Hopp til hovedinnhold

Henvendelse angående osteologiske undersøkelse av skjeletter fra Nikolaikirken (2021/118)

Uttalelse fra Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget).

Den 5. mai 2021 mottok Skjelettutvalget en henvendelse om osteologiske undersøkelse av skjeletter fra Nikolaikirken i et MA-prosjekt. Henvender er MA-student Sara Georgine Fløien Schiøtz. Den 13. august sendte henvender, på forespørsel, en utvidet etisk egenevaluering. I tillegg til utfylt skjema for etisk vurdering ved forskning på menneskelige levninger, består henvendelsen av prosjektbeskrivelse, etisk egenevaluering, tabell over materialet og støttebrev fra De Schreinerske Samlinger (DSS) ved Institutt for medisinske basalfag (IMB), Universitetet i Oslo (UiO). Ansvarlig institusjon er Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), UiO. Veileder for prosjektet er David Wright, professor ved IAKH, UiO. Henvendelsen ble behandlet av Skjelettutvalget i møte 21. september 2021.

Bakgrunn og formål

MA-prosjektet, med tittelen In sickness and in health: An osteological analysis of the pathologies present in the skeletal remains from Nikolaikirken and a comparison to contemporary London, skal gjennomføres i perioden 2021-2022.

Henvender formulerer formålet slik: "Undersøke skjelettmaterial fra Nikolaikirken for patologier med fokus på hva dette forteller om sykdom/helse og livstilværelse fra middelalder Oslo. Sammenligning av funn med funn fra London Blackfriars sin kirkegård. Med formål om å se hvordan disse to 'stikkprøvene' kan kaste lyse på likehter og forskjeller om livstilværelsene i de to byene."

Mer detaljerte forskningsspørsmål inkluderer spørsmål om hvordan smittsomme og ikke-smittefarlige patologier spres i de to samfunnene; om sammenhengen mellom patologi og leveforhold i ung alder; om Svartedaudens innvirkning på leveforhold og helse; og om patologiske mønstre ligner hverandre i to byer av ulik størrelse og innflytelse.

Materiale og metode

Prosjektet innebærer en komparativ undersøkelse av to datasett: 23 menneskelige skjeletter fra Nikolaikirkeutgravningene (Follobaneprosjektet, 2014-2015) ved Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU), og publisert materiale og databaser av 60 menneskelige skjeletter fra London Blackfriars. Sistnevnte vil utgjøre et komparativt materiale som ikke vil undersøkes direkte av henvender.

De 23 individene som skal undersøkes direkte oppbevares på DSS, UiO. DSS har gitt tillatelse til å undersøke materialet, med forbehold om en anbefaling av prosjektet fra Skjelettutvalget.

Den arkeologiske konteksten er en kirkegård, og materialet er datert mellom første halvdel av 1200-tallet og andre halvdel av 1400-tallet. Det er ikke opplyst om utvelgelseskriteriene for de 23 individene ut av de totalt 106 skjelettene fra utgravningen.

Henvender skal utføre ikke-destruktiv, osteologisk undersøkelse av de 23 utvalgte individene. Ingen destruktive prøver skal tas, og undersøkelsene vil ikke fjerne materiale som kan være relevant for fremtidig forskning. Henvender skriver at hun i så liten grad som mulig vil berøre materialet, for å ytterligere redusere risiko for uhell og skader.

Forskningsetisk egenevaluering

Den forskningsetiske egenevalueringen foreligger i to deler: en punktvis vurdering av prosjektet opp mot Skjelettutvalgets Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (2014), og en tabell hentet fra Berit Sellevolds arbeid om etiske problemstillinger ved forskning på menneskelige levninger, publisert i en antologi fra 2012 utgitt av De nasjonale forskningsetiske komiteene.[1]

Henvender opplyser at materialet vil bli behandlet med respekt. Videre, at ingen av individenes identitet er kjent, og dermed er det heller ingen kjente etterkommere. Henvender skriver også at utfra middelalderlovene er ikke kirkegården lenger hellig grunn, og at håndtering av levninger ikke var helt uvanlig i middelalderen.

Kun ikke-destruktive undersøkelser vil utføres, og materialet vil bli behandlet forsiktig og respektfullt. Det opplyses at det ikke er kjente individer av samisk opphav blant levningene som skal undersøkes, og at etnisitet og opphav ikke vil bli undersøkt i prosjektet. Videre vil henvender tilstrebe å dele data åpent via figshare.com eller lignende nettside for å tilgjengeliggjøre materialet for andre, i tillegg til at masteravhandlingen vil være åpent tilgjengelig. Materialets proveniens er kjent, som del av et forvaltningsinitiert utgravnings-prosjekt i regi av NIKU. Støtte fra DSS er gitt.

Henvender oppgir også noen problemstillinger og utfordringer hun er kjent med, blant annet når det gjelder materialets representativitet, sammenligningen av to svært ulike byer, og ett individ hvis funnummer ikke samsvarer med rapporten.

Forskningsetisk vurdering

I vurderingen av henvendelsen legger utvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2014). Utvalget viser også til nasjonale forskningsetiske retningslinjer der det er relevant.

Utvalget mener at den etiske egenevalueringen er gjennomarbeidet og at henvender har reflektert over sentrale etiske problemstillinger på en tilfredsstillende måte. Prosjektet vil aktivisere nylig utgravd materiale fra forvaltningsutgravninger i høyere utdanning. Prosjektet innebærer ingen destruktive prøver eller annen særlig risiko for materialet. Dette er et masterprosjekt i oppstartsfasen, og det må forventes at forskningsspørsmål, omfang og tidsplan vil endres og spisses noe, noe som også vil påvirke prosjektets realiserbarhet og kvalitet. I dette tilfellet anser utvalget derfor ikke spørsmål om materialets representativitet, utvalgskriterier m.m. å ha substansiell innvirkning på avveiningen om prosjektet er etisk forsvarlig.

Som et innspill til det videre arbeidet med prosjektet, vil utvalget råde henvender til å se de menneskelige levningene nærmere opp mot den større helheten som de har inngått i, som gravkonteksten og de andre funnene i tilknytning til gravene, og den større kulturelle konteksten.

Videre vil utvalget oppfordre til å nyansere formuleringer om samisk tilstedeværelse. Det at det ikke er kjente individer av samisk opphav blant levningene som skal undersøkes, betyr ikke at det kan utelukkes samisk tilstedeværelse. Det finnes eksempler på graver fra middelalderkirkegårder på Østlandet (Klemenskirken i Oslo, Bø gamle kirke i Telemark) med innslag som kan tolkes som samiske. Antagelsen om at det ikke er samisk tilstedeværelse på kirkegårder i Oslo er først og fremst basert i historiske kilder. Dette bildet kan endre seg dersom arkeologiske kilder settes i sentrum og en undersøker problemstillingen konkret. Utvalget mener derfor at utsagn som baserer seg på en antagelse om at det ikke er samisk tilstedeværelse på middelalderkirkegårder i Oslo med fordel kan nyanseres.

Konklusjon

Henvendelsen fra Sara Georgine Fløien Schiøtz om osteologiske undersøkelser av skjeletter fra Nikolaikirken i forbindelse med Schiøtz’ MA-prosjekt anbefales gjennomført.

Noter

1. Sellevold, Berit 2012 Ancient Skeletons and Ethical Dilemmas. In Hallvard Fossheim (ed.) More Than Just Bones, Ethics and Research on Human Remains, De nasjonale forskningsetiske komiteene, 139-160.