Henvendelse om prosjektet «Marked for Life» (2016/304)

Den 28. oktober 2016 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra Elin Therese Brødholt, stipendiat ved Seksjon for anatomi tilknyttet Institutt for medisinske basalfag ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, angående hennes stipendiatprosjekt «Marked for Life: Prevalence Rates and Patterns of Osteoporosis in Late Iron Age and Medieval Skeletal Material from Norway through the use of DXA and Raman spectroscopy».

Skjelettutvalget har tidligere behandlet prosjektet (2015/396), og i denne omgang er det primært snakk om en utvidelse av materialet for å belyse utviklingen fra middelalder til moderne tid. Utvidelsen omfatter ytterligere tre lokaliteter på Østlandet, hvorav ett materiale er fra middelalder og to er fra etterreformatorisk tid I tillegg til utfylt skjema til Skjelettutvalget, inneholder henvendelsen prosjektskisse, oversikt over relevant materiale, samt en etisk egenevaluering. Henvendelsen ble behandlet i møte 30. november 2016.

Bakgrunn

Forskningsprosjektet vil undersøke forekomst og distribusjon av osteoporose i skjelettmateriale fra yngre jernalder til og med etterreformatorisk tid i Norge, og er da tiltenkt å dekke perioden 570 –l 1850 e.Kr. Basert på en osteologisk analyse kombinert med DXA (Dual Energy X-Ray Absorptiometry) og Raman-spektroskopi ønsker man å framskaffe informasjon om beinmineraltetthet så vel som kjemiske bestanddeler i bena på individer som viser patologiske tegn til osteoporose. Dataene vil behandles statistisk i vurderingen av korrelasjon, mønstre og årsaksforklaringer. Ved å kombinere de nevnte analysemetoder ønsker henvender å utlede informasjon om den organiske så vel som den uorganiske delen av arkeologisk skjelettmateriale ved en undersøkelse av osteoporose.

I tillegg til det alt inkluderte materiale bestående av skjelettrester fra ca. 160 jordfestegraver fra yngre jernalder i Norge, samt nærmere 400 skjeletter (ubrent) fra Mariakirken, Oslo, ønsker henvender nå å utvide grunnlagsmaterialet. For det første tas det sikte på å utføre DXA-analyse av levninger fra ca. 60 av i alt 250 graver fra Hamar Domkirke (ca. 1050 – 1540 e.Kr). For det andre er det snakk om DXA-analyse av levninger fra omkring 20 graver fra Tangen Kirke (ca.1700 – 1850 e.Kr), hvor alle skjeletter med minst ett bevart lårbein, som oppfyller studiens kriterier for DXA-analyse, vil benyttes. Endelig ønsker henvender å benytte 91 skjeletter fra Christiania Tukthus fra utgravingene i 1939 og 1997. Alt materiale vil bli vurdert for Ramananalyse i løpet av arbeidet med DXA-analysene. I tillegg til de to nevnte analyseformer vil det også gjøres en osteologisk analyse som inkluderer alder og kjønn, beregning av kroppslengde, samt en gjennomgang av skader og sykdommer. De innsamlede data analyseres statistisk med STATA 14, med det formål å undersøke statistisk signifikante mønstre og korrelasjoner i det aktuelle skjelettmaterialet. Resultatene vil sammenliknes med tidligere undersøkelser av beinmineraltetthet i skjelettmateriale fra Norge. Dette gjøres ved å benytte et skjelettmateriale fra forhistorisk tid og middelalder, som tidligere er undersøkt komparativt med DXA (Holck, 2007). Studien vil også ses i relasjon til nyere forskning og publikasjoner fra det nasjonale forskningssamarbeidet NOREPOS (Norwegian Epidemiologic Osteoporosis Studies),
som inkluderer Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Tromsø (UiT), Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet (FHI).
En database med opplysninger om hoftebrudd fra alle landets sykehus (NORHip) vil benyttes komparativt. Normative data fra referansedatabasen NHANES (National Health and Nutrition Examination Survey) vil benyttes som internasjonal referansestandard for DXA-målingene.

Etisk egenevaluering

Den vedlagte egenevalueringen er grundig og god med henvisning til relevante forskningsetiske retningslinjer. Henvender har satt seg inn i forskningsetiske problemstillinger knyttet til håndtering av humant skjelettmateriale og har god kjennskap til dette fra tidligere osteologiske undersøkelser. Prosjektet baserer seg utelukkende på ikke-destruktive analyser. Materialets proveniens er veldokumentert, og henvender understreker at det ikke er kjente samiske graver i det utvalgte materiale. I det etterreformatoriske materiale fra Tangen Kirke finnes det tre identifiserte individer, og disse levninger vil bli utelukket fra analysen av hensyn til mulige etterkommere og respekten for disse. Søker har videre kjennskap til Rose Drews pågående prosjekt (2015/29) som også benytter materialet fra Tukthuset, og forsikrer at dette materialet til enhver tid vil være tilgjengelig for begge prosjekter. Det understrekes også at prosjektene supplerer hverandre. 

Skjelettutvalgets vurdering

I vurderingen av prosjektet legger Skjelettutvalget til grunn sine Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger. Utvalget viser også til NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, som utgjør det overgripende rammeverket for utvalgets mer spesialiserte retningslinjer. Utvalget har ingen innvendinger til de overordnede prosjektene som sådan. Prosjektet anses som solid og velbegrunnet. Den etiske egenevalueringen er grundig og detaljert, og mange relevante momenter er drøftet på en balansert måte. Skjelettutvalget har imidlertid følgende merknader: Det forutsettes at det foreligger både søknad og godkjenning fra De Schreinerske samlinger angående bruk av materialet, da både henvender og veileder er tilknyttet samme enhet. Middelaldermaterialet fra Hamar domkirke forvaltes i hht til Forskrift til Lov om Kulturminner av Kulturhistorisk museum (KHM) ved UiO selv om materialet er magasinert i De Schreinerske samlinger (IMB) ved UiO. Skjelettutvalget forutsetter at det sendes en formell søknad til KHM angående bruken av materialet. Det må foreligge en formell godkjenning fra forvaltningsmuseet, henvendelsen bør ikke bare være i form av en generell orientering
Skjelettene fra Tukthuset er relevant også for prosjektet til Rose Drew, og henvender anfører at dette materialet vil være tilgjengelig for begge prosjektene. Skjelettutvalget vil tilføye at ikke bare forskeren, men også forskningsinstitusjonen har et ansvar for at materialet er tilgjengelig.

Konklusjon

Utvalget har ingen innvendinger til selve prosjektet ut over de momenter som er reist ovenfor.
Det handler primært om å tydeliggjøre det institusjonelle ansvaret for en forsvarlig forvaltning av
materialet.