Hopp til hovedinnhold
Forsidebilde, fagbladet Forskningsetikk nr. 2 2016

Forskningsetikk nr. 2, 2016

Forskning på ekstremisme etter 22. juli

Nye retningslinjer for genetisk forskning. Samer vil ha mer kontroll. Fra flueforskning til fuskefiksjon.

I dette nummeret av Forskningsetikk kan du lese om alt fra flueforskeren som har skrevet fuskeroman til barnehageansatte som følte seg tvunget inn i forskning.

Etter en lang forskerkarriere i utlandet, flyttet Pernille Rørth hjem til Danmark og skrev roman om unge, ambisiøse forskere ved en prestisjefylt lab i USA. I Forskningsetikk forteller Rørth om debutboka, hvor fusk og bedrag står sentralt.

Vi har også intervjuet Rørths landsfrende Sandra Nielsen som er barnehagelærer i København. Hun og kollegene opplevde at de ble tvunget til å være med på et forskningsprosjekt de mente stred mot deres pedagogiske prinsipper.

Lars Gule og Tore Bjørgo forteller om sine tanker rundt forskning på ekstremisme. Har ekstremister samme krav på personvern som folk flest? Hvordan unngå å bli ekstremistenes gode hjelpere? Og er det greit å intervjue terrorister, som Anders Behring Breivik?

Du kan også lese om de nye retningslinjene for bruk av genetiske undersøkelser i medisinsk og helsefaglig forskning og de reviderte forskningsetiske retningslinjene fra de forskningsetiske komiteene NESH og NENT. Vi tar også opp Sametingets arbeid med forskningsetiske retningslinjer for samisk helseforskning.

- Prioriter forskning vi kan gjenta

På fleire felt har uavhengige forskarar gjenteke sentrale studiar. I stor grad har dei fått andre resultat enn originalen. Kva er verdien av forsking som ikkje lar seg reprodusere?

Forfriskende ærlig om forskere

Boken «Ethical Research with Children» er både modig og interessant. Dens ambisjon er å fortelle historier om forskning med barn som kan bidra til en større forståelse av hvordan slik forskning er konstruert, gjennomført og ikke minst kritisert.

- Forskere er bare mennesker

Fusk og bedrag står sentralt i debutboka til den tidligere forskeren Pernille Rørth. Men forskere er ikke mer umoralske enn folk flest, mener hun.

Forskerhelten som ble fengselsfugl

Woo-Suk Hwangs forskningsresultater tydet på at stamceller kunne være redningen for alvorlig syke pasienter. Men i løpet av få år gikk han fra å være en helt som prydet hjemlandets frimerker, til å sitte i fengsel.

Følte seg tvunget inn i forskning

I København kommune måtte barnehageansatte være med på å gjennomføre et forskningsprosjekt de ikke ønsket å delta i. Norsk sosiolog frykter følgene hvis frivilligheten svekkes i forskningen.

– Integritet i forskningen er alles ansvar

Det holder ikke at forskningen er fri for fusk, den må ha verdi for samfunnet. Da må også de som betaler for forskningen og de som publiserer, involvere seg mer, mener redaktøren i The Lancet og en ekspert på forskningsintegritet.

– Går ikke i knas av å delta i forskning

Knut Tore Sælør var redd for at tematikken skulle være for følsom og spørsmålene hans kunne oppleves ubehagelige. I ettertid tenker han at opplevelsen av å bli umyndiggjort kanskje er like ille.

Vil fronte norsk etikk i Europa

De norske forskningsetiske retningslinjene er unike og kan være nyttige verden over mener svensk etikkekspert. Men det holder ikke å ha retningslinjer, de må brukes og diskuteres, understreker forskningsmiljøene.

Å vite eller ikke vite…

Det er spørsmålet, i alle fall for mange som er involvert i genetisk forskning. I hvilke situasjoner bør deltagere få tilbakemelding om funn, og på hvilken måte? Nye retningslinjer skal vise vei.

Fra skallemålinger til selvbestemmelse

Skallemålinger, gravplyndring og nedlatende holdninger kjennetegnet den første forskningen blant samer. Arroganse og unyttig forskning er fortsatt et problem, mener mange. Nå vil samene være med og bestemme.

– Ekstremisme er et forskningsetisk minefelt

Har ekstremister samme krav på personvern som folk flest? Hvordan skal forskere unngå å bli deres hjelpere – og å rive opp gamle sår hos ofre og pårørende? Forskning på ekstremisme krever høy etisk bevissthet, mener to av Norges fremste forskere på feltet.

Leder: Fra papir til praksis med andakt og debatt

I Norge har vi både lovverk og etiske retningslinjer som skal fremme god og forsvarlig forskning. Nå oppdateres noen av de viktigste retningslinjene, og samtidig får nye områder egne retningslinjer. Men har de noen effekt når det ikke henger et ris bak speilet?