Henvendelse angående osteologiske analyser av skjelettmateriale fra Nonneseter kloster (2017/203)

Bakgrunn

Henvender søker å undersøke i hvilken grad sykdommen lepra kan identifiseres i skjelettmaterialet fra middelalderens Nonneseter kloster i Bergen, og videre, å undersøke muligheten for at stedet fungerte som et leprosarium (sykehus for personer med lepra). I tillegg til dette vil henvender også utføre et studie av tilstedeværelse og utbredelse av lepra i middelalderens Norge, med et fokus på sykdommens sosiale innvirkning.

Nonneseter kloster ble anlagt rundt 1150 e.v.t. Ved tre arkeologiske utgravninger, to sent på 1900-tallet og én i 2006, ble det funnet levninger etter minst 136 individer som kan dateres til perioden 1150-1528 e.v.t. Det er identifisert lepralesjoner i skjelettmaterialet fra et av disse individene. Basert på disse observasjonene ønsker henvender å undersøke om Nonneseter fungerte som et leprosarium i middelalderen og, videre, om Nonneseter kan knyttes til arbeidet med lepra ved St. Jørgens hospital. St. Jørgens hospital i Bergen var på 1900-tallet et kjent sted for sin forskning på og behandling av lepra, og kan dateres tilbake til 1411 e.v.t.

Levningene som ble utgravd sent på 1900-tallet (MNI=111) ble på et tidspunkt blandet sammen og har først nylig blitt delvis individualisert. Levningene som ble gravd fram av NIKU i 2006 (MNI=25) er fortsatt bevart som individuelle skjeletter.

Analysene består i å identifisere og registrere makromorfologiske patologiske trekk assosiert med lepra. Slik er analysene ikke-destruktive. Det er også en del av prosjektet å etablere og utvikle en metode for å registrere slike trekk.

Etisk egenevaluering

Den etiske egenevalueringen som henvender har lagt ved bruker Skjelettutvalgets Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger som utgangspunkt. To retningslinjer (pkt. 1 og 6) er diskutert. Når det gjelder punkt 1: Respekt for avdøde, understreker henvender nødvendigheten av å behandle alle menneskelige levninger med respekt og poengterer at hun vil gjøre det, både under de osteologiske undersøkelsene og i det skriftlige sluttresultatet. Når det gjelder punkt 6: Vurdering av forskningsprosjektets realiserbarhet og konsekvenser, tar henvender opp flere poeng. En av forutsetningene for å få tilgang til materialet fra Universitetsmuseet i Bergen, var at henvender hadde de nødvendige tekniske ferdighetene til å kunne fullføre prosjektet. For å oppfylle disse kravene, tok henvender et års permisjon fra Universitetet i Bergen for å fullføre kurs ved MA programmet i osteoarkeologi ved University of Southampton. Under dette oppholdet, ble hun gitt tilgang til skjelettmateriale med allerede identifisert lepra for å lære mer om dette spesifikke emne. Henvender anerkjenner både at prosjektets omfang kan endre seg og at registreringsmetodologien må utvikles.

Når det gjelder Nonneseter materialet, understreker henvender at alle analysene skal utføres i Bergen, og at materialet slik forblir tilgjengelig for andre forskere. Til slutt, anerkjenner henvender at temaet lepra må behandles med varsomhet, på en måte som ikke sensasjonaliserer de historiske stigmaene assosiert med leprasyke eller videre stigmatiserer leprasyke i dag.

Vurdering

Denne henvendelsen berører ulike problemstillinger som er relevante for utvalgets retningslinjer: Punkt 1: Respekt for avdøde, er gitt, og et punkt henvender gjør godt rede for. Punkt 4: Respekt for andre grupper er også et viktig punkt. Selv om lepra er utryddet i Norge, eksisterer sykdommen fortsatt andre steder i verden. Stigmatisering av lidende er fortsatt et problem, og alle studier av lepra, enten i historisk eller moderne kontekst, bør være oppmerksomme på å ikke virke ytterligere belastende. Det bør også tas hensyn til Punkt 5: Respekt for materialets sjeldenhet. Menneskelige levninger fra middelalderen er ikke spesielt sjeldent i Norge. Men dersom Nonneseter viser seg å ha vært et leprosarium i middelalderens Norge, er materialet unikt. Videre er Punkt 6: Vurdering av forskningsprosjektets realiserbarhet og konsekvenser viktig. Dette punktet går henvender inn på når hun diskuterer den spesifikke kunnskapen/ferdigheten som kreves før selve undersøkelsen kan iverksettes, og behovet for å ha en registreringsprotokoll på plass.

Prosjektet har to temaer, ett teknisk og ett historisk. Det første består av de faktiske osteologiske analysene og tolkningen av disse resultatene i relasjon til Nonneseter klosters funksjon. Det siste består av den historiske og sosiale innvirkningen av lepra i middelalderens Norge. Muligens vil hvert av disse temaene være tilstrekkelig for ett masterprosjekt hver for seg.

Denne type paleopatologisk studie (identifisering og registrering av makromorfologiske patologiske trekk) er ganske vanlig. Metodene er ikke-destruktive og risikoen for materialet er minimal. Det at registreringsprotokollen ikke ennå er utviklet kan kanskje være en a prosjektets styrker. Henvender har gjort ekstraordinære tiltak for å skaffe seg de nødvendige ferdigheter for å kunne foreta osteologisk undersøkelse, og har gjort en spesifikk anstrengelse for å bli kjent med osteologiske indikatorer for lepra. Henvender har demonstrert at hun er bevisst sensitiviteten både rundt materialet i seg selv og rundt lepra generelt. Muligens er prosjektets mål noe ambisiøst, særlig med tanke på lepraens rolle i norsk historie, men den etiske egenevalueringen anerkjenner at prosjektets omfang kan måtte redefineres.

Det er Skjelettutvalgets anbefaling at masterprosjektet til Møller-Nilsen gjennomføres.