Tellekanter

[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

‘Tellekantsystemet’ som i 2006 ble innført av Universitets- og høyskolerådet, danner grunnlag for merittering av enkeltforskere og tildeling av basisbevilgning for forskningsinstitusjoner etter bestemte poengkriteria. Forskningsprosjektene utformes og gjennomføres av forskere innenfor en institusjonell ramme. Finansieringen tildeles normalt en institusjon, dog under forutsetning av at navngitte forskere skal forestå gjennomføringen. En rekke prosjekter strekker seg over flere år og involverer ofte flere samarbeidende institusjoner og forskere som gjerne står som medforfattere av publikasjoner. I og med at det er betydelig mobilitet av forskere mellom institusjoner – også i løpet av prosjektenes levetid – oppstår det av og til usikkerhet og noen ganger tvister om kreditering av publikasjoner og fordeling av publiseringspoeng mellom institusjonene.

 I et femårig prosjekt tildelt Høgskolen i X (HiX) var tre forskere involvert fra starten av, men bare én hadde fast ansettelse ved denne institusjonen. De to andre var i realiteten kun prosjekttilknyttet. Imidlertid hadde de alle deltatt i utformingen av prosjektet og de første årene av gjennomføringsfasen. P.g.a. det usikre ansettelsesforholdet søkte én av de tre forskerne – forsker A – en fast stilling ved en annen forskningsinstitusjon og fikk stillingen. Hun/han forlot dermed HiX midt i prosjektperioden, men fortsatte likevel som medlem av forskerteamet og som medforfatter av felles publikasjoner. Sammen skrev de et manuskript til en tidsskriftsartikkel midtveis fra i prosjektet. Det spørsmålet som da oppsto var hvilken institusjon som skulle krediteres en artikkel som delvis ble skrevet av forsker A etter at han/hun hadde begynt på sin nye arbeidsplass.

På sin side hevdet ledelsen ved HiX at samtlige publiseringspoeng måtte tilfalle denne institusjonen som startet opp prosjektet og fikk bevilgningen. Til støtte for dette synet anførte ledelsen at alt arbeidet som inngikk i den opprinnelige søknaden, ble utført ved HiX. Av den grunn skulle det bare være rett og rimelig at publiseringspoengene ble godskrevet ‘moderinstitusjonen’. Det samme resonnementet ble gjort gjeldende for fremtidige publikasjoner fra prosjektet dersom de vil være basert på medforfatterskap, selv om en del av arbeidet nå ble utført et annet sted. Forsker A og hennes/hans nye forskningsinstitusjon hevdet derimot at publiseringspoengene burde deles på minnelig måte, etter en vurdering av den reelle arbeidsinnsatsen til de ulike medforfatterne, uansett deres institusjonelle tilknytning. 

1. Hvilke forskningsetiske retningslinjer bør gjøres gjeldende for fordeling av publiseringspoeng mellom forskningsinstitusjoner når medforfattere fra flere institusjoner er involvert?
2. Er det rimelig at forskere som i løpet av et forskningsprosjekts levetid flytter til en annen institusjon i skriveprosessen, får ‘ta med seg’ publiseringspoeng til sin nye arbeidsplass? Begrunn svaret!
3. Hvilken vekt bør en ved fordeling av publiseringspoeng tillegge at et forskningsprosjekt opprinnelig ble utformet ved en ‘moderinstitusjon’, kontra omfanget av arbeidsinnsatsen fra de ulike medforfatterne? Begrunn svaret!
4. Bør det finnes en meklingsinstans når slike tvister oppstår?

Relaterte ressurser: Tellekanter