. desember 2025. Utvalgsleder Sean D. Denham erklærte seg inhabil i behandling av saken etter forvaltningsloven § 6 og har ikke deltatt i diskusjoner eller vurderinger av den.

Bakgrunn og formål

Formålet med SCAPES er å styrke forståelsen av demografiske dynamikker og sosiale utviklinger under overgangen fra jakt og sanking til jordbruk i sen-neolitikum og bronsealder i Norge. Denne perioden var preget av omfattende kulturelle, økonomiske og teknologiske endringer, inkludert innføringen av jordbruk, økt bofasthet, metallurgi og nye sosiale hierarkier. Til tross for periodens betydning, er den fortsatt lite studert, særlig når det gjelder tilpasning til marginale miljøer og samspillet mellom innfødte og tilflyttende grupper. Henvender påpeker at det derfor er et presserende behov for studier som kombinerer genetiske, isotopiske og arkeologiske data for å belyse mobilitet, kosthold og sosial organisering.

Denne konkrete henvendelsen omhandler prøvetaking og analyse av benmateriale fra inntil ni individer i Rogaland, hvor målet er å utvikle bioarkeologiske datasett (arbeidspakke 1). Analyseresultatene fra arbeidspakke 1 vil danne grunnlag for prosjektets arbeidspakker 2 og 3.

Materiale og metode

Tidligere prøver fra Rogaland ga svært lite brukbart DNA, trolig fordi materialet var delvis kremert. For å unngå dette problemet søker prosjektet nå kun å analysere skjeletter fra inhumasjonsgraver (ubrente ben). Materialet er detaljert beskrevet med opplysninger om museumsnummer, funnsted, antatt datering og hvilke deler av skjelettet/skjelettene som er bevart. Her følger en oppsummering:

• S-nr. 3412(a): Storhaugen, Myklebust, Eigersund kommune: ett mannlig individ, generelt godt bevart, 410 g bevart bein.
• S-nr. 3737(b): Krosshaug, Viste, Randaberg kommune: dårlig bevart, ikke oppgitt individtall, 27,1 g bevart bein/tenner.
• S-nr. 4067(i): Haugesund sentrum, Haugesund kommune: to voksne individer, skjelettmaterialet er godt bevart, men sammenblandet, 1653 g bevart bein/tenner.
• S nr. S4661: Bø, Hå kommune: et voksent individ, 48.5 g bevart bein.
• S-nr. S6802: Hellestø, Sola kommune: voksent mannlig individ 30-40 år gammel, bevaringen er i medium tilstand, bevart 713 g bein/tenner.
• S-nr. 9355(a): Kongshaug, Ringjen, Karmøy kommune: et ungt mannlig individ 17-20 år, 43,8 g bein/tenner.

Prøvestørrelsen varierer fra 1,5 g til 1,6 g per funn. Variasjonen skyldes antall analyser som skal gjøres av prøvematerialet (3-4 forskjellige analyser per funn). Følgende analysemetoder skal brukes: radiokarbondatering for å få en tidskontekst, og stabil isotopanalyse (δ13C og δ15N) for kosthold bør gjøres på samme materialet for nøyaktig korreksjon for marin reservoireffekten, stabil isotopanalyse for mobilitet (strontium 87Sr/86Sr og oksygen δ18O) og aDNA analyse for befolkningstilhørighet og identifikasjon av patogener som kan ha infisert individet frem til dødstidspunktet.

Forskningsetisk egenevaluering

I den forskningsetiske egenevaluering drøfter henvender flere hensyn og problemstillinger.

Materialet er sjeldent og begrenset. Prøvetakingsmetodene er derfor lagt opp slik at inngrepene blir minimale, og tiltak for å redusere inngrep skal vurderes fortløpende.

Henvender vurderer prosjektets vitenskapelige verdi som større enn ulempen med å destruere et sjeldent materiale. Rogaland er et stort tomrom i Norges paleogenetiske kart. Resultater fra analysene i 2019 viser lokal genetisk kontinuitet i Midt-Norge, noe som gjør prøver fra Rogaland særlig viktige, spesielt på grunn av klokkebegermaterialet fra Slettabø. Genetiske analyser her kan avklare om kulturelle endringer skyldes migrasjon eller kontakt uten innblanding. Prosjektet adresserer også viktige ikke-genetiske kunnskapshull. Isotopstudier vil gi bedre innsikt i kosthold, pastoral praksis og mobilitet, støttet av nødvendige lokale referanseverdier som prosjektet selv vil etablere. Resultatene vil også bidra til Norges første isoscape-kart.

Henvender er bevisst på at materialet som analyseres er rester etter individer, hvis verdighet må respekteres. Deres unike betydning for arkeologien i Rogaland har lagt føringer for prosjektplanleggingen og vil forme håndteringen av materialet og dataene som frembringes.

Alt materialet stammer fra dokumenterte, arkeologiske undersøkelser og er del av AM UiS sine samlinger.

Henvender vurderer at det ikke er noe i materialets kontekst som tilsier at individene tilhører en urbefolkningsgruppe i Norge. Prosjektet har allikevel tatt høyde for prosedyrer, hvis analyseresultatene skulle vise noen genetisk tilhørighet med eldre eller moderne samisk befolkning.

All prøvetaking vil gjøres av prosjektmedlemmer og vil utføres i henhold til standardiserte og godkjent prosesser. Data vil bli delt mellom prosjektmedlemmene. Det finnes en plan for håndtering og tilgjengeliggjøring av data for fremtidig forskning. AM UiS beholder eierskap til alle data som stammer fra disse analysene. Restmateriale tilbakeføres til AM UiS.

Henvender vektlegger at prosjektet er av høy kvalitet, med klare forskningsspørsmål, solide samarbeidspartnere, erfarne forskere og et sterkt teoretisk rammeverk, etter flere runder hos Norges forskningsråd. Prosjektet har som målsetning å publisere åtte nivå 1-artikler.

Forskningsetisk vurdering

I vurderingen av henvendelsen legger utvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2022) og andre relevante nasjonale og internasjonale forskningsetiske retningslinjer.

Prosjektet vurderes som svært solid, med en gjennomarbeidet prosjektbeskrivelse, velegnede metoder, sterke samarbeidspartnere med høy fagkompetanse og et erfarent team av forskere. Prosjektet har potensiale til å oppnå stor kunnskapsgevinst om et lite studert materiale.

Henvender gjør svært gode og grundige vurderinger av etiske problemstillinger i prosjektet og har utarbeidet planer for risikohåndtering.

Utvalget ber om at henvender påser at avtalen med Max Planck-instituttet oppdateres.

Det legges til grunn at nødvendige tillatelser er innhentet før gjennomføring av prosjektet. Dette ansvaret ligger hos prosjektleder og ansvarlig institusjon.

Konklusjon

Dette er et velfundert prosjekt med stort kunnskapspotensiale. Utvalget mener at prosjektet er forskningsetisk forsvarlig og anbefaler gjennomføring av analysene av skjelettmaterialet slik det er beskrevet i henvendelsen.

Med vennlig hilsen

Torgeir Sørensen, Setteleder
Lene Os Johannessen, Sekretariatsleder