Henvendelse angående osteologiske undersøkelser av skjelettmateriale fra Møsjøgraven av skjelettmateriale fra Møsjøgraven (2024/27)

Den 20. februar 2024 mottok Skjelettutvalget en henvendelse om osteologiske undersøkelser av skjelettmateriale fra en urgrav ved Møsjøen i Tydal (Møsjøgraven) i forbindelse med et masterprosjekt med tittelen Mellom fangstmarksgraver og urgraver? Samiske graver i sørsamisk område. Henvender er masterstudent Inga Mariana Olofsson og professor Bjørnar Julius Olsen (veileder). Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi (AHR), UiT Norges arktiske universitet er ansvarlig institusjon. Samarbeidspartnere er Saemien Sijte – Sørsamisk museum og kultursenter, NTNU Vitenskapsmuseet og Nasjonallaboratoriene Trondheim. Prosjektet støttes med stipend på NOK 9000 fra Arkeologisk fond gjennom Norsk Arkeologisk Selskap. Henvender skal søke Sametinget, Bioantropologisk samling (BAS) ved UiO og NTNU Vitenskapsmuseet (VM) om tilgang til å forske på materialet. Prosjektet skal gjennomføres i perioden august 2021 – august 2024. De osteologiske undersøkelsene planlegges utført våren 2024.

Henvendelsen består av utfylt skjema, prosjektbeskrivelse, etisk egenevaluering, rapport og bilder fra graven, samt bilder av skjelettlevningene. Henvendelsen ble behandlet av Skjelettutvalget i møte 18. mars 2024. Asgeir Svestad meldte seg inhabil og deltok ikke i behandlingen av saken.  

I 2022 behandlet Skjelettutvalget en henvendelse fra samme henvender om prøveuttak av skjelettmateriale fra Møsjøgraven (2022/34). Uttalelsen kan leses her:

Prøveuttak av skjelettmateriale fra Møsjøgraven (2022/34)

Formål og metode

Overordnet mål med masterprosjektet er «å bidra til mer kunnskap om gravskikk og urgraver i sørsamisk område», og «medvirke til å tette kunnskapshull og bidra med det som kan være nok en viktig brikke til utforskningen av sørsamisk forhistorie». Henvender ønsker også å «se nærmere på om og i tilfelle hvordan – demografi, befolkningsvekst og epidemier kan ha hatt innvirkning på samisk gravskikk, for eksempel ha vært en medvirkende faktor i endringen fra fangstmarksgravskikk til å gravlegge i ur». 

Henvender ønsker å utføre en osteologisk undersøkelse av skjelettmaterialet fra Møsjøgraven. Formålet er å få opplysninger om alder, biologisk kjønn, høyde, sykdom (patologi) og skader (brudd o.l.) til avdøde og se dette i sammenheng med hva det kan fortelle om ernæring og eventuelle tegn til matmangel og/eller sykdommer. Dette skal igjen ses i sammenheng med overordnede problemstillinger for prosjektet. 

Materiale og kontekst

Møsjøgraven er eneste kjente urgrav i det sørlige Trøndelag. Graven ble funnet i 1915 av lokalbefolkning, som sendte skjelettrester, never og noen gjenstander (øksehode, pilspiss) til VM. I 2012 ble graven nyregistrert gjennom samarbeidsprosjektet «Inventering og registrering av samiske kulturminner i Sør-Skars og deler av Nord-Vigelen, Tydal kommune» (2012-2014). Skjelettrestene består av en underkjeve (AI.3292), som oppbevares ved BAS, og et større bruddstykke av et kranium (T11452:e-005) og enkelte andre ubrente humanosteologiske beinrester (T11452:e-006), som oppbevares ved VM. 

Henvender har fått utført to C14-prøver fra liksvøpet av never fra graven og oppgir at resultatene viser to mulige tidsintervaller, 1523-1572 f.Kr. (prøve 2, med 75.2% sannsynlighet) og 1630-1644 f.Kr. (prøve 1, med 20.3% sannsynlighet). Henvender mener at resultatene understøtter hypotesen om at urgravskikken (samisk gravskikk) kom til senere i sørsamisk område (fra 1500-tallet) enn i nordsamisk område. 

Henvender har vært på studiebesøk hos VM og sett skjelettmaterialet som er oppbevart der. Doktorand og osteolog ved VM, Monica Nordanger Enehaug, har gitt muntlig informasjon om at kraniet tyder på å ha tilhørt et prepubertalt barn og at et lårbein har antydninger til spor etter sykdom. Henvender mener at en osteologisk undersøkelse vil kunne gi mer sikker informasjon om dette og andre individuelle særtrekk, herunder eventuelle sykdommer eller skader.  

Forskningsetisk egenevaluering

Den forskningsetiske egenevalueringen vektlegger at masteroppgaven kan bidra til en bedre forståelse og utforskning om sørsamisk forhistorie. Henvender beskriver seg selv som sørsame og reflekterer over betydningen av samisk arkeologi i sørsamisk området som et bindeledd mellom samisk kultur og historie, henne selv, nærmeste familie og slekt. 

Henvender opplyser at dokumentasjon som blir gjort med tekst og bilder blir innlevert til Sametinget og VM/BAS for forsvarlig lagring og gi mulighet til videre forskning. Dette for å unngå at det kreves flere osteologiske undersøkelser enn nødvendig.  

Henvender informerer at hun ikke vil bruke bilder av skjelettlevningene i masteroppgaven, og mener det er tilstrekkelig i denne sammenheng å forklare med tekst og eventuelle stiliserte tegninger hvilke opplysninger en osteologisk undersøkelse vil resultere i.  

Henvender peker på at antall registrerte og godt dokumenterte barnegraver er lavere enn antall voksengraver, og fremholder at dette gjør levningene i Møsjøgraven potensielt unike. 

Henvender opplyser at materialet vil bli behandlet med respekt og av profesjonelle fagfolk. 

Forskningsetisk vurdering

I vurderingen av henvendelsen legger utvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget, 2022). 

Før utvalget fortsetter evalueringen, bør det bemerkes at det er uoverensstemmelser i henvenders rapportering av C14-resultater. For det første rapporterer henvender resultatene som dateringer f.Kr. Utvalget antar i sin vurdering at søkeren mener e.Kr. For det andre rapporterer henvender at det har blitt oppnådd to C14-datoer. Basert på resultatene presentert i henvendelsen er dette enten feil eller ufullstendig. Dette må enten være en enkelt kalibrert C14-dato, med to mulige datointervaller, rapportert med et 95% konfidensintervall (to standardavvik), eller to separate radiokarbondatoer med bare delvise resultater rapportert for hver (75,2% av den totale sannsynlighetsfordelingen for prøve 2; 20,3% for prøve 1). Utvalget antar i sin vurdering at det er førstnevnte, men søkeren bør være klar over uoverensstemmelsene. 

Overordnet ønsker utvalget å understreke at det er av stor betydning å forske på sørsamisk historie, arkeologi og urgravsskikken i sørsamiske områder. Videre er det betydningsfullt at studenter og forskere som selv har samisk bakgrunn, ønsker å forske på samiske graver og menneskelige levninger.  

Utvalget mener at prosjektet fremstår som svært omfattende og det fremgår ikke klart hvordan de osteologiske analysene skal bidra til å besvare prosjektets overordnede mål.  

Videre mener utvalget at det ikke er nødvendig med flere opplysninger enn dem som allerede finnes om individet for å kunne gjennomføre prosjektet. Det foreligger allerede en del opplysninger om individet og graven: datering fra neverprøven, osteologiske alders- og kjønnsbestemmelser utført av Kristian Emil Schreiner (disse er referert i funnopplysningene for museumsnummer T11452), samt opplysninger om individets omtrentlige alder fra VM. Det er også svært få levninger igjen etter dette individet, så det vil ikke være veldig mye ny informasjon som vil komme ut av nye analyser.  

Utvalget mener at nye osteologiske analyser av skjelettlevningene fra Møsjøgraven ikke vil tilføre opplysninger som er nødvendig for å kunne besvare prosjektets overordnede problemstillinger, og mener derfor at det ikke er nødvendig å utføre osteologiske analyser innenfor rammen av prosjektet slik det er fremlagt for utvalget. 

Konklusjon 

Skjelettutvalget anbefaler ikke osteologiske undersøkelser av skjelettlevningene fra Møsjøgraven innenfor rammene av dette prosjektet.