Henvendelse angående bioarkeologiske analyser av skjelettmateriale i prosjektet MedHeal ved NTNU (2017/157)

Den 28. mai 2017 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra Professor Axel Christophersen ved NTNU. Henvender ønsker å gjøre bioarkeologiske analyser av skjelettmateriale innunder FRIHUMSAM-prosjektet Medieval urban health: From individual to public responsibility AD 1000-1600 (MedHeal600). Henvendelsen ble behandlet av Skjelettutvalget på møte 15. juni 2017.

Bakgrunn

Formålet med MedHeal600 er å hvordan helse og velferd utviklet seg i middelalderens Trondheim. Prosjektet søker å undersøke hvordan klimatiske, fysiske og økologiske forhold i og omkring byen i perioden AD 1000-1600 har påvirket den allmenne helsesituasjonen, og slik kan ha vært med på å forandre ideen om helse fra å være privat til å bli et offentlig anliggende. Målet er altså å si noe om hvordan helse og velferd ble et offentlig anliggende, hvorfor og når. Hva lå bak denne prosessen? Hovedhypotesen er at en offentlig forvaltning av helsesituasjonen i en by oppstår gjennom praktiske sanitærfremkallende tiltak for å unngå sykdommer og andre helsereduserende forhold forårsaket av de spesielle forholdene i middelalderbyene og naturmiljøet i byenes omland.

Det empiriske utgangspunktet for undersøkelsene er skjelettmateriale fra totalt 97 individer fra gravplassene omkring kirkene St. Olavs, St. Gregorius og St. Klemens i Trondheim. Materialet kommer fra fire forskjellige arkeologiske funnkontekster: Folkebibliotektomten (35 individer), Søndre gate 4 (34 individer), Klemenskirken (15 individer) og Nidaros Domkirke, krypten (13 individer). Hovedkriteriet for utvelgelsen av materiale har vært fullstendighet og bevaringstilstand. Målet har vært at de utvalgte skjeletter enkeltvis skal kunne gi data til så mange av de planlagte analyser som mulig. I tillegg er det lagt vekt på datering (fra arkeologisk kontekst), sosial status, alder og kjønn. Materialet fra gravplassene St. Olavs og St. Gregorius oppbevares ved NTNU, Vitenskapsmuseet. Materialet fra Kristkirkens kor oppbevares i krypten, men kan evt. på sikt inngå i NTNU, Vitenskapsmuseets samlinger. Materialet fra St. Klemens er ennå ikke er innlevert fra utgravende institusjon, NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning, da utgravningen fortsatt pågår. Dette materialet skal innleveres til NTNU, Vitenskapsmuseet når NIKU har avsluttet etterarbeid på utgravningen.

Metode

Henvender ønsker å ta ulike type prøver fra skjelettmaterialet for å kunne undersøke prosjektets problemstillinger. Det skal tas DNA-prøver for å undersøke hvilke infeksjonssykdommer som til enhver tid fantes i byen, i hvilket omfang og hvordan dette bildet endret seg over tid. Det skal gjennomføres isotop-analyser for å undersøke kosthold, migrasjon og mobilitet og hvordan dette kan henge sammen med det generelle bildet av sykdomsforekomsten i byen. Det skal gjennomføres 14C dateringer av hvert skjelett for en maksimal kronologisk oppløsning. Det skal også utføres histo-tafonomisk analyse av lårbein (tverrsnitt) for å si noe om beinets bevaringstilstand og identifiserer tidlig post-mortem tafonomiske faktorer. I tillegg kommer vanlig arkeo-osteologisk analyse (ikke destruktiv). Det er tidligere utført aDNA-analyser på 29 av de 97 individene.

Etisk egenevaluering

Den etiske egenevalueringen er grundig og god med henvisning til relevante forskningsetiske retningslinjer. Henvender tar opp viktige problemstillinger knyttet til Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger, punkt 5. Respekt for materialets sjeldenhet, og punkt 6. Vurdering av forskningsprosjektets realiserbarhet og konsekvenser.

Innsamlingen av materialet er for de tre utgravningsprosjekter hjemlet i kulturminneloven og formålet har blant annet vært å sikre materialets kildeverdi til fremtidig forskning. Materialet som skal brukes i forskningsprosjektet er datert til rundt AD 1100-AD 1600. Det inneholder ingen data som gjør at individer kan identifiseres med nålevende personer og er følgelig 100 % anonymt. Materialet som skal brukes til analysene er en begrenset og ikke-fornybar ressurs. Henvender vektlegger at det derfor i planleggingen av prosjektet er lagt vekt på at utvelgelse av prøver og prøvetakingsmetoder for de forskjellige analyser skal resultere i minimum av skade/tap av materiale. Materialet utgjør kun en svært liten del av det totale antall skjeletter fra kirkegårder i middelalderens bysamfunn i Norge og internasjonalt som i dag finnes i museumssamlinger. Materialet inngår i en planlagt forskningsprosess hvor teori- og metodeutvikling vil bidra til at de negative effektene av å destruere humant materiale vil oppveies positivt av ny innsikt som kan styrke de langsiktige forvaltningsstrategier for denne materialkategorien.

Skjelettutvalgets vurdering

I vurderingen av prosjektet legger Skjelettutvalget til grunn sine Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger. Utvalget viser også til NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte retningslinjer. Utvalget har ingen innvendinger til det overordnede prosjektet. Prosjektet anses som solid og velbegrunnet. Prosjektet har finansiering og sammensetningen av prosjektets samarbeidspartnere tilsier at det er rimelig mulighet for at prosjektet vil lykkes og at det vil gi verdifull ny kunnskap. Den forskningsetiske egenevalueringen er grundig og detaljert, og mange relevante momenter er drøftet på en balansert måte.

Skjelettutvalget har imidlertid noen merknader når det gjelder hensyn til funnkontekst og proveniens (jfr. pkt. 8 i Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger) og respekt for andre forskere (jfr. pkt. 7).

Folkebibliotektomten, Søndre gate 4 og Klemenskirken er alle arkeologiske utgravninger gjennomført i nyere tid, med god dokumentasjon og sikker funnkontekst. Dokumentasjonen og konteksten for skjelettene fra Nidaros domkirke er derimot ikke like god. Dette materialet ble innsamlet så tidlig som 1860-årene og har en primær kontekst til «lille kasse» og «store kasse». Berit Sellevold har prøvd å re-individualisere skjelettene og har identifisert 14 individer pluss mindre deler av minst 5 andre individer. 13 av disse er av prosjektet vurdert som velegnet til prøvetaking. Materialet fra Nidaros domkirke har i dag ikke N-nummer og er derfor ut ifra hva Skjelettutvalget kan bedømme ikke en del NTNU Vitenskapsmuseets samlinger. Det fremgår av henvendelsen til Skjelettutvalget at dette materialet skal tilbakeføres til Nidarosdomens krypt etter analyser, men at Riksantikvaren må vurdere hvorvidt materialet på sikt skal inngå i NTNU Vitenskapsmuseets samlinger. Det fremgår ikke av henvendelsen hvem som i dag eier materialet og på hvilken måte det er innhentet tillatelse til bruken.

Skjelettene fra Klemenskirken har heller ikke ennå fått N-nummer og blitt en del av Vitenskapsmuseets samlinger. Dette vil imidlertid bli innlevert til museet når utgravningen og etterarbeidet er ferdigstilt og bli en del av samlingene. Utgravende institusjon er Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU, og det fremgår ikke klart av søknaden på hvilken måte bruken av skjelettene er avklart. Det er opplyst i vedlegg at det har vært avholdt møte med utgravningsprosjektets human-osteolog og at det er vedkommende som vil forta den endelig utvelgelse av skjeletter til analyse i prosjektet. En avtale om bruk av materialet bør være forankret på institusjonsnivå og ikke gjennom direkte kontakt med feltpersonell. Det kan være at avtalen er godkjent på høyere nivå, men dette fremgår ikke av henvendelsen til Skjelettutvalget.

Konklusjon

Utvalget har ingen innvendinger til selve prosjektet ut over de momenter som er reist ovenfor.
Det handler i hovedsak om å tydeliggjøre eierskap og tillatelse til bruk av materiale fra Nidaros domkirke og avklaring av bruk av materialet fra Klemenskirken. Dette for å forankre materialet på institusjonsnivå slik at det institusjonelle ansvaret for en forsvarlig forvaltning av og forskning på materialet sikres.