Uttalelse om prosjektet «Marked for life» (2015/396)
Den 19. oktober 2015 mottok utvalget en henvendelse fra Elin Therese Brødholt angående hennes forskningsprosjekt «Marked for Life: Prevalence Rates and Patterns of Osteoporosis in Late Iron Age and Medieval Skeletal Material from Norway through the use of DXA and Raman spectroscopy», tilknyttet Institutt for medisinske basalfag ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Henvendelsen ble behandlet på møte 10. november 2015, og utvalget stiller seg i hovedsak positivt til prosjektet.
Bakgrunn
Forskningsprosjektet vil undersøke forekomst og distribusjon av osteoporose i skjelettmateriale fra yngre jernalder og middelalder basert på en osteologisk analyse kombinert med DXA (Dual Energy X-Ray Absorptiometry) og Raman-spektroskopi. Målet er å framskaffe informasjon om beinmineraltetthet så vel som kjemiske bestanddeler i bena på individer som viser patologiske tegn til osteoporose. Dataene vil behandles statistisk i vurderingen av korrelasjon, mønstre og årsaksforklaringer. Ved å kombinere de nevnte analysemetoder ønsker henvender å utlede informasjon om den organiske så vel som den uorganiske delen av arkeologisk skjelettmateriale ved en undersøkelse av osteoporose.
Prosjektet ønsker å undersøke beinmineraltetthet og tap av benmasse, samt forekomst og distribusjon av osteoporose mellom kjønnene og i ulike alderskategorier. I en komparativ analyse med dagens moderne befolkning ønsker henvender å undersøke det spesifikke mønstret med hensyn til aldersrelatert tap av benmasse for menn og kvinner. Foruten å spore endringer over tid fra yngre jernalder til middelalder og moderne tid, vil det undersøkes om det finnes geografiske forskjeller. Det skal følgelig også gjennomføres en komparativ analyse i forhold til moderne materiale basert på eksisterende databaser.
Materiale og metoder
Prosjektet omfatter skjelettrester fra ca. 160 jordfestegraver fra yngre jernalder i Norge, samt nærmere 400 skjeletter (ubrent) fra Mariakirken, Oslo. Alle skjeletter med minst ett bevart lårbein og som oppfyller studiens kriterier vil benyttes. Skjelettmateriale spenner over tidsrommet fra merovingertid til vikingtid (yngre jernalder): ca. 550–1050 e.Kr. og fra tidlig til sen middelalder: ca.1050–1540 e.Kr. Materialet befinner seg for tiden i De Schreinerske Samlinger.
Skjelettmaterialet fra yngre jernalder er innsamlet fra hele landet og over en lengre periode, fra slutten av 1800-tallet til nyere tid. Dette materialet undergikk en helhetlig osteologisk analyse i 2010–2011 (Ref. 2010/80). Skjelettmaterialet fra Mariakirken i Oslo er samlet inn ved en rekke arkeologiske utgravninger og gravearbeider i henholdsvis 1868, 1904, 1935, 1946, 1960, 1961, 1962–1963 og 1969. Dette materialet har tidligere blitt osteologisk undersøkt, og resultatene har blitt publisert nasjonalt og internasjonalt (Brødholt 2007 a og b, Brødholt & Holck 2010).
Metodene er godt forklart i søknaden og er ikke destruktive. I tillegg til den komplette osteologiske analyse av skjelettene benytter studien seg av målinger med DXA for å undersøke benmineraltetthet målt ved femurhalsen, representativ for trabekulært benvev. Analyse med Raman-spektroskopi vil benyttes for å undersøke kjemisk sammensetning i bena relatert til observert patologi. De innsamlede data analyseres statistisk med STATA 14, med det formål å undersøke statistisk signifikante mønstre og korrelasjoner i det aktuelle skjelettmaterialet. Resultatene vil sammenliknes med tidligere undersøkelser av beinmineraltetthet i skjelettmateriale fra Norge. Dette gjøres ved å benytte et skjelettmateriale fra forhistorisk tid og middelalder, som tidligere er undersøkt med DXA, komparativt (Holck, 2007).
Studien vil også ses i relasjon til nyere forskning og publikasjoner fra det nasjonale forskningssamarbeidet NOREPOS (Norwegian Epidemiologic Osteoporosis Studies) som inkluderer Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Tromsø (UiT), Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet (FHI). NORHip, en database med opplysninger om hoftebrudd fra alle landets sykehus, vil benyttes komparativt. Normative data fra referansedatabasen NHANES (National Health and Nutrition Examination Survey) vil benyttes som internasjonal referansestandard for DXA-målingene.
Vurdering
Henvender har etter eget utsagn satt seg inn i forskningsetiske problemstillinger knyttet til håndtering av humant skjelettmateriale og har god kjennskap til dette fra tidligere osteologiske undersøkelser. Søker medgir at skjelettmaterialet fra yngre jernalder er begrenset i omfang og må anses som et svært verdifullt materiale, som må behandles skånsomt. Dette er også noe av bakgrunnen for at prosjektet utelukkende baseres på ikke-destruktive analyser.
Henvender understreker at det ikke er kjente samiske graver i det utvalgte materiale, men om samisk tilhørighet indikeres under analysen vil dette materiale utelukkes fra studiet og Sametinget bli orientert. Det refereres her til tidligere korrespondanse med Skjelettutvalget (Ref. 2010/80). Det understrekes også at det ikke finnes identifiserbare etterkommere som kan knyttes til disse levningene.
Skjelettutvalget vil anføre ytterligere tre momenter, som bør avklares i det videre arbeidet.
• For det første framgår det ikke av søknaden hvorvidt forvaltningsansvaret er avklart og ivaretatt: «Ingen andre instanser er søkt om godkjenning, men de respektive landsdelsmuseene vil orienteres om det pågående prosjektet.» Selv om materialet befinner seg i De Schreinerske Samlinger ved Institutt for medisinske basalfag, er det viktig at prosjektet avklares med andre relevante universitetsmuseer. For å unngå eventuelle uklarheter, anmodes henvender derfor om å innhente nødvendige tillatelser til bruk av skjelettmateriale fra de forvaltende museer, henholdsvis Kulturhistorisk museum i Oslo, NTNU Vitenskapsmuseet og Universitetsmuseet i Tromsø (jf. Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger, punkt 9).
• For det andre skal studien ses i relasjon til nyere forskning på beinskjørhet ved bruk av data fra NOREPOS, NORHip og NHANES. Dette kan blant annet innebære krav om dispensasjon fra taushetsplikt for annen type forskning, og det bør vurderes hvorvidt det er nødvendig med godkjenning fra Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskning (REK) (jf. Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger, punkt 9).
• For det tredje er det det en viss overlapp i materiale til en annet pågående prosjekt (Elise Naumann, ref. 2015/322), som også vil benytte materiale med antropologisk nummer 1517, 1520, 1521, 0253 og 0642. Skjelettutvalget legger til grunn at materialet må være tilgjengelig for begge prosjektene og anbefaler at det lages en skriftlig avtale mellom forskerne om gjensidig tilgjengeliggjøring av materialet fra disse gravene (jf. Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger, punkt 7).
Med disse merknadene vil utvalget anbefale gjennomføringen av prosjektet og ser frem til publiseringen og formidlingen av resultatene
Med vennlig hilsen
Anne Karin Hufthammer
Utvalgsleder
Vidar Enebakk
Sekretariatsleder