Hopp til hovedinnhold

Prøvetaking av skjelettmateriale i prosjektet ‘Future Past’ (sak 2020/131)

Uttalelse fra Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger, 3. november 2020.

Den 22. september 2020 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra Hege Hollund, forsker ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger (AM/UiS). AM/UiS er ansvarlig institusjon. Samarbeidspartnere er oppgitt å være Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU); University of Turku; The Globe Institute, University of Copenhagen; University of Technology, Sydney; Nasjonallaboratoriene for datering, NTNU; Vrije University, Amsterdam. Doktorgradsstipendiat på prosjektet er Guro Rolandsen. Det planlegges også et samarbeid med politi og rettsmedisinere, samt forskningsformidling overfor lokale institusjoner, lokalbefolkningen, skole, kirke, næringsliv m.m. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd (NFR), og til dels samarbeidspartnerne. Prosjektet varighet er ca. fire år; fra januar 2020 til januar 2024. 

Henvendelsen omhandler prøveuttak fra skjelettmateriale fra om lag 120 individer som er enten datert til eller antatt å være fra middelalderen (1030-1537 e.Kr.).  

I tillegg til utfylt skjema for henvendelse til Skjelettutvalget er det vedlagt prosjektbeskrivelse, en etisk egenevaluering og en detaljert prøvetakingsprotokoll over det humanosteologiske materialet som ønskes undersøkt. 

Henvendelsen ble behandlet av utvalget i møte 12.10.2020. 

Formål og materiale 

Prosjektets formål er todelt: 

  1. Vurdere tilstanden til bioarkeologisk materiale fra middelalderkirkegårder for å studere forholdet mellom tilstand og ulike miljøfaktorer og prosesser som påvirker bevaringen av biologiske levninger. 
  2. Benytte nyere bioarkeologiske metoder for å evaluere kunnskapspotensialet og analysere skjelett for å få et detaljert bilde av individuelle livshistorier og produsere omfattende bioarkeologiske datasett for enkeltindivid. 

Doktorgradsprosjektet innebærer å rekonstruere kosthold i ulike perioder av individuelle liv, samt sammenligne kostholdet i byen og på landsbygda gjennom århundrer, noe som vil bidra til prosjektets andre problemstilling. 

Materialet kommer fra åtte ulike kirkegårder i Rogaland: Stavanger, Sola, Utstein, Ogna, Tjora, Njærheim, Bø og Hausken. Av disse utgjør Stavanger og Sola de største samlingene med skjelettmateriale. Fra Stavanger stammer ca. 30 mer eller mindre komplette skjelett fra en kirkegård fra tidlig middelalder på stedet der byens domkirke senere ble bygd, samt et mindre antall skjeletter fra Byparken. Samlingen fra Stavanger domkirke har blitt delvis ødelagt pga. sammenblanding og tap av kontekstuell informasjon, men mange av hodeskallene er tatt bedre vare på. Fra Sola stammer det også ca. 30 individer med varierende bevaringsgrad, men beskrives som relativt god generelt sett. I tillegg finnes det en deponering ved De Schreinerske samlinger (DSS), Universitetet i Oslo, av skjelettmateriale fra 32 individer fra en utgravning i 1894. Her har det ikke vært mulig å få tak i mer detaljert informasjon om deponeringen ifølge henvender. Fra Hausken finnes det skjelettmateriale fra 26 graver. Noe av dette materialet har moderne datering. Det materialet som antas å være fra middelalderen er både svært fragmentert og skjørt. Fra Ogna stammer det fem individer. Materialet fra Tjora, Njærheim, Bø og Utstein består av noen få individer fra hver lokalitet.  

I tillegg til levninger fra tidligere utgravinger, planlegger henvender å gjøre nye utgravninger i Stavanger i 2021. Henvender anslår at det i disse utgravningene vil avdekkes 80-90 graver, men skjelettenes bevaringsgrad er ukjent.  

Materialet som helhet er enten datert til eller antatt å være fra middelalder (1030-1537 e.Kr.), men noe materiale er trolig av nyere dato (Hausken). Det meste av materialet tilhører AM/UiS, mens noe materiale er deponert ved DSS (Sola). Noe materiale er ikke ferdig katalogisert.  

Metode 

Det planlegges uttak av prøver fra ca. 120 individer. Det er mye usikkerhet knyttet til antallet individer i samlingene og i utgravingene, men det anslås at det tas prøve av 30-35% av materialet fra den aktuelle perioden i Rogaland. Det meste av materialet i samlingene har vært urørt siden innsamlingen. Det presiseres at planene er foreløpige og at prøvelista og nøyaktig antall prøver vil kunne endre seg underveis. 

Det skal utføres ulike analyser av materialet, og det er behov for å ta ut destruktive prøver fra skjelettmaterialet for å gjøre: 

  • Radiokarbonanalyse (C14) for datering av levningene 
  • Stabil isotopanalyse (karbon og nitrogen, C, N) for kostholdsrekonstruksjon 
  • Stabil isotop-analyse (strontium og oksygen, Sr, O) for å identifisere geografisk opphav/mobilitet 
  • DNA-analyse - for tilstandsvurdering og vurdering av forurensning, for å undersøke opphav/mobilitet og slektskap internt på kirkegårdene, og for å finne DNA fra patogene virus  
  • Kjemiske analyser for tilstandsvurdering 
  • Mikroskopi for histologi 

I tillegg vil alle individene gjennomgå en grunnleggende osteologisk undersøkelse. Osteologisk undersøkelse er ikke-destruktiv, men innebærer håndtering og studie av alle skjelettdeler som utgjør et individ. 

Skjelettmaterialet det skal tas prøver fra er tenner, rørbein, ribbein og/eller skallefragment. Det tas ut ulik mengde prøver fra ulike undergrupper av skjelettet. Tilstanden til materialet vil variere, og det vil variere hvor stor del av materialet som blir ødelagt i de ulike tilfellene. Det tas ut minimum en 1x2 cm stor beinbit pr individ, i tillegg til opp til maks tre tenner per individ. 

Restmaterialet skal returneres til de respektive samlinger, registreres i MUSIT og slik tilgjengeliggjøres for framtidig forskning. 

Forskningsetisk egenevaluering 

Henvenders forskningsetiske egenevaluering følger strukturen fra pkt. 1 – pkt. 9 i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget 2014): 

Pkt. 1. Respekt for avdøde: Henvender beskriver en balansegang mellom det menneskelige og materialet som vitenskapelig kildematerialet, og framhever forskeres og publikums interesse i kulturhistorie og kunnskapsproduksjon. Det vektlegges at prosjektet vil bedre rutinene for håndtering av denne typen materiale og «vil føre til meir respektfull og verdig handtering av levningane».  

Pkt. 2. Likt hensyn uansett opprinnelse: Det understrekes at alt skjelettmateriale kommer fra Rogaland, og at alt materiale vil bli håndtert med respekt og på samme måte. 

Pkt. 3. Respekt for etterkommere: Det antas at det ikke vil være mulig å identifisere navngitte personer og familier med etterkommere i dag, og det antas positiv respons til prosjektet fra befolkningen i Rogaland.  

Pkt. 4. Respekt for andre grupper: Henvender definerer «folk busett i regionen» som en av de viktigste interessent-gruppene for prosjektet. Prosjektet planlegges med en «svært open profil» og ønsker dialog og samarbeid med ulike grupper. Henvender understreker at dersom det blir identifisert individer med tilhørighet i urbefolkningsgrupper, er de åpne for nye dialoger og å gjøre ev. endringer. 

Pkt. 5. Respekt for materialets sjeldenhet: Det planlegges «uttak av relativt små prøver med utgangspunkt i en «detaljert og gjennomtenkt strategi for prøveuttak» med tanke på å kunne replisere resultatene og å gjøre de destruktive uttakene minst mulig.  

Pkt. 6. Vurdering av forskningsprosjektets realiserbarhet og konsekvenser: Prosjektet er fortsatt under planlegging. Det er gjort risikovurdering av ulike utfordringer som kan oppstå, samt vurdert/satt i gang tiltak som kan redusere risiko. 

Pkt. 7. Respekt for andre forskere: Henvender skriver at et tema i forskningsprosjektet er bevaringstilstand og vurdering av kunnskapspotensiale, og at de er «svært opptekne av att det skal vere materiale att for framtidig forsking». Samtidig ser henvender at det er et paradoks at analysene som kreves til nettopp dette arbeidet er destruktive. Henvender poengterer at de har utarbeidet en datahåndteringsplan som er tråd med anerkjente retningslinjer og regler for å tilgjengeliggjøre materiale og data for andre forskere etter at prosjektet er avsluttet. 

Pkt. 8. Hensynet til funnkontekst og proveniens: Henvender skriver at materialet har kjent proveniens, og at det ikke ligger ikke kriminelle forhold til grunn for innhenting. 

Pkt. 9. Betydningen av å forholde seg til gjeldende lover og regler og å innhente tillatelser: Henvender oppgir at prosjektet følger relevante lover, regler og retningslinjer for prøvetaking og analyse. 

Utvalgets vurdering 

I vurderingen av henvendelsen legger utvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger. Utvalget viser også til NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte veileder.  

Prosjektbeskrivelsen og den forskningsetiske egenevalueringen synes veloverveid og realistisk. Det er gjort godt rede for de vurderinger henvender har gjort av materialet og analyser. Utvalget har én merknad. Når det skal tas ut tre tenner fra hvert individ til analyse, bør prosjektet sikre at det også er tenner igjen til etterprøvbarhet og til senere forskning. Som regel er det de beste tennene som tas ut for prøvetaking, og forringelsen av materialet bør vurderes grundig opp mot uttak av tenner spesielt. 

Prosjektet fremstår som et grundig og gjennomtenkt forskningsprosjekt med et tydelig mål, som antas å blant annet kunne belyse sentrale spørsmål knyttet til grenseoppgangen mellom forvaltning av og forskning på skjelettmateriale. Den forventede kunnskapsgevinsten som prosjektet legger opp til virker realistisk, og oppveier for de negative effektene av å benytte destruktive metoder. 

Konklusjon 

Henvendelsen fra Hege Hollund om prøvetaking av humant osteologisk materiale i forbindelse med prosjektet «Future Past» anbefales med den ene merknaden nevnt over.