Henvendelse angående bruk av skjelett i utstilling (2017/303)

Bakgrunn 

Utstillingen Forvandling skal inngå som en av Kulturhistorisk museums kjerneutstillinger. Prosjektgruppen er tverrfaglig sammensatt, og dekker fagene arkeologi, antropologi, numismatikk, konservering og formidling. Prosjektleder er Alexandra Perez-Seoane. Utstillingen skal åpne 7. juni 2018.
Utstillingsprosjektet omhandler middelaldermenneskets forhold til religion, og det overordnede konseptet beskrives som forvandling/transformasjon. Henvender skriver at formålet med utstillingen er «at publikum skal få en forståelse for kirkens og religionens plass i middelaldermenneskene sine liv, samt at de skal forstå noe av den betydningen enkelte gjenstander hadde og noe rundt overgangen fra det materielle til det guddommelige».

En del av utstillingen bygger på forskning gjort av Kulturhistorisk museums NFR FRIPRO-prosjekt «Religion and Money: Economy of Salvation in the Middle Ages» (2013-2017, prosjektnr. 222545). Denne delen av utstillingen tar utgangspunkt i rike myntfunn under kirkegulv i kirker fra områder i Norge der kristendommen og kirken blir fremholdt som drivkrefter for monetarisering. I motsetning til å vektlegge strukturelle forklaringsmodeller, som lenge har dominert feltet, ønsker prosjektgruppen å sette fokus på mennesket og individets rolle i denne prosessen. Utstillingen vil også ha et særlig fokus på kvinner og myntbruk i religiøs praksis. Utstillingens konsept, formål og tematikk skal vises gjennom utstilling av materiale fra arkeologiske utgravninger av middelalderkirker, som bygningsdeler, mynter, og andre gjenstander, samt utstilling av skjelettrestene etter et individ.

Skjelettet som ønskes utstilt er Skjelett C34866/2849, fra grav nr. 31 fra Uvdal stavkirke, Buskerud, bedre kjent som «Uvdalkvinnen». Skjelettet har tilhørt en jente/kvinne på 15-17 år, som ble begravet på midten av 1200-tallet. Identiteten er ukjent. Det er ingenting som tyder på at Uvdalkvinnen var av samisk opprinnelse. Av dette skjelettet er hode, overkropp, høyre bekken, høyre lårben og rester av føttene bevart. I tillegg er klærne som kvinnen var kledd i, to livplagg, en vid hette over hodet, votter og rester av fotkluter eller hoser, bevart. Materialet beskrives som skjørt og utfordrende å arbeide med. Skjelettmaterialet oppbevares i dag i et magasin i underetasjen på Kulturhistorisk museum. Det har aldri før vært utstilt. KHM ønsker å utstille skjelettet med klær. Etter utstillingen skal skjelettet igjen magasineres, men skal da til et nytt magasin på Økern, hvor henvender beskriver magasinforholdene som bedre.

KHM henvendte seg om utstillingen første gang 30. november 2017. Utvalget diskuterte henvendelsen i møte 7. desember 2017, og kom frem til at det var behov for flere opplysninger for å kunne vurdere saken skikkelig. Utvalget ønsket at henvender tydeligere viste de etiske vurderingene som var blitt gjort, særlig knyttet til begrunnelsen for å i det hele tatt inkludere skjelettmateriale fra Uvdal stavkirke i utstillingen. Utvalget mener at skjelettmateriale i en utstilling bør inngå som en naturlig del av utstillingens formål, og vise/lære/informere om noe som ikke kunne vært vist uten skjelettmaterialet, og ikke være et selvstendig hovedfokus eller trekkplaster for utstillingen. Utvalget mente at henvender burde redegjøre bedre for hvorfor innlemmelse av skjelettet er nødvendig.

Utvalget ønsket også en bedre redegjørelse for detaljer rundt hva av skjelettet som skal stilles ut og hvordan skjelettmaterialet skal presenteres fysisk i utstillingssalen.
Henvender leverte tilleggsinformasjonen som utvalget etterspurte 30. januar 2018, og henvendelsen ble vurdert i sin helhet på utvalgsmøte 1. mars 2018. Presentasjon av henvenders etiske egenevaluering og utvalgets forskningsetiske vurdering er basert på innsendte dokumenter fra både 30. november 2017 og 30. januar 2018.

Etisk egenevaluering

Den etiske egenevalueringen tar opp flere problemstillinger knyttet til både innlemmelse av skjelettet i utstillingen og til behandling av det i forkant og under utstilling. Henvender påpeker at skjelettene vil bli behandlet med respekt av kvalifiserte personer og beskriver håndteringen av skjelettet i de ulike stegene frem til og under utstilling. En konservator vil ta seg av klargjøringen av skjelettet for utstilling, en klargjøring som innebærer gjennomgang av skjelettets beskaffenhet, tekstilenes tilstand og oppbevaring, samt noe rengjøring i form av støvsuging. Det vil i forkant utarbeides en grundig rapport med god bildedokumentasjon av skjelettet. Under transport internt på museet påpeker henvender nødvendigheten av å sikre skjelettrestene. Det underlaget som skjelettet nå ligger på beskrives som ikke egnet for langtidsbruk og skal skiftes ut før utstilling med et underlag som vurderes som bedre for skjelettrestene. Under selve utstillingen vil skjelettet plasseres inn i et monter og en konservator vil være tilstede under innsetting. Henvender beskriver også hvilke tiltak som gjøres for å sikre riktige klimatiske forhold og lysforhold for skjelettmaterialet under utstilling. I monteret vil skjelettet få en sentral plassering og vil presenteres horisontalt, i tilbaketrukket posisjon.

Henvender påpeker: «Det legges stor vekt på at kvinnen presenteres på en verdig måte i utstillingen. Representasjonen vil bygge opp rundt kvinnen som individ i en religiøs
(kristen) og rituell (begravelse) kontekst. Således vil verdigheten og respekten som
opprinnelig omsluttet begravelser og tilhørende seremonier søkes gjenskapt. Det er
individets fromhet og kirkens respekt for transformasjonen fra jordisk liv til etterlivet
som skal vises. Vektleggingen er på individets religiøse forestillinger, kirkens
overgangsriter og liturgien rundt dette, ikke på den fysiske begravelsen og skjelettet
per se».

Forskningsetisk vurdering

I vurderingen av prosjektet legger Skjelettutvalget til grunn sine Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger. Utvalget viser også til NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte retningslinjer. Utvalget har ingen innvendinger til det overordnede prosjektet. Prosjektet anses som solid og velbegrunnet. Den etiske egenevalueringen viser at henvender har gjort grundige etiske vurderinger i planleggingen av utstillingen av Uvdalskvinnen.

I denne saken er det særlig viktig å vurdere pkt. 1: Respekt for avdøde og pkt. 5: Respekt for materialets sjeldenhet. Utvalget mener at henvender viser at de har gjort gode etiske vurderinger rundt disse punktene. Vurderingene som henvender har gjort av håndteringen av skjelettet i klargjøringsfasen og av den bevaringsrelaterte dimensjonen ved selve utstillingen (klimatisering, monterbruk og belysning) er grundige og solide og viser respekt både for avdøde og for materialets sjeldenhet.

Videre er utvalget opptatt av at innlemmelsen av menneskelige levninger i utstillinger ikke bør gjøres kun som en illustrasjon eller som et selvstendig hovedfokus eller trekkplaster for utstillingen, men at menneskelige levninger bør inngå som en naturlig del av utstillingens formål, og vise/lære/informere noe som ikke kunne vært vist uten skjelettmaterialet. Skjelettutvalget mener at henvender viser i den etiske egenevalueringen at de har kontekstualisert skjelettet godt og grundig i forhold til det overordnede formålet med utstillingen. Utvalget forventer forøvrig at henvender fastholder denne vurderingen gjennom alle de ulike prosessene i arbeidet med utstillingen, inkludert i markedsføringen av den.

Konklusjon

Skjelettutvalget har altså ingen innvendinger til utstillingen og mener at henvender har gjort gode forskningsetiske vurderinger. Vi vil anbefale den planlagte utstillingen av skjelettet, kjent som Uvdalskvinnen, så lenge prosjektet fastholder de forskningsetiske vurderingene som er gjort.