Skjult kamera mot barnemishandling

Professor David Southall avslørte at 33 barn ble utsatt for livstruende vold av sine foreldre. Den kontroversielle bruken av skjult kamera gjorde ham til den mest omstridte barnelegen i Storbritannia. 

En godt voksen mann i grå dress står ute på gaten omringet av et stort pressekorps.
Etter å ha sett et TV-program anklaget professor David Southall en mann for å ha drept barna sine. Anklagene endte imidlertid dårlig for Southall. Han ble utestengt fra å jobbe med barnevernssaker i fire år. Foto: Martin Ricket / NTB
Omslag av magasinet, med bilde av Oppenheimer som røyker pipe. Bildet av ham er farget i korall og tilført piksellering i form av prikker. Bakgrunnen er en brunsvart tavle med noen få formler.
2023:3 Magasinet forskningsetikk Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387–3094

David Southall var spesialist i pusteproblemer hos barn og jobbet på The Royal Brompton Hospital i London. I 1986 fikk de inn en to år gammel gutt som stadig hadde fått luftveiene blokkert og var blitt gjenopplivet på sykehuset flere ganger. Legene fant ingen medisinsk forklaring. Southall begynte å mistenke at det var moren som hadde forsøkt å kvele gutten, og koblet inn politi og barnevern.   
 
Etter forslag fra politiet ble skjult kamera installert på sykerommet der barnet og moren var innlagt. Mange på sykehuset var svært kritiske til overvåkingen. Lenge skjedde det heller ingenting, og Southall begynte å forberede sitt oppsigelsesbrev. Han kunne ikke fortsette etter en sånn fadese. 
 
Så, etter en uke med overvåking, ble mistankene hans bekreftet. Videoen levnet ingen tvil om at moren forsøkte å kvele barnet med en t-skjorte, og hun tilsto at det var det samme som hadde skjedd tidligere. 
 
Dette ble starten på Southalls karriere som ekspert på Münchhausen by proxy, foreldre som skader barna sine for å få oppmerksomhet.  

Avslørte grov mishandling 

I perioden 1986 til 1994 overvåket Southall til sammen 39 barn og deres foreldre. Bruk av skjult kamera var godkjent av The Research Ethics Committee, sykehuset, barnevernet og politiet.  
 
Barna hadde kommet til sykehuset etter å ha opplevd livløshetsanfall (apparent life-threatening events, ALTE). Ingen av dem hadde noen sykdomshistorie som tilsa at de skulle oppleve ALTE. Southall sammenlignet dem med en gruppe på 46 barn som også hadde hatt ALTE, men hvor medisinske årsaker kunne forklare tilstanden. Disse ble ikke videoovervåket. 
 
Overvåkningen av de 39 barna viste at 33 av dem ble utsatt for alvorlig mishandling. Det tok mellom 15 minutter og 15 dager å avsløre den grove volden. Etter å ha dokumentert 16 livstruende mishandlinger hadde Southall fått tilstrekkelig data og betraktet ikke lenger overvåkingen som forskning.   

Livsviktige funn 

Som følge av Southalls undersøkelser ble barna tatt fra foreldrene, og det reddet sannsynligvis livet til flere av dem. 
 
Han fant ut at det ikke bare var mangel på en medisinsk forklaring som skilte barna som ble overvåket, fra kontrollgruppen. I tillegg inntraff den livstruende tilstanden da barna var eldre enn det som var tilfellet for kontrollgruppen. Dessuten hadde påfallende mange av barna søsken som hadde dødd av uforklarlige årsaker.  
 
Southall hadde altså funnet flere indikatorer som kunne forutsi hvilke barn som hadde høy risiko for å bli mishandlet på denne måten. 

Storm av protester 

Så startet stormen ledet an av MAMA (Mothers Against Munchausen Syndrome by Proxy Allegations). Men også mange i fagmiljøet var kritiske til Southalls fremgangsmåte. De mente tilliten mellom lege og pasient ble brutt, og at målet for et sykehus måtte være behandling, ikke avsløring og straff.  
 
Han forsvarte seg med å si at tilliten allerede var brutt på grunn av volden foreldrene utsatte barna for, og at de gjorde alt de kunne for å skjule mishandlingen for behandlerne. Dessuten var ikke målet straff, men å redde barnas liv. 
 
I 1999 ble Southall suspendert fra jobben mens arbeidet hans ble gransket. Han ble gjeninnsatt to år senere. Men protestene mot ham fortsatte å strømme inn. 

Fortsatte kampen 

Southall gjorde det ikke lettere for seg selv ved å fortsette å være en markant stemme i kampen for barns rettigheter. Mest oppsikt vakte det at han varslet om at en far kunne ha drept sitt barn, etter å ha sett et intervju med mannen på TV.  
 
Mange mente den kjente og kontroversielle barnelegen nå gikk altfor langt.  
 
Southall ble utestengt fra å jobbe med barnevernssaker i fire år. Etter å ha kommet med nye beskyldninger mot en mor ble han i 2007 strøket fra det medisinske registeret og kunne ikke jobbe som lege i Storbritannia. 
 
Det var likevel flere i fagmiljøet som støttet ham og mente det var enhver leges plikt å vurdere alle mulige forklaringer når et barn døde. Også at det kunne ha blitt drept av foreldrene. 
 
I 2011 fikk Southall tilbake retten til å praktisere, men da lå karrieren hans i det offentlige helsevesenet i ruiner. Han har holdt fast ved at anklagene var riktige, og har aldri unnskyldt seg overfor foreldrene han rettet mistanke mot. Southall er fortsatt hatobjekt nummer én for alle i Storbritannia som føler seg urettmessig anklaget for barnemishandling. 

Forbud mot skjult kamera 

I Norge er bruk av skjult kamera forbudt. Eneste unntak er politiets adgang til å bruke skjulte etterforskningsmetoder, men denne adgangen er strengt regulert.  
 
Bruk av skjult kamera forutsetter også at metoden er av vesentlig betydning for å kunne oppklare saken. 
 
Skal skjult kamera brukes i et sykehusrom, må det foreligge særlige grunner, og i tillegg vil bruken i slike tilfeller normalt være begrenset til svært alvorlige straffesaker. 

Må unngå direkte involvering 

May-Len Skilbrei er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo og har skrevet Håndbok i forskningsetikk og databehandling. Hun sier både forskere og leger har en forpliktelse til å gripe inn for å redde barns liv. 
 
– Men den forpliktelsen bør løses ved å gi informasjon om saken og identiteten til dem som er involvert, til politiet, altså ved å bryte taushetsløftet. Dette kan ikke inkludere å la forskningsprosessen, eller en behandlingssituasjon, instrumentaliseres som et ledd i en politietterforsk­ning slik at forskerne eller behandlerne blir direkte involvert. 
 
Skilbrei påpeker at det ikke alltid er sikkert at politiets intervensjon er til barnets beste. Dessuten kan det svekke tilliten til forskning og medisinsk behandling, både i samfunnet og overfor spesielle grupper, dersom forskere eller leger samarbeider med politiet og bryter konfidensialiteten. 
 
Kilder: David P. Southall: Covert Video Recordings of Life-threatening Child Abuse: Lessons for Child Protection (1997); BMJ; Lancet; The Guardian; Daily Mail; Lovdata