Leder: Forskningsetikk på dagsorden i 20 år

Der fikk leserne servert historien om en norsk forsker som ønsket å sette sine egne cellekjerner inn i museegg – en form for kloning. Formålet var å studere utviklingen av stamceller. Planen utløste store spørsmål om kryssing av arter, kloning av mennesker og den moralske statusen til tidlige fostre (embryoer). Etter en langvarig etikkvurdering fikk forskergruppen nei til å sette i gang prosjektet.  

I denne utgaven av Magasinet Forskningsetikk, den 76. i rekka, markerer vi 20-årsdagen vår ved å nøste i historien fra 2001. Var mus–menneske-forskningen en helt vill idé? Hva har skjedd på stamcellefeltet siden da? Og hvor langt unna er vi å lage organer eller hybrider av ulike dyr, og i ytterste konsekvens mennesker, på laboratoriet? 

Forskningsetikkens tråder er lange. Når jeg blar gjennom de tidligere årgangene, blir jeg stadig overrasket over hvor mange av artiklene som fortsatt er aktuelle. For 15–20 år siden skrev vi om alt fra samfunnsansvar, internett som forsk­ningsarena og jussens plass i etikken til gentesting, oppdragsforskning og forskningsformidling – temaer som er på agendaen også i dag.  

Innpakningen er kanskje annerledes, og tematikken har fått en ny vri, men kjernen er den samme. Det handler om respekt, gode konsekvenser, rettferdighet og integritet. 

Fri og uavhengig 

Magasinet Forskningsetikk har sin forløper i Etikkinformasjon, et lite blad om etikkforskning og forskningsetikk. Det ble gitt ut første gang i 1992, som et samarbeid mellom daværende Norges allmennvitenskapelige forskningsråd og Nasjonale forskningsetiske komiteer. Etter noen år ble Etikkinformasjon et rendyrket forskningsetikkblad. Det sluttet seg til Den Norske Fagpresses Forening (nå: Fagpressen) og begynte å følge Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.  

Redaktørplakaten er en erklæring om redaktørens plikter og rettigheter, der uavhengighet fra mediets eier/utgiver står sentralt. Redaktøren skal stå fritt til å bestemme mediets innhold og vinklinger. I redaksjonen ser vi dette som en nødvendig forutsetning for journalistisk kvalitet.  

Derfor feirer vi også betydningen av eiere som ser verdien av fri og uavhengig journalistikk. De nasjonale forskningsetiske komiteene kan dessuten være stolte av å legge til rette for verdens eneste magasin dedikert kun til forskningsetiske spørsmål. 

Utover Norges grenser 

Magasinet Forskningsetikk har et opplag på 4000 og nesten 1000 digitalabonnenter. Leserne finner vi ikke bare i Norge, men over hele verden: fra Island og Tyskland til Thailand og Canada. Her er det nok mange «utvandrede» nordmenn som vil ha med seg magasinet i bagasjen, men også andre som forstår norsk godt nok til å ha glede og nytte av magasinet. For selv om vi i hovedsak skriver fra et norsk perspektiv, er forskningen og forskningsetikken internasjonal.  

Norske forskere samarbeider stadig mer med forskere i andre land, og generelt sett øker forsk­ningsprosjektene i både størrelse og kompleksitet. Forskningen har også fått større betydning på områder som politikkutforming og teknologiutvikling, og dermed også på hverdagen og livet vårt.   

Forskningsetikk kommer altså ikke til å bli mindre viktig, og de etiske vurderingene skal ikke være påheng. De må stå sentralt helt fra starten av – allerede før prosjektene starter. Hvilken forskning vil vi ha?  

I en slik setting blir den kritiske og uavhengige journalistikken også viktigere. Magasinet Forsk­ningsetikk har en liten redaksjon, men vi har ambisjoner om å grave dypere og komme enda mer i forkant. Og vi vil fortsette å følge gamle tråder og nye trender, slik at vi kan holde deg som leser oppdatert om forskningsetikkens utvikling.