Forskningsetisk forum 2022: Stort engasjement og stort oppmøte

Medforfatterskap, publiseringsetikk hos forlag og håndtering av ulike forskningsetiske saker sto på agendaen, da rundt 130 påmeldte deltok på årets forum.

Bilde av salen med deltagere under innlegg fra Vidar Enebakk og Thomas Østerhaug i De nasjonale forksningsetiske komiteene.
Vidar Enebakk og Thomas Østerhaug legger frem utkast til ny veileder.

– De siste ti årene har vi opplevd økt lovregulering. Det tror vi har gjort institusjonene mer bevisste på sitt ansvar. Samtidig ser vi at det er en fare for en innsnevring av feltet, med stort fokus på uredelighet på bekostning av den bredere forskningsetikken, sa Helene Ingierd, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene. Ingierd så tilbake på utviklingen gjennom ti år med forum, da hun åpnet Forskningsetisk forum 2022.  

– Et annet hovedtrekk er økt samarbeid i forskningen. Det kan gjøre forskningen bedre, men den kan også komme under press. Det krever en tettere oppfølging av hvordan andre aktører enn forskere og forskningsinstitusjoner tar et ansvar for forskningsetikk.

Til sist trakk Ingierd frem lærdom fra krisetider, under koronapandemien.

– Behovet for ny kunnskap førte til en debatt om forskningsetikk og lovregulering av forskning. Flere tok til orde for at forskningsetikken bremser forskning, og at det må endringer til. Men debatten understreket også at det er gode grunner til at forskningsetikken setter grenser for hva som er etisk forsvarlig.

Umerkelige endringer opphav til konflikt

Leder for forskningsetisk utvalg ved UiO, Bjørn Ramberg, brukte en fiktiv case for å belyse utfordringer knyttet til medforfatterskap: En stipendiat tar med seg et utkast til artikkel fra et norsk lærested til et internasjonalt forskningsmiljø. Der utvikler både prosjektet og forfatterlisten seg. Ramberg viste til hvordan medforfatterskap blir krevende, nettopp fordi prosjekter gjerne endrer seg over tid, noen ganger i små, kanskje umerkelige steg. Da kan også bidrag fra involverte blir mer og mindre relevante, uten at det har vært diskutert.

I tillegg er det ulike tradisjoner, påpekte Ramberg.

– I noen fag er det nærmest utenkelig at veileder står som medforfatter, mens det på andre områder er helt vanlig. Hvilken rolle selve teksten har er også svært ulikt i ulike miljøer. Det må retningslinjene reflektere.

UiO har inkludert Vancouver-anbefalingene for medforfatterskap i sin standard for forskningsintegritet, men også disse er veiledende og må tolkes inn i en kontekst understreket Ramberg.

– Hva er et substansielt bidrag? Hva er en kritisk revisjon?

Ifølge Ramberg er det ikke nødvendigvis negativt at Forskningsetisk utvalg får mange saker om medforfatterskap på sitt bord.

– Det trenger ikke å bety at presset øker, det kan bare reflektere økt oppmerksomhet om dette, og økt kjennskap til utvalgets arbeid.

Forlagsbransjen merker publiseringspresset

Redaktør Simon Aase i Cappelen Damm akademisk gikk gjennom arbeidet forlaget gjør for å sikre god publiseringsetikk. En utfordring er å sikre gode fagfeller.

– Dette er noe fagpersoner gjør ved siden av alt annet. I tillegg er det tidvis snakk om få fagmiljøer. Det kan være krevende å finne noen med rett kompetanse som ikke er for nær den aktuelle forfatteren. Det som kommer tilbake fra fagfeller har også veldig varierende kvalitet. Hvis vi kan få til en felles heving på hvordan skrive en god fagfellevurdering, ville det vært veldig bra.

I tillegg diskuterer forlaget åpen fagfellevurdering. Det kunne blant annet føre til kreditering av dette arbeidet, mener Aase. Men foreløpig anser de ulempene som for store.

Aase fortalte videre at publiseringspresset er noe også deres bransje merker.

– Det fører til at forskerne sender ting som er uferdige, ting som kanskje egentlig ikke er forskningspublisering, eller ting de har hatt liggende i en skuff lenge. Vi opplever at en del av de som kontakter oss er drevet av dette publiseringspresset.

Bjørn Ramberg uttrykte at han kjente seg igjen i beskrivelsen, og påpekte at mye kunne vært bedre hvis tempoet ble skrudd ned i forskningen. Han mener det er fullt mulig, med politisk vilje.

– Det legges stor vekt på det banebrytende og nyskapende, men mye viktig forskning, er ikke banebrytende. Vi burde kanskje tenke oss om når vi ber folk beskrive hva bidraget består i, så vi ikke får overdrevne beskrivelser av hvor unikt et bidrag er. Det må være ålreit å «move your grain of sand». Forskere burde oppfordres til i større grad å plassere egen forskning i en slik setting.

En veileder for håndtering av ulike saker

Dagens andre tema var håndtering av forskningsetiske spørsmål og saker, samt uredelighetssaker. Gjennom en ny veileder ønsker De nasjonale forskningsetiske komiteene å bistå institusjonene i arbeidet med å skille ulike saker fra hverandre og dermed håndtere dem mest mulig hensiktsmessig. Sekretariatslederne Vidar Enebakk og Thomas Østerhaug i FEKs to rådgivende komiteer Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) og Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) utgjør prosjektgruppa for arbeidet og presenterte deler av veilederen og den videre planen.

– Når vi får henvendelser, kan det være uklart  hvem som bør behandle saken. Skal dette til Granskingsutvalget eller til de rådgivende komiteene NESH eller NENT? Er det uredelighet, eller ikke? Internasjonalt er det også utfordrende å håndtere de ulike aspektene ved forskningsetikken og de ulike begrepene, Research Integrity, Research Ethics og Research Misconduct, forklarte Østerhaug.

I tillegg til forskningsetikken, er det en omfattende lovregulering av feltet. Også dette erfarer komiteene at skaper forvirring, og veilederen søker derfor å komme med visse avklaringer. Ifølge Enebakk har forskningsetikkloven en blindsone når det gjelder håndtering av forskningsetiske saker som ikke er uredelighet.

– Dette skal ikke detaljreguleres. Det er ikke hensiktsmessig. Samtidig kunne det vært et punkt i loven om å bygge og vedlikeholde en sterk forskningsetisk kultur, som var forslaget som kom til Stortinget i sin tid, eller en egen paragraf om håndtering av forskningsetiske saker.

Tre gråsoner

Veilederen vil også inneholde en begrepsavklaring, og en del som blant annet tar opp ulike roller og ansvar knyttet til disse.

– Det er mange som trenger en bevissthet om forskningsetikk i sitt arbeid, fra forskergruppeledere, til labteknikere, påpekte Østerhaug.

Han definerte tre gråsoner i arbeidet med forskningsetikk, altså områder der grensene kan være uklare.

– Det går et hovedskille mellom uredelighetssaker og andre forskningsetiske saker. Så er det gråsoner innenfor disse kategoriene. Det er ikke alltid helt tydelig hva som er uredelighetssaker og hva som er vitenskapelig uredelighet, og det er glidende overganger mellom det vi kaller forskningsetiske spørsmål og saker. Men det er et fåtall av sakene som er uredelighetssaker, og et fåtall av disse sakene igjen som er vitenskapelig uredelig. Samtidig kan det være belastende å bli beskyldt for uredelighet, derfor er det viktig å håndtere saker på riktig nivå. Forskningsetiske spørsmål besvares best i forskerfelleskapet, sa Østerhaug.

Nina Sandberg, generalsekretær i UHR, og Agnes Landstad, daglig leder i FFA, var invitert for å kommentere veilederen, basert på innledning, inndeling og begrepsavklaring, samt videre plan for arbeidet.

Sandberg påpekte at sektoren er mangslungen, og at en problembeskrivelse dermed ikke vil passe for alle. Hun fremholdt imidlertid at veilederen kunne bidra til nyttige avklaringer, for eksempel knyttet til håndteringen av personopplysninger. Hennes råd var å gjøre veilederen så konkret og brukbar som mulig. Hun ønsket også at arbeidet som gjøres internasjonalt, ikke minst i EU, får en større plass.

Landstad fremhevet også at  situasjonsbeskrivelsen i veilederen var vel problemorientert.

– Min erfaring er at institusjonene i stor grad har forskningsetiske retningslinjer på plass, men de jobber fortsatt med å få på plass opplæring osv. Jeg mener dere bør snu fokus fra uredelighet til god praksis, fortell hva som kan være gode eksempler.

Hun ønsket seg også en mer konkret veileder, der for eksempel gjennomgang av lov og forarbeider løftes ut i et vedlegg.

– Det ligger noen gode anslag her, også eksempler på forskningsetiske saker man kan ta tak i. Så savner jeg en noe om hvordan de kan håndteres. Institusjonene bør ha stor frihet, men de trenger eksempler å se til, sa Landstad.

Etter de to kommentarene var det lagt opp til gruppearbeid, der deltakerne ble bedt om å gi sine innspill til arbeidet med veilederen. Prosjektgruppen vil også ha møter med utvalgte institusjoner for å høste erfaringer, før ferdigstillelse. Målsetningen er at veilederen skal være klar tidlig i 2023.

Fikk du ikke med deg Forskningsetisk forum? Da kan du se plenumsdelene i opptak på vår YouTube-side.