Omtale av private forhold
Hvilket vern har en forfatter mot forskerens fortolkning av vedkommendes bøker i lys av hendelser knyttet til hennes privatliv?
[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]
En litteraturvitenskaplig avhandling tar for seg en kjent nålevende forfatters mest kjente trilogi. Forskeren fortolker bøkene hennes blant annet i lys av forfatterens mye omtalte skilsmisse, til dels pinlige offentlige opptredener samt narkotikabruk som media har kjent til, men ikke skrevet om.
Avhandlingen er første gang rusmiddelbruken fremstilles offentlig, noe som gjør at forskningen fanges opp og omtales i pressen. Forfatteren reagerer sterkt på at dette kommer fram, og at bøkene hennes forstås i dette lyset.
Forskeren stiller seg undrende til at dette er nytt, siden innflytelsen til William S. Burroughs på forfatterskapet og referansene til David Bowies Berlin-periode gjør en slik fortolkning nokså åpenbar for alle hennes lesere. Hun svarer videre at analysen er langt mer komplisert enn det som fremstilles i media, og mener forfatteren må sette seg bedre inn i forskningen hennes før hun kritiserer arbeidet.
Forskeren og forfatteren har ikke hatt kontakt forut for medieomtalen.
- Spørsmål:
Er forfatteren i denne sammenhengen å regne som et individ som tilhører en sårbar gruppe? - Hva slags vern har forfatteren mot den typen fremstilling hun her reagerer på?
- Burde forskeren ha innhentet informert samtykke fra forfatteren?