Nyttig håndbok med visuelle hull

Forskere som er ute etter ferdige svar og oppskrifter, vil nok bli skuffet. Men Håndbok i forskningsetikk og databehandling har blitt et nyttig oppslagsverk.

Omslag forskningsetikk nr. 2 2021
2021:2 Magasinet Forskningsetikk Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387-3094.

Håndbok i forskningsetikk og databehandling_omslag.jpg

Tittel: Håndbok i forskningsetikk og databehandling 

Forfatter: May-Len Skilbrei og Heidi Østbø Haugen 

Utgiver: Fagbokforlaget 

Årstall: 2021 

Antall sider: 233 

ISBN: 9788245034516 

Den første boka jeg husker det var rift om å få bla i og låne på skolebiblioteket, var Hakkespettboka.  

Jeg husker den som full av råd og triks formidlet på en måte som gikk rett hjem hos meg: enkelt forklart og med fargerike tegninger og kjente figurer. En bok som forklarte ting som foreldrene mine aldri gjorde når vi var på tur i skogen.  

Det var sikkert mange grunner til at de ikke fyrte opp bål med forstørrelsesglass slik Ole, Dole og Doffen gjorde, men å vite at det var flere måter å gjøre noe på, var et skritt på veien til å ta egne valg. Gjennom Hakkespettboka lærte jeg at en håndbok er en god ting hvis den er tilpasset målgruppen, pedagogisk og gjerne visualisert for å få fram poengene.  

Godt håndverk 

Nå har jeg avansert til Håndbok i forskningsetikk og databehandling, skrevet av professorene May-Len Skilbrei og Heidi Østbø Haugen. Begge har lang forskererfaring og er også medlemmer av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).  

Boka er delt inn i elleve kapitler som til sammen tar for seg det meste en forsker måtte ha behov for å vite om etikk og juss i forskning som involverer mennesker. Her gjennomgås samtykke, taushetsplikt, personvern og uredelighet – og dette er bare noe. Håndverket er godt, og det er henvist til relevante kilder.  

Flere av temaene går hånd i hånd med NESHs retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, og boka gir innblikk i problemstillinger som er diskutert av komiteen de siste årene.  

Oppslagsverk, men ikke oppskrift 

Forfatterne oppgir i innledningen at boka først og fremst er ment som et oppslagsverk for forskere, og det er jeg enig med dem i; det er rett og slett for mange temaer til å lese alt samlet. Alle temaene er heller ikke like relevante eller godt skrevet, så det kunne med fordel vært strammet opp litt. Ett eksempel gjelder behandling av uredelighetssaker, der teksten i hovedsak er en oppsummering av det som står i loven, uten diskusjon, refleksjon eller eksempler.  

Boka er god på å synliggjøre ulike avveininger og regler man bør være oppmerksom på når man klekker ut eller gjennomfører et forskningsprosjekt. De som er ute etter ferdige svar og oppskrifter, vil nok bli skuffet, for det er ikke slik boka er lagt opp. Det er fornuftig, kanskje til og med en nødvendighet, når temaet er forskningsetikk.  

Imidlertid savner jeg illustrasjoner, tabeller, flytskjemaer eller andre visualiseringer av teksten som kunne gitt boka mer variasjon og hjulpet på forståelsen av alt som står der. Den eneste avvekslingen er enkelte tekstbokser med forskeres erfaringer.  

Dette er verdifulle eksempler, men andre typer av visualiseringer kunne vært brukt i tillegg.  

Boka er likevel nyttig og lagt opp for praktisk bruk med en god innholdsfortegnelse og et stikkordsregister til slutt. La den gjerne stå langt framme i bokhylla for enkel tilgang når en god idé skal realiseres! 

Annette Birkeland er sekretariatsleder i Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (granskingsutvalget)