Bør vi grunnlovsfeste akademisk frihet?

– Er det riktig å grunnlovsfeste den akademiske friheten? Og hvordan skal en slik grunnlovsfesting se ut? Spurte Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet.

Hun påpekte at det er gode grunne for å gi denne friheten et sterkere vern.

– Akademisk frihet er en forutsetning for arbeidet mitt hver dag. Det er grunnleggende for akademia og for ethvert demokratisk samfunn. Vi må stole på at kunnskapen vi bygger våre liv og handlinger på er basert på sannhetssøken, og at den er fri.

Selv om det ikke nødvendigvis står så dårlig til i Norge i dag, mener Lind det er viktig ikke å ta akademisk frihet for gitt.

– Vår oppgave er å være føre var og sikre akademisk frihet et vern som står seg godt, også når det blåser. Akademisk frihet er i dag beskyttet i UH-loven. Denne kan endres med et simpelt flertall i Stortinget.

NSO-leder Oline Sæther minnet om den urovekkende utviklingen i mange andre land, men pekte samtidig på at også Norge har hatt sine vinternetter nylig.

– I Norge under korona var vår egen bevegelsesfrihet heftig debattert da restriksjoner ble innført. Rettigheter vi i dag tar for gitt, kan bli tatt fra oss rundt neste sving. Kunnskap er vårt viktigste våpen i kampen om demokratiet. Men kunnskapen har ingen verdi hvis vi ikke kan stole på at den er fremskaffet fritt.

Sæther trakk også frem nye trusler.

– Den akademiske friheten må være bunnsolid i møtet med AI og «fake news».

NSO mener den akademiske friheten bør ha høyest mulig vern, men de har foreløpig ikke tatt standpunkt når det gjelder ordlyd.

– Akkurat ordlyden har vi ikke noen bastante meninger om, det kan de ferdig utdannete beslutte sammen med politikerne, sa Sæther.

Vitenskapelig frihet. Den angår alle.

En som er opptatt av ordlyden, er Vidar Enebakk, sekretariatsleder for NESH i De nasjonale forskningsetiske komiteene. Han viste til at komiteene foreslo grunnlovfesting allerede i 2021, i innspill til Ekspertutvalget for akademisk ytringsfrihet (Se også: – Akademisk frihet bør vernes i grunnloven). Forslaget var imidlertid å grunnlovsfeste både akademisk frihet og vitenskapelig frihet. Enebakk mener debatten om det siste er vel så viktig.

– Den vitenskapelige friheten gjelder ikke bare akademikere, den angår alle. Det handler om vitenskapens rolle i samfunnet. Det er samfunnets interesse av å beskytte vitenskapen, som er hovedanliggendet. Det er en mye større debatt som vi mangler i Norge.

Utgangspunktet for beskyttelsen av vitenskapens frihet ligger i FN og UNESCO, og har vært diskutert siden 2. verdenskrig.

– EU-Charteret om grunnleggende rettigheter har hatt vitenskapens frihet som en grunnleggende rettighet siden 2000. Nylig har EU-parlamentet også laget en ti siders resolusjon, der de foreslår hva lovbeskyttelse av vitenskapelig frihet kan bety. Det er denne debatten vi må ta. Den mangler vi i Norge. Det handler ikke bare om å grunnlovsfeste en særrettighet for akademikere, men om å verne vitenskapens rolle i samfunnet. Denne må alle ivareta.

Advokat Christian Hambro, rådgiver for Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) og tidligere direktør for Forskningsrådet, sa seg enig i at begrepsbruken er viktig.

– Hvis vi ser for oss at dette skal gjelde også andre, bør vi kanskje ikke bruke begrepet akademisk frihet. Jeg synes vi skal bli litt ryddigere i begrepsbruken. Jeg foretrekker å bruke forskningens frihet. En del av forskningen må være veldig fri for å sikre kvalitet.

Hambro understreket at om vi ønsker et demokrati bygget på fakta, må vi ivareta både vitenskapens egne behov, og samfunnets behov.

– En viss grunnlovsbeskyttelse er noe vi bør tenke på, hvis vi klarer å lage noen fornuftige regler.

Han stilte spørsmål ved om det lar seg gjøre å lage noe som både er felles og tilstrekkelig presist. Og, han påpekte at det trengs mer grunnarbeid.

– Jeg synes ikke vi skal invitere stortinget til å vedta noen Stortinget ikke vet hva er. Vi trenger en grundig utredning. Når vi eventuelt ender opp med en grunnlovsbestemmelse, må vi kunne gå til forarbeidene og se hva slags trusler vi snakker om og hvordan de skal vurderes. Dette er ikke en hastesak i Norge. La oss bruke tid og få en god utredning.

– Domstolene er tvilsomme allierte

Hans Petter Graver, jusprofessor ved UiO, mener det er et problem at vi ikke har en felles oppfatning av hva akademisk frihet egentlig er.

– Bare dagens debatt om boikott av israelske institusjoner viser at vi er ganske uenige om grensene mellom institusjonell frihet, individuell frihet etc. Og en grunnlovsfesting er vanskelig å backe ut av. Vi overlater makten til å definere dette til dommerne.

Ifølge Graver er det risikabelt.

– Domstolene er tvilsomme allierte når ting kommer på spissen. Dette med sikkerhetsinteresser er et godt eksempel på det. Hvis staten mener man må legge begrensninger pga. sikkerhet, vil ikke jeg satse mye penger på at domstolene vil overprøve det.

(Se også: Grunnlovfesting av akademisk frihet — en god idé? i Khrono)

Han påpekte at det også er risikabelt å grunnlovsfeste et vern for de få.

– Hvem nyter akademisk frihet? Den er for en avgrenset gruppe. Hvis vi sier at den bare gjelder ansatte ved UH-institusjoner, ville for eksempel ikke Darwin hatt akademisk frihet. Vi risikerer da å gi regjeringen et grunnlag for å begrense friheten for de som ikke har akademisk frihet, men som forsker.

Jusprofessor Hans Morten Haugen (VID) påpekte at vi allerede har en bestemmelse som sier at vi skal «Respektere den frihet som er uunnværlig for vitenskapelig forskning og kunstnerisk virksomhet». Den ligger i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og har vært gjeldende i Norge siden 1999.

– Det at man har en såpass kort bestemmelse som rommer både en forpliktelse og en rettighet, viser at det er mulig å unngå den utfordringen Graver uttrykker. Det som faller innenfor og utenfor er ikke så vanskelig å vurdere da, sa Haugen.

(Se også denne artikkelen i Khrono)

Graver mener derimot denne bestemmelsen er for generell.

– Vi har hatt den i mange år. Det er først de siste årene den har blitt trukket frem i denne sammenheng. Den er uklar. Er studentene omfattet av dette, for eksempel? Vi har for lite oversikt til å sementere dette i grunnloven.

Trenger en grundig offentlig samtale

Enebakk sluttet seg til Gravers bekymring om å flytte diskusjonen over i det juridiske.

– Når vi gjør noe til juss, gjør vi noe med det offentlige ordskiftet. Det har skjedd med debatten om akademisk frihet. Dette eri stor grad redusert til et spørsmål om valg av metode. Jeg er opptatt av den bredere forståelsen vår av hva frihet er.

Grete Wold (SV) er politikeren som jobber med å forsøke å fremme et forslag for stortinget i september. De har allerede seks formuleringer som bearbeides mot et endelig resultat.

– Min tilstedeværelse i dag handler først og fremst om å lytte. Jeg ser ikke noe problem med at man kan jobbe videre med forslaget, selv om det er fremmet. Det tar mange år, kanskje 8-10, før man mot formodning får dette gjennom. Vi må bruke tiden, ikke minst til å diskutere dette og løfte temaet.

Lise Selnes (AP) sluttet seg til Hambros innledning.

– Vi må først få stortingspolitikerne ti lå forstå hva de skal vedta. Den akademiske friheten, vitenskapens frihet er viktig for arbeiderpartiet. Samtidig skal du være ganske klar over hva du gjør når du vil endre grunnloven. Vi er ikke klare for å si det nå. Men debatten er viktig å ta med seg. Jeg skal lese det Enebakk nevnte, om hva som foregår i EU, og hente inn kunnskap også om hva som skjer i våre naboland.

Sæther (NSO) oppsummerte den brede enigheten som fremkom under debatten, om at det trengs større kunnskap.

– Vi må vite hva vi legger i begrepene, og dermed hvordan vi beskytter dem. Vi må verne ved å vite mer.

Lytt til vår podcast om tematikken: Akademisk frihed bør finde sted