Veileder, NEM, 2009

Det har i løpet av de siste tiårene skjedd en omfattende vekst og utvikling innenfor feltet kvalitative forskningsmetoder, også innen medisinsk forskning. Tilveksten av nye metoder og ny metodelitteratur har i denne perioden vært betydelig. Etablering av nye tidsskrift som spesialiserer seg på publisering av artikler basert på kvalitative forskningsmetoder, og aksept for publisering av slike artikler i et voksende antall medisinske tidsskrift, reflekterer også utviklingen innen feltet. En hovedgrunn til den økende anvendelsen av kvalitative forskningsmetoder er at de gir mulighet for å besvare sentrale forskningsspørsmål om erfaringer, prosesser og mening.

Medisinsk og helsefaglig forskning er velegnet for studier basert på kvalitative forskningsmetoder. Helsetjenestens organisering, kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell, menneskers egen opplevelse og fortolkning av helse og sykdom er bare noen av mange temaer som kan studeres gjennom intervjuer, observasjon og andre former for kvalitative design.

Til tross for den pågående metodeutviklingen og forskningsfeltets egnethet, har vurderingen av prosjekter basert på kvalitative metoder bydd på særlige utfordringer for forskningsetiske komiteer både nasjonalt og internasjonalt. En grunnleggende utfordring har kommet ved at den tradisjonelle biomedisinske forståelsen av hva vitenskap er, settes på prøve.

Utgangspunktet for denne veilederen er de utfordringene som erfaringsmessig dukker opp når kvalitative forskningsprosjekt skal vurderes i de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Behovet for en veileder er blitt uttrykt både fra forskere som opplever at forskningsprosjektene deres vurderes ut fra feil premisser, og fra komiteene, der det er blitt etterlyst kriterier for vurdering av kvalitative studier.

Hensikten med denne veilederen er derfor å bidra til å dekke dette behovet. Veilederen omtaler ulike temaer som ofte aktiveres ved bruk av kvalitative metoder, og som både forskere og REKene bør ta stilling til før denne typen prosjekter settes i gang. Det er viktig å presisere at det dreier seg om momenter som skal vurderes, og at den foreliggende teksten ikke gir noen fasit når det gjelder konkrete løsningsforslag. For alle forskningsprosjekter, uansett forskningsmetode, gjelder det at god etisk forskning må holde en akseptabel vitenskapelig standard. Denne veilederen skal bidra til en klargjøring av vitenskapelige og forskningsetiske krav som kvalitative forskningsprosjekter bør innfri. Veilederen er ikke ment bare for bruk innad i komitésystemet, men er også et signal til forskerne om hvilke momenter som forventes berørt i en god prosjektbeskrivelse. Den er imidlertid ikke ment å være en lærebok. Lesere som ikke har kjennskap til denne delen av metodelitteraturen, henvises til innføringsbøker på feltet. Som i all forskning krever kompetansebygging innsats og ettertanke. Veilederen kan med fordel også leses av forskere som ikke selv har planer om å anvende kvalitative forskningsmetoder, som et innspill til refleksjon over egen forskning og egen forskerrolle.

Teksten til denne veilederen er utformet av en arbeidsgruppe fra Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) bestående av John-Arne Skolbekken, Vigdis Songe-Møller, Knut Ruyter og Beate Indrebø Hovland. Veilederen er imidlertid behandlet flere ganger av hele komiteen som står samlet bak innholdet. Et utkast til veilederen er tidligere sendt på en begrenset høring til alle REKene og utvalgte forskere som har lang erfaring med kvalitative forskningsmetoder. Dette resulterte i mange nyttige innspill som har bidratt til å forbedre veilederen. En særlig takk må rettes til Kirsti Malterud som kom med mange betydelige forslag til supplement og større og mindre endringer i sluttfasen av arbeidet med den foreliggende teksten. Det endelige resultatet står imidlertid for NEM sin regning alene.

Oslo, 15.12.09

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM)

Beate Indrebø Hovland (leder), Kjersti Bakken, Ola Dale, William Johnsen, Tore Lunde,  Patricia Ann Melsom, John-Arne Skolbekken, Vigdis Songe Møller, Annetine Staff,  Christine P. Ulrichsen, Lars Vatten, Åge Wifstad

Knut W. Ruyter (sekretariatsleder)