Oppdragsforskning

Hvor langt kan en oppdragsgiver tillate seg å gripe inn i oppdragstakerens konklusjoner og formuleringer når disse er basert på et solid faglig grunnlag?

[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

En oppdragsforsker har levert et utkast til sluttrapport til en oppdragsgiver og avventer tilbakemelding m.h.t. faktafeil og vurderinger som er basert på misforståelser. Men kommentarene går mye lenger enn som så. Under dekke av kvalitetskontroll utgir kommentarene seg for å være faglig fundert kritikk av konklusjoner og formuleringer det hevdes ikke å være dekning for i datamaterialet. Den ansvarlige forskningslederen mener imidlertid at dette er et forsøk på ‘ufarliggjøring’ av rapporten. Oppdragsgiveren krever en nedtoning av visse kritiske punkter rettet mot oppdragsgiverens policy og adferd. Oppdragstakeren står imidlertid på sitt og mener de endringene som oppdragsgiveren krever, undergraver forskningens integritet.

Forsøk på kompromiss synes umulig. Oppdragsgiveren mener at mer avdempede formuleringer ikke vil endre substansen i nevneverdig grad, bare formen. Det er ikke nødvendigvis den som skriker høyest som blir hørt. Oppdragsforskeren på sin side hevder at budskapet blir utydelig hvis de foreslåtte endringene aksepteres; det er nødvendig med skarpt formulert kritikk basert på data for at oppdragsgiveren som adressat skal foreta en omlegging av policy og praksis.

Ledelsen ved oppdragsforskerens institusjon er bekymret for at en tilspisset konflikt med en viktig oppdragsgiver, vil kunne få store negative økonomiske konsekvenser. Av den grunn blir forskeren ‘overkjørt’ av sin leder som er villig til å akseptere de fleste av oppdragsgiverens krav. 

  1. Hvor langt kan en oppdragsgiver tillate seg å gripe inn i oppdragstakerens konklusjoner og formuleringer når disse er basert på et solid faglig grunnlag?
  2. Går det an å trekke et prinsipielt skille mellom faglig fundert kvalitetssikring og utilbørlig ‘ufarliggjøring’? I så fall, hvordan kan det gjøres?
  3. Hvilke kompromisser vil være forskningsetisk forsvarlige i denne konflikten?
  4. Er det forskningsetisk forsvarlig at instituttledelsen imøtekommer oppdragsgiverens krav for å forsvare institusjonens økonomi?

 

Les også om Oppdragsforskning i Forskningsetisk bibliotek.