Henvendelse angående utstilling av skjelett fra Sverresborg (sak 2020/170)

Den 13. november 2020 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra Ellen Grav Ellingsen, formidlingskoordinator ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie, NTNU Vitenskapsmuseet. Henvendelsen gjelder utstilling av et skjelett funnet i en brønn på Sverresborg i Trondheim og er titulert «Mannen i brønnen». Prosjektet er et flerfaglig samarbeid mellom ulike fagpersoner ved NTNU Vitenskapsmuseet, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) v/ Anna Petersen, NTNU HF-fakultetet v/ Nina E. Valestrand, Riksantikvaren og Sverresborg folkemuseum (MiST) v/dir. Brynja B. Birgisdottir. Ansvarlig institusjon er NTNU Vitenskapsmuseet.  
Det vil primært finansieres gjennom interne midler. Utstillingen skal åpnes til påske 2021 og er planlagt å stå frem til sommeren 2022. 

I tillegg til utfylt skjema for henvendelse til Skjelettutvalget er det vedlagt en forprosjektbeskrivelse, en etisk egenevaluering og en skisse over utstillingens oppsett. Henvendelsen ble behandlet av utvalget i møte 03.12.2020. 

Materiale og bakgrunn 

Ved NIKUs undersøkelser på Sverresborg i Trondheim i 2014 og 2016 ble det utgravd et ufullstendig, men godt bevart, mannlig skjelett sammen med andre gjenstander i en brønn. Skjelettet er analysert som en del av forskningsprosjektet MedHeal600 ved NTNU Vitenskapsmuseet og radiologisk datert til AD 1020-1165. Skjelettet har blitt katalogisert og osteologisk analysert i forbindelse med rapportskriving hos NIKU. Det har fått tildelt museumsnummer N188808. Materialet befinner seg i NTNU Vitenskapsmuseets samlinger.  

Skjelettet kan knyttes til en historie i Sverres saga (nedskrevet på 1100-tallet), der det fortelles at baglerne kastet et lik av birkebeinerne i en brønn på Sverresborg. Ut fra funnomstendigheter antas individet å ha norrøn tilknytning og ha tilhørt den politiske grupperingen «birkebeinerne». Skjelettfunnet i brønnen på Sverresborg kan være første gang et arkeologisk funn kan knyttes direkte til sagalitteraturen. I forbindelse med MedHeal600-prosjektet ble det utført en aDNA-analyse. Analysen er oppgitt å være «uten resultat», men det samme prøvematerialet er sendt til ny aDNA-undersøkelse.  

Formål og metode  

Formålet med prosjektet er todelt. Ett mål er å formidle forbindelsen mellom et konkret skjelettfunn og en hendelse fra sagalitteraturen i relasjon til den norske borgerkrigstida i middelalder. Henvender skriver at utstillingen både skal formidle historien med et kildekritisk blikk, og skal belyse problematikken med å relatere konkrete arkeologiske funn til konkrete hendelser og personer som omtales i skriftlig kildemateriale. Skjelettet oppfattes som sentralt for å fortelle historien og belyse problematikken på en god og troverdig måte. 
 
Ett annet mål med utstillingen er å øke publikums innsikt i betydningen av å studere forhistorisk skjelettmateriale ved hjelp av nye metoder. I tillegg ønsker henvender å formidle hva slags informasjon dagens forskere kan få ut av funn av skjelettrester, gjennom osteologiske analyser, DNA-undersøkelser og andre kjemiske analyser. Henvender poengterer at utstillingen ikke skal basere seg på analyseresultater som krever prøvetaking.  
 
Målgruppen for utstillingen er grunnskoleelever f.o.m. 6 trinn opp til elever i videregående skole.  
 
Prosjektet planlegges som en midlertidig utstilling, men deler av utstillingen er tenkt inkorporert i fremtidige hovedutstillinger ved NTNU Vitenskapsmuseet. Skjelettet skal returneres til NTNU Vitenskapsmuseets magasiner etter endt utstilling. 
 
Alle deler av det ufullstendige skjelettet vil presenteres i en glassmonter i utstillingen. Monteren skal være nedsenket i rommet, for å gjøre det mulig å unngå se skjelettet for dem som måtte ønske det. Lyssettingen skal også bidra til at skjelettet blir presentert på en verdig måte. 
 
Ulike tilnærminger og metoder vil tas i bruk for å formidle analyseresultater, kontekst, forskningspotensial og relevante temaer i tilknytning til materialet, deriblant etiske spørsmål. Av utstillingstekniske løsninger vil blant annet de spesielle funnforholdene i brønnen visualiseres og en tegneserie benyttes for å formidle hendelsen fra sagaen. For å fremheve materialets kunnskapspotensial planlegges en 3D-modell og en CT-skann av skjelettet. Bruk av digitale media, lydkulisser, lyssetting, modeller, relaterte funn og tekst vil for øvrig være viktig. 

Forskningsetisk egenvurdering  

Henvenders forskningsetiske egenevaluering relaterer seg punktvis til Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget 2014): 
 
Individet er ikke navngitt, og det er ingen kjente etterkommere etter avdøde. Henvender poengterer at skjelettet vil utstilles med verdighet og diskresjon på en slik måte at «publikum som ev. ikke ønsker å se skjelettet kan gå rundt det». Funnomstendigheter tilsier at individet er av norrøn opprinnelse, men det understrekes at det ikke med sikkerhet vil slås fast at skjelettet representerer birkebeineren som er omtalt i sagalitteraturen. 
 
Henvender skriver at utstillingen skal diskutere begravelsesmåten og «hva det innebar for en katolikk å få en så lite verdig begravelse», og derigjennom fremheve betydningen av forskning. Den spesielle deponeringen gjør materialet unikt, og henvender anser det som «ekstra viktig at vi formidler så kunnskapsbasert informasjon som mulig».   
 
Henvender vurderer prosjektet som realiserbart. Siden funnene har stor publikumsinteresse, vurderes det også som viktig å formidle funnene og forskningen. Det vises til gode tilbakemeldinger fra publikum i forbindelse med tidligere utstilt skjelettmateriale i regi av NTNU Vitenskapsmuseet.   
 
Henvender poengterer at prosjektet, som er et bredt anlagt samarbeid, involverer «ingen forskningsmessige interessekonflikter», ei heller desimering av materiale, som muliggjør etterprøving og nye analyser.   
 
Proveniens og funnkontekst anses som ivaretatt ved å være «grunnlaget for utstillingen». Hensynet til lovverk og forvaltning oppfattes også å være ivaretatt. 

Skjelettutvalgets vurdering 

I vurderingen av henvendelsen legger utvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2014). Utvalget viser også til Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (NESH, 2016) som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte veileder.  
  
Prosjektet bærer noe preg av å være under planlegging, men henvender redegjør i tilstrekkelig grad for formål, materiale og metoder. Prosjektet skjer i samarbeid med anerkjente partnere og innebærer ingen destruksjon av materiale. Individets identitet er ukjent og kan ikke knyttes til urbefolkning eller religiøse grupper.   
 
Den forskningsetiske egenvurderingen reflekter over relevante etiske problemstillinger ved forskning på og utstilling av menneskelige levninger. Av prosjektbeskrivelsen synes det for øvrig å fremgå at etiske spørsmål som berører utstilling av menneskelige levninger vil tematiseres i utstillingen. Dette momentet kunne med fordel vært tatt med og utdypet i den forskningsetiske egenvurderingen.  
 
Utvalget synes det er positivt at det å se konkrete arkeologiske funn i lys av hendelser og personer fra historiske kilder skal problematiseres, og at etiske spørsmål omkring utstilling av menneskelige levninger skal tematiseres. Utvalget har noen bemerkninger som befinner seg i grenseland mellom faglige og forskningsetiske betraktninger. Disse bemerkningene har ingen innvirkning på konklusjonen, men utvalget vil allikevel oppmuntre henvender til å reflektere over dem i det videre arbeidet med utstillingen.  
 
Én merknad er knyttet til koblingen mellom hendelsen fra Sverres saga og skjelettet. Siden den voldelige hendelsen fra Sverres saga og skjelettet skal være del av samme utstilling, er måten historien og den arkeologiske konteksten, og måten koblingen mellom de ulike objektene gjøres på av stor betydning for hvordan skjelettet fremstilles. Hendelsen kan formidles på en dramatisk og grufull måte, men også på en dempet måte. Her ligger det noen problemstillinger knyttet til hvordan formidlingen kan gjøres respektfull, både for den avdøde og for publikum, og samtidig ikke nedtone den voldelige hendelsen i fortiden, men ta historien på alvor.  
 
Andre bemerkninger er knyttet til det henvender skriver om at utstillingen skal diskutere begravelsesmåten og «hva det innebar for en katolikk å få en så lite verdig begravelse». Selv om mange i 1000- og 1100-tallets Norge var katolikker, kan det ikke med sikkerhet sies at individet som ble funnet i brønnen var katolikk. Videre er det, slik utvalget forstår det, ingen indikasjoner i det arkeologiske materialet som antyder at dette er en begravelse, men det fremstår heller som en deponering av et lik. Det kan også være verdt å ikke trekke for raske konklusjoner angående hva som var en verdig og en uverdig begravelse/deponering for datidens mennesker. Det er ikke gitt at individet fra brønnen er birkebeineren fra Sverres saga, og det er følgelig ikke på det rene hva rammen rundt deponeringen var. Skjelettrester er funnet deponert i uvanlige kontekster fra samme tidsperiode også andre steder, uten at det nødvendigvis antas at rammen for deponeringen er lite verdig. Istedenfor å legge til grunn at individet var katolikk og at dette er en lite verdig begravelse, kan det være mer formålstjenlig å stille spørsmål som «Hvordan er det grunn til å anta at samtiden ville oppleve denne måten å bli deponert på?» 
 
Alt sett under ett, oppfattes prosjektet å være tilstrekkelig presentert og gjennomtenkt. Det synes å ha stor vitenskapelig formidlingsverdi med formål om å presentere et unikt materiale og derigjennom framheve betydningen av forskning på menneskelige levninger.   

Konklusjon 

Henvendelsen fra Ellen Grav Ellingsen ved NTNU Vitenskapsmuseet om utstilling av skjelett fra Sverresborg i forbindelse med prosjektet «Mannen i brønnen» anbefales av utvalget.