Stor aktivitet i korona-året 2020
I dag kom De nasjonale forskningsetiske komiteenes årsrapport for 2020. Korona har preget virksomheten, men det har likevel vært stor aktivitet, og måloppnåelsen er god, sier direktør Helene Ingierd.
– Til tross for pandemien, fikk FEK utrettet mye i 2020. Høydepunkter jeg vil trekke frem, er lanseringen av en tverrfaglig rapport om stordata i forskning, oppstart med revisjon av forskningsetiske retningslinjer, og Lederforum, et forum for forskningsetikk for topplederne på forskningsinstitusjonene. Vi har også lagt ned mye arbeid i vår utadrettede virksomhet for å øke synligheten til forskningsetikken i samfunnet. Her er det verdt å nevne vår jubileumsuke i forbindelse med at FEK var 30 år, med mange ulike arrangementer, nye nettsider, samt lanseringen av podkasten Forskningsetikk.
Korona fikk praktiske følger
Ingierd legger likevel ikke skjul på at pandemien har satt sitt preg på arbeidet.
– Korona preget virksomheten på mange ulike måter. Noen erfaringer jeg vil trekke frem allerede nå er for det første knyttet til at komité- og utvalgsmøter ble digitale. Disse møtene utgjør på mange måter kjernen i våre aktiviteter; det er her komiteer og utvalg diskuterer henvendelser og kommer frem til rådgivende uttalelser eller vedtak. Diskusjoner som dreier seg om avveininger av ulike forskningsetiske hensyn er krevende, og erfaringsmessig er de fysiske møtene viktige for at alle skal få en stemme og for å få til en god dynamikk i diskusjonene. Samtidig ser det ut til at de digitale møtene har fungert tilfredsstillende, de har vært kortere, men hyppigere. For det andre utgjør sekretariatet selvsagt en kjerne for all virksomheten i FEK. Her har de ansatte, som alle andre, jobbet hjemme som en hovedregel gjennom hele året. Selv om vi har hatt hyppigere digitale møter, har det vært mer krevende å få til den gode informasjonsflyten og diskusjonene vi har når vi møtes daglig på kontoret. Til sist er det slik at mye av arbeidet vårt handler om å tilrettelegge for møteplasser, der ulike aktører kan dele erfaringer. Dette har vi gjort i 2020 gjennom digitale arrangementer. Erfaringen jeg sitter igjen med så langt er at mange temaer kan egne seg godt til dette, men dersom tematikken er særlig sensitiv eller deltakerne ikke kjenner hverandre så godt på forhånd, er det absolutt en fordel å møtes ansikt til ansikt, sier Ingierd.
Også faglige konsekvenser
Korona har også vært et tilbakevendende faglig tema for komiteene i 2020. Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) økte beredskapen for å kunne korte ned saksbehandlingstiden, og direktør Helene Ingierd har ved flere anledninger uttalt seg offentlig og manet til fokusert oppmerksomhet om forskningsetikk, i en tid da etterspørselen etter forskning har vært svært stor. Pandemiens konsekvenser har også vært et tilbakevendende tema i Magasinet Forskningsetikk, der blant andre forskere i frontlinjen av forskningen har delt sine erfaringer.
Ingierd ble ansatt som direktør i mars 2020, etter å ha fungert i stillingen siden november 2019. Før dette var hun blant annet sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi. Hun vedgår at det har vært et spesielt år.
– Det har vært et spennende år, men også krevende å lede FEK i en pandemi. Først og fremst vil jeg likevel si at det har vært et givende år. Det har vært spennende å tre et skritt ut av det direkte arbeidet i en komité, og se fellestrekkene og det som binder oss sammen på tvers av komiteer og utvalg. Min oppgave er nettopp å samle oss om felles utfordringer og løsninger i det forskningsetiske arbeidet, sammen med det dyktige sekretariatet vi har.
Fortsatt høyt på agendaen i 2021
2021 er godt i gang, og dermed arbeidet som skisseres i årsrapporten: Veiledning i oppfølging av Forskningsetikkloven fra 2017, økt fokus på tverrsektorielt samarbeid og internasjonalt samarbeid, ettersom disse bringer nye forskningsetiske utfordringer. Og pandemien er fortsatt relevant.
– Erfaringer etter ett år med koronaforskning viser oss at forskningsetiske normer kommer under press i en krisetid. Mange av de grunnleggende forskningsetiske normene har vært hyppig diskutert, og enkelte har tatt til orde for at det forskningsetiske rammeverket bør revideres. Det er viktig at de forskningsetiske normene stadig diskuteres og brytes mot konkrete saker og utviklingen i samfunnet. For å sikre tillit til forskningen også fremover, er det imidlertid viktig at diskusjonene rundt eventuelle unntak og revisjoner av forskningsetisk rammeverk er gjenstand for brede og åpne diskusjoner.