Hopp til hovedinnhold

Høringsinnspill fra Skjelettutvalget til Sametingets høringsutkast til melding om samisk kulturminnevern

Oversendt 14. desember 2020.

Vi viser til Sametingets høringsutkast til melding om samisk kulturminnevern, datert 07.10.2020 med frist for høringsinnspill 15.12.2020. Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget) fremmer med dette innspill til meldingsarbeidet.

Skjelettutvalget er et uavhengig fagorgan tilknyttet forvaltningsorganet De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). Utvalget er rådgivende og skal bidra, med utgangpunkt i etiske retningslinjer og lovverk, til å fremme etisk god og ansvarlig forskning innenfor aktuelle fagområder. Utvalget ble opprettet i 2008 av Utdannings- og Forskningsdepartementet etter forslag fra Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) og kollegiet ved Universitetet i Oslo. Behovet for å opprette en uavhengig nasjonal komité ble tydelig i forbindelse med Universitetet i Oslos arbeid med oppbevaring og forskning på samisk materiale ved De Schreinerske Samlinger, samt krav om tilbakeføring av deler av dette materialet i løpet av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Utvalget har ved flere anledninger siden 2008 gitt etiske råd i forbindelse med saker som gjelder krav om tilbakelevering av menneskelige levninger. Utvalget har satt søkelys på tilbakelevering av menneskelige levninger i 2019 og 2020, og arrangerte høsten 2020 et webinar om temaet.

Overordnet

Skjelettutvalget anerkjenner behovet for et samisk kulturminnevern, med det mangfold og problematikker som det fører med seg. Det er også av betydning å bli minnet om den urett som er blitt gjort en rekke ganger i forbindelse med innsamling av samisk skjelettmateriale. Selv om en slik praksis hører fortiden til, er uretten en del av samlingshistorikken og er en årsak til at noen forskningsområder er mer sensitive enn andre. Opprettelsen av Skjelettutvalget viser også betydningen av denne historikken.

Skjelettutvalget gir sitt høringsinnspill basert på forskningsetikk og sitt mandat, som blant annet er å «bidra til å fremme etisk god og ansvarlig forskning på menneskelige levninger». Høringsnotatet handler om kulturminnevern og er slik sett hovedsakelig rettet mot forvaltningen. Utvalget mener at forvaltning av og forskning på menneskelige levninger vanskelig kan ses adskilt, siden menneskelige levninger er viktig kildemateriale både i dag og for fremtidig forskning. Skjelettutvalget vil konsentrer sine innspill om høringsnotatets del 6 om «Skjelett- og gravmateriale».

Del 6: «Skjelett- og gravmateriale

Spørsmål om tilbakelevering av menneskelige levninger er ofte komplekse og kontekstspesifikke, og reiser en rekke etiske spørsmål. Utvalget berømmer Sametinget for å ta opp utfordringene knyttet til gjenbegraving og kunnskapsproduksjon/forskning på en slik måte at temaets kompleksitet synliggjøres, og at vurderinger må gjøres fra sak til sak. Utfordringene og avveiningene knyttet til temaet kan også begrunnes i forskningsetikk og vurderes ved å balansere ulike forskningsetiske normer og hensyn opp mot hverandre.

Når det gjelder forskning på samiske menneskelige levninger er det flere momenter det bør tas hensyn til, slik Sametinget viser i høringsutkastet. I tilfeller der de menneskelige levningene tilhører grupper som gjennom historien er blitt undertrykket, nedverdiget eller på annen måte dårlig behandlet av storsamfunn eller statsmakt (som samiske grupper), bør hensynet til gruppens ønsker og måten levningene er kommet til veie på (levningenes proveniens) tillegges vekt.[1] På samme tid er levningenes forskningspotensiale og mulighetene for å bringe til veie ny kunnskap også et forskningsetisk hensyn som bør vektlegges.[2]

I noen tilfeller, der det foreligger krav/ønsker fra utsatte grupper om tilbakelevering og/eller at det ikke skal forskes på levningene, kan hensynet til gruppens historie og levningenes proveniens vekte i så stor grad at det tilsier at forskning ikke bør gjennomføres. Samtidig, fra et forskningsetisk perspektiv, betyr ikke en negativ historie automatisk at det ikke bør forskes på levningene. Forskningsetikken vektlegger også at det er viktig og verdifullt med forskning på historisk utsatte grupper.[3] Viktige avveininger vil her også være levningenes alder og om det finnes en kjent identitet.[4]

En ytterligere faktor som viser temaets kompleksitet, er måten levninger tilbakeføres på. Utvalget mener at dette forholdet med fordel kunne vært tatt opp i høringen. Siden tilbakeførte menneskelige levninger ofte blir begravd, går muligheten til å fremskaffe ny kunnskap ved forskning på levningene ofte tapt som et resultat av tilbakeføringsprosessen. Spørsmålet, som i større grad kunne vært diskutert i høringen, er om det finnes noen muligheter for å ivareta både en gruppes ønske om tilbakeføring og et fremtidig forskningspotensial?

Videre mener utvalget at høringen i større grad kan ta opp betydningen av skjelettets kontekst i spørsmål om tilbakeføring og hvordan tilbakeføring gjøres. Dette i lys av at det er flere eksempler på at menneskelige levninger vektlegges i større grad enn øvrig gravkontekst, som gravgods og utforming av opprinnelige graver.[5]

Forskning på historisk utsatte grupper krever historisk innsikt, høy grad av aktsomhet, samt vilje og evne til kommunikasjon og dialog med relevante parter. I noen saker hvor ulike hensyn må vektes opp mot hverandre, kan løsningen være å initiere dialog i forkant med ulike interessegrupper og finne løsninger som gjør at forskningen ivaretar både hensynet til gruppen(e) og hensynet til å bringe frem ny kunnskap. I tilfeller hvor det initieres dialog, er det av stor betydning å presisere forskningens frihet. Hensynet til utsatte grupper bør vektlegges samtidig som det vektlegges at forskningen (valg av metode, resultater, formidling av resultater) ikke kan styres av politiske eller andre hensyn. Forskere har allikevel et stort ansvar for å ta høyde for utilsiktede konsekvenser og bruk av forskningsresultatene. Noen utilsiktede konsekvenser kan være ønskelige, mens andre konsekvenser kan være problematiske eller uønskede.[6]

Vitenskapelige metoder for undersøkelser av skjelettmateriale utvikles og forbedres stadig, noe som gjør skjeletter til et sentralt kildemateriale for framtidig forskning. Som det påpekes i høringsnotatet (s. 34) har det vært lite forskning på samisk skjelettmateriale. Her hadde det vært ønskelig at høringen ikke bare peker på kunnskapspotensialet og dagens metoder, men også peker fremover på hvilke måter man kan forske på samiske levninger, hvor både hensynet til utsatte grupper og potensiale for å skaffe til veie ny kunnskap blir vurdert.

Utvalget mener at høringsnotatet med fordel kan være tydeligere om hvilke prosedyrer og avveininger Sametinget ønsker å gjøre med hensyn til forskning, bevaring og gjenbegravelse av ikke navngitte individer (s. 37).

Utvalget mener videre at Sametinget i større grad kunne omtalt kompleksiteten og det kontekstspesifikke når det gjelder projisering av etnisitet bakover i tid. Dette er mer en akademisk diskusjon enn en forskningsetisk diskusjon, men har konsekvenser for hvordan vi tolker og formidler forskningsresultater til lokalbefolkning og interessegrupper.

Skjelettutvalget ønsker Sametinget lykke til i det videre arbeidet med meldingen og bidrar gjerne dersom Sametinget ønsker videre presiseringer. Utvalget har erfaring og kompetanse om saker hvor det foreligger krav om tilbakeføring og stiller seg til rådighet som et uavhengig utvalg.

Noter

1) Skjelettutvalget, 2014. Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger, pkt. 4. 

2) NESH, 2016. Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, pkt. 22. 

3) Skjelettutvalget, 2014. FForskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levningerorskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger, pkt. 4. 

4) Skjelettutvalget, 2014. Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger, pkt. 3. 

5) For videre diskusjon, se for eksempel Svestad, A., 2019. “Caring for the dead? An alternative perspective on Sámi reburial”. Acta Borealia 36(6):1-30. 

6) Skjelettutvalget, 2014. Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger, pkt. 6.