Hopp til hovedinnhold

Høringsuttalelse om Forskningsrådets strategi 2020-2024

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) viser til Forskningsrådets invitasjon til innspill om Forskningsrådets strategi 2020-2024 (24.01.2020), og gir her sitt innspill. (...) Komitéene har utarbeidet forskningsetiske retningslinjer innenfor sine fagfelt og andre ressurser, som er relevante for Forskningsrådet å se hen til i det videre arbeidet med ny strategi. Våre vurderinger og innspill er basert i retningslinjene. Som kommentar til innledningen gir FEK et overordnet innspill til innledningen og til strategien i sin helhet. Innspill til mer konkrete momenter som tas opp under målene og strategiene, gis som kommentar til målene og strategiene.

Last ned og les hele uttalelsen her.

Overordnet innspill

FEK støtter Forskningsrådets målsetning om den frie, uavhengige kunnskapsutviklingen som en grunnsten i et fritt og åpent samfunn, tuftet på grunnleggende menneskerettigheter.

Overordnet mener FEK det er bemerkelsesverdig at forskningsetikk ikke er nevnt i ny strategi for Forskningsrådet, en helt sentral aktør og finansiør for utvikling av forsknings- og innovasjonsmiljøer i Norge. FEK viser til Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven § 1) om at all forskning i Norge «i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer». Som en sentral aktør, har også Forskningsrådet et ansvar for å bidra til dette. Det bør være et mål for Forskningsrådet at all forskning finansiert av dem er forskningsetisk forsvarlig. Videre, utelatelse av forskningsetikk i strategiutkastet går i motsatt retning av utviklingen i EU, hvor forskningsetikk og forskningsintegritet i økende grad gjøres til en integrert del av forskningen, for eksempel med utarbeidelse av ALLEAs The European Code of Conduct for Research Integrity (2017). Disse retningslinjene, som er oversatt og tilrettelagt på norsk av FEK, understreker også betydningen av at forskningsfinansiører tar ansvar for forskningsetikk.

Vektleggingen av forskningsetikk i Forskningsrådets nye strategi blir særlig viktig når strategien omtaler satsinger innen felt der det oppstår betydelige forskningsetiske utfordringer: mer samarbeid mellom forskning og innovasjon; satsing på forskning i næringslivet og offentlig sektor, og, involvering av brukergrupper. FEK er enig i at det er potensiale for betydelig kunnskapsgevinst i samarbeidsprosjekter mellom forskning, næringsliv og offentlig sektor, og i brukerinvolvering i forskning. Verdt å nevne i denne sammenheng er NENTs retningslinjer som understreker forskningens ansvar for, og verdien av brukermedvirkning (Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, pkt. 14, 15, 16). Samtidig er det også flere utfordringer knyttet til samarbeidsprosjekter og brukerinvolvering som krever særlig oppmerksomhet omkring forskningsetikk.

Samarbeidsprosjekter på tvers av sektorer og brukerinvolvering involverer ulike grupper som ofte har ulike interesser inn mot forskningen. Dette kan føre til interessekonflikter, og at prinsippene om akademisk frihet og forskningens uavhengighet kommer under press. En satsing på forsknings- og innovasjonsinnsats på tvers av fag, sektorer og finansieringskilder vil derfor også kreve en satsing på forskningsetiske problemstillinger knyttet til interessekonflikter, brukerinvolvering, forskningens uavhengighet og åpenhet.

Forskningsrådets satsing på mer forskning i næringslivet og offentlig sektor, institusjoner og aktører som ikke omfattes av Forskningsetikkloven, og kanskje heller ikke har robuste systemer for å håndtere forskningsetiske utfordringer, innebærer at det er nødvendig med en tilsvarende satsing for å sikre kompetanse innen forskningsetikk også hos disse aktørene.

FEK ser at det ofte kan være sammenfallende interesser mellom hva som er økonomisk lønnsomt og hva som kan bidra til forskning og kunnskapsutvikling som kan bidra til å løse store samfunnsutfordringer. Men det kan også oppstå motsetninger mellom hva som er økonomisk mest gunstig og hva som er best ut fra et forskningsperspektiv.

Det er også vesentlig å anerkjenne de begrensninger som ligger i å la administrative føringer og tiltak, som mer forskningsstøttet innovasjon, være styrende for forskningen. Forskningsrådet fremhever den «nysgjerrighetsdrevne», frie forskningen i strategiutkastet: «Forskningens søken etter innsikt er grunnleggende og verdifull i seg selv. Fri kunnskapsutvikling er en forutsetning for et fritt og åpent samfunn som bygger på grunnleggende menneskerettigheter» (Innledning). En styring av forskningen vil ofte være i direkte opposisjon til den frie forskningen som Forskningsrådet skriver at de ønsker. For å unngå en slik utvikling, anbefaler FEK at Forskningsrådet gjør grundige vurderinger rundt for sterk styring mot innovasjonsrettet forskning, særlig opp imot prinsippet om forskningens uavhengighet.

FEK er enige med Forskningsrådet i at bruk og utvikling av digitale teknologier er vesentlig i kunnskapsutviklingen. Samtidig er det flere forskningsetiske utfordringer knyttet til teknologiutviklingen, som krever grundige vurderinger og avveininger i forkant. Med økt satsing på bruk og utvikling av digitale teknologier, bør det også satses på å øke kompetansen på de etiske dimensjonene forbundet med stordata og kunstig intelligens i forskning. Stordatabasert forskning gir blant annet nye muligheter til å avdekke langt mer detaljert informasjon om enkeltindivider enn tidligere, og kan slik gripe inn i menneskers liv på nye måter. Stordata, i kombinasjon med maskinlæring, kan blant annet brukes til å analysere, forutsi og påvirke fremtidige preferanser og adferdsmønstre. Det er derfor vesentlig å legge til rette for «innebygd etikk», dvs. en proaktiv tilnærming for å gjøre brede forskningsetiske vurderinger, inkludert vurderinger av mulige konsekvenser for enkeltindivider og samfunn, helt fra starten av en forskningsprosess. Forskningsetisk betenkning om kunstig intelligens (NENT 2019) og FEKs rapport om stordata i forskning (kommer i 2020) vil være nyttige ressurser i Forskningsrådets videre arbeid med satsing på digital teknologi.

FEK ønsker Forskningsrådet lykke til med ferdigstillingen av strategien, og vil gjerne ha en dialog om dette viktige arbeidet. Forskningsetikken er med på ikke bare å sikre tryggheten til forskere og alle som deltar i forskning, Den er også i siste instans helt avgjørende for den tilliten – eller mistilliten – vi som samfunn kan ha til forskning.