Nye retningslinjer på plass

NESH har ansvar for å utarbeide nasjonale forskningsetiske retningslinjer på sitt fagfelt. UiO-professor Staksrud har ledet revisjonsarbeidet sammen med nestleder Ivar Kolstad (NHH) og sekretariatsleder Vidar Enebakk. Staksrud trekker frem flere viktige endringer i retningslinjene:

– De nye retningslinjene fremhever forskningsetikken som et verktøy for å sikre vitenskapens grunnleggende verdier og den akademiske friheten, noe som har vært svært viktig for komiteen. I denne utgaven har vi også i større grad poengtert forskjellen på forskningsetikk og jus og personvernlovgivning, og vektlagt hvordan alle aktører i forskningsprosessene – også finansiører og oppdragsgivere – har et forskningsetisk ansvar.

Komiteen har jobbet med revisjonen i fire år, gjennom hele den inneværende oppnevningsperioden. De hadde også en omfattende høringsrunde underveis i arbeidet, og Staksrud er svært fornøyd med innspillene.

– Det som er fantastisk, er engasjementet som har vært i forskerfellesskapet. I høringsrunden fikk vi nesten 700 ulike forslag. Så dette er et stort felles løft.

– Hvordan ønsker dere at retningslinjene skal bli brukt?

– Så mye som mulig! Vi håper og tror de nye retningslinjene kan bidra til innsikt og oppmerksomhet gjennom hele forskningsprosessen, sier Staksrud.

Hun påpeker samtidig at retningslinjene skal bidra til refleksjon.

– Retningslinjene gir nettopp retning – hva man bør tenke på i ulike situasjoner og roller – og hvilket ansvar som hviler på forskere, andre aktørene og på forskerfellesskapet. Retningslinjene er derfor ikke sjekklister, men gir innspill til refleksjon over de ulike etiske dilemmaene som kan oppstå i forskning, og hvordan disse kan veies mot hverandre.

Diskusjonene i komiteen har til tider vært krevende, vedgår Staksrud.

– NESHs retningslinjer skal favne svært bredt, og inkluderer hele HUM-SAM feltet. Å finne et forskningsetisk språk som alle kan forstå å relatere seg til har vært utfordrende. I høringsrunden fikk vi mange gode innspill i retning av «...men hva med oss? Dette gir ikke mening på vårt område eller i kontekst av våre metoder…». Så utfordringen og løsningen har vært å være så konkrete, prinsipielle OG generelle som mulig, slik at retningslinjene ikke oppleves som for fagspesifikke.

– Vi håper at forskere og studenter kan bruke de nye retningslinjene til å reflektere over hvordan de ulike etiske prinsippene vil være relevant i egen forskningskontekst, og som hjelp hvis forskingens verdier og normer blir satt under press, avslutter Staksrud.

Du finner de nye forskningsetiske retningslinjene for samfunnsvitenskap og humaniora her: https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-og-humaniora/

En engelsk oversettelse vil foreligge medio april, 2022.