Veileder for forskningsinstitusjoners rapportering til Granskingsutvalget

Forord

Denne veilederen for forskningsinstitusjonenes rapporteringsplikt er utarbeidet av Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget) i perioden 2017-2018. Granskingsutvalget har fått nyttige innspill fra sektoren underveis i arbeidet, og en særlig takk går til Universitetet i Sørøst-Norge som har brukt utkast av veilederen og malen for rapportering av konkrete saker. Målet har vært å lage en veileder som kan brukes i praksis, og Granskingsutvalget håper veilederen kommer til nytte for forskningsinstitusjonene. Utvalget tar gjerne imot innspill til forbedringer, ris og ros. Granskingsutvalget, november 2018

Om rapporteringsplikten

1.1 Granskingsutvalget - Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning

Granskingsutvalget er et faglig uavhengig organ som inngår i forvaltningsorganet De nasjonale forskningsetiske komiteene. Utvalget består av 7 medlemmer og 4 varamedlemmer, som samlet har bred forskningskompetanse fra ulike fagområder og virksomhetstyper.

Hovedregelen i forskningsetikkloven er at forskningsinstitusjonene skal behandle saker om brudd på anerkjente forskningsetiske normer (uredelighetssaker). Granskingsutvalgets viktigste oppgave er å veilede forskningsinstitusjonene og forskersamfunnet om behandlingen av slike saker. Samtidig har Granskingsutvalget en etterprøvende rolle som innebærer at utvalget kan ta alle typer uredelighetssaker til behandling på eget initiativ, inkludert saker som har vært behandlet ved en forskningsinstitusjon. Utvalget er også klageinstans ved klager på en forskningsinstitusjons avgjørelse om at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, og på vedtak om tvungen avslutning av doktorgradsutdanninger etter universitets- og høyskoleloven § 4-13.

1.2 Rettslig grunnlag for rapporteringsplikten

Plikten til å rapportere til Granskingsutvalget er fastsatt i forskningsetikkloven § 6 fjerde ledd:

«Forskningsinstitusjoner skal rapportere saker om mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer til Granskingsutvalget.»

1.3 Formålet med rapporteringen

Formålet med rapporteringsplikten er å samle kunnskap om behandlingen av saker på tvers av forskningssektoren. Granskingsutvalget vil bruke kunnskapen til å legge til rette for erfaringsutveksling og debatt, utarbeide veiledningsmateriell og veilede forskere og forskningsinstitusjoner ved behandling av enkeltsaker. På sikt vil rapportene kunne bidra til at saker behandles likt på tvers av forskningssektoren. I tillegg gir institusjonenes rapportering kunnskap om saker som er aktuelle for Granskingsutvalget å gå inn i på eget initiativ.

1.4 Bare forskningsinstitusjoner skal rapportere

Det er bare virksomheter innenfor lovens definisjon av forskningsinstitusjon i § 5 første ledd som skal rapportere til Granskingsutvalget:

«Forskningsinstitusjoner er offentlige eller private institusjoner som har forskning som en av sine hovedoppgaver.»

Universiteter, inkludert universitetsmuseene, offentlige og private høyskoler, forskningsinstitutter og sykehus er innenfor definisjonen. I tillegg gjelder loven for forvaltningsorganer som har forskning som en av sine hovedoppgaver, slik som SSB, Folkehelseinstituttet osv. Forvaltningsorganer som utfører forskning uten å ha det som hovedoppgave, faller utenfor. Det samme gjelder museer og offentlige og private virksomheter som utfører forskning som en mindre del av sin virksomhet.[1]

Veiledning til rapporteringsplikten

2.1 Når skal det rapporteres?

Det skal rapporteres når en sak om mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer er ferdig behandlet ved institusjonen.
Institusjonene kan sende årsmelding e.l. til Granskingsutvalget, men en årsmelding erstatter ikke rapporteringen av konkrete saker.

2.2 Hvem er ansvarlig for rapporten?

Det er forskningsinstitusjonene som skal rapportere til Granskingsutvalget. Dette betyr at rapporten må være signert av den som har formell myndighet til å representere institusjonen. Evt. delegasjon av fullmakt må omtales i rapporten til Granskingsutvalget.

2.3 Hva skal det rapporteres om?

Forskningsinstitusjonene skal rapportere om alle saker som gjelder mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer er del av definisjonen av vitenskapelig uredelighet i forskningsetikkloven § 8 andre ledd. Rapporteringsplikten gjelder uavhengig av konklusjonen i saken.

Anerkjente forskningsetiske normer
Av rapporten som sendes til Granskingsutvalget må det fremgå hvilke brudd på anerkjente forskningsetiske normer som har vært behandlet av institusjonen.

Institusjonen må redegjøre for:

• Hvilke handlinger som utgjør grunnlaget for vurderingen
• Hvilke forskningsetiske normer som er vurdert, og hvordan de utgjør anerkjente forskningsetiske normer på fagfeltet.

Anerkjente forskningsetiske normer kan være nasjonale eller internasjonale, skrevne eller uskrevne. Normer kan være felles for fagområder, eller det kan være egne normer eller variasjoner av normer på enkelte fagfelt eller i fagmiljøer. Institusjoner kan ha fastsatt egne forskningsetiske normer, forutsatt at normene ikke strider mot anerkjente internasjonale eller nasjonale normer.

To vilkår i definisjonen av vitenskapelig uredelighet
Definisjonen av vitenskapelig uredelighet i forskningsetikkloven § 8 andre ledd inneholder to vilkår, hhv. et objektivt vilkår og et subjektivt vilkår. Det objektive vilkåret innebærer at det må må kunne bevises at det er skjedd et alvorlig brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Bruddets alvorlighet må vurderes konkret. Momenter i vurderingen kan blant annet være konsekvenser av normbruddet, om det er én eller flere normer som er brutt og årsakene til bruddet.[2]

Det subjektive vilkåret (skyldkravet) innebærer at det alvorlige bruddet er utført forsettlig eller grovt uaktsomt.

For å konstatere vitenskapelig uredelighet må begge vilkårene bevises med klar sannsynlighetsovervekt, jf. forskrift om forskningsetiske komiteer og utvalg § 7 tredje ledd. Dette kalles beviskravet. Beviskravet klar sannsynlighetsovervekt er strengere enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke like strengt som beviskravet i straffesaker («utenfor enhver rimelig tvil»).

Rapporten fra institusjonen må inneholde:

• Vurderingen av det objektive vilkåret, inkludert vurdering av alvorlighetsgraden, og om det kan bevises at det objektive vilkåret er oppfylt.
• Det subjektive vilkåret skal bare vurderes og bevises dersom det objektive vilkåret er oppfylt.

Typiske eksempler på mulig vitenskapelig uredelighet
Forskningsetikkloven § 8 andre ledd nevner falsifikasjon, fabrikasjon og plagiat (kjent som FFP), samt «andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer». Forarbeidene lister følgende eksempler til sistnevnte gruppe[3]:

• «Tilbakeholdelse, villedning om eller selektiv/skjult kassering av uønskede resultater
• Ensidig eller forvridd tolkning av egne resultater og konklusjoner
• Villedende bruk av statistiske metoder
  ­
• Villedning eller fortielse om egen vitenskapelig innsats og/eller vitenskapelige resultater og om hvor mye den enkelte har bidratt. Urettmessig angivelse av forfatterrolle m.m.
  ­
• Tilbakeholdelse av vesentlige detaljer i metodikk
• Uriktige opplysninger om vitenskapelige kvalifikasjoner i søknader m.m.
  ­
• Destruering av forskningsmateriale for å hindre undersøkelser av uredelighet i forskning
• Tilbakeholdelse av vesentlig kritikk. I slike tilfeller bør en forsker henvende seg til relevante miljøer for å få problemene allsidig belyst.
  ­
• Rapportering om forskningsresultater eller metode på en misvisende måte
  ­
• Publisering av resultater flere ganger som tilsynelatende nye (såkalt selvplagiat)
  ­
• Registrering og lagring av resultater og forskningsmateriale på en utilstrekkelig måte»

Det er presisert at eksemplene ikke er uttømmende. I alle tilfeller må institusjonene vurdere konkret om lovens objektive og subjektive vilkår er oppfylt, jf. ovenfor. Det holder ikke å bare forholde seg til listen.

2.4 Navn og offentlighet

Granskingsutvalget har ikke behov for å kjenne navnet på den eller de forskerne saken gjelder. Partenes navn kan derfor anonymiseres i rapporten til Granskingsutvalget. Hvis institusjonen har oppnevnt sakkyndige, bør disse oppgis med navn i rapporten, se nedenfor under 2.5 Behandlingen på institusjonen.

Rapporter og andre dokumenter som oversendes Granskingsutvalget er i utgangspunktet tilgjengelige for offentligheten etter bestemmelsene i offentleglova, jf. også forskningsetikkloven § 11.

2.5 Behandlingen på institusjonen

Rapporten må inneholde informasjon om behandlingen av saken ved institusjonen. Dette inkluderer:

Informasjon om saksgangen. Det må synliggjøres at behandlingen har fulgt institusjonens retningslinjer, jf. forskningsetikkloven § 6 tredje ledd.
Institusjonens uttalelse, jf. forskningsetikkloven § 8 første ledd, må omtales og kan med fordel legges ved. Uttalelsen kan anonymiseres. Hvis institusjonen har brukt sakkyndige, må navnet på de sakkyndige fremgå av uttalelsen eller rapporten til Granskingsutvalget.
Informasjon om tiltak som er eller skal iverksettes på grunnlag av saken. Dette gjelder tiltak mot enkeltpersoner og tiltak på organisasjonsnivå. Ved tiltak rettet mot enkeltpersoner er det bare tiltaket som skal nevnes, ikke navnet på personen det er rettet mot. Dersom det ikke planlegges tiltak fra institusjonens side, må dette begrunnes i rapporten til Granskingsutvalget.

2.6 Saker som gjelder to eller flere institusjoner

Utgangspunktet i forskningsetikkloven er at saker skal behandles lokalt, dvs. ved forskningsinstitusjonene. Forarbeidene til forskningsetikkloven åpner for at Granskingsutvalget kan behandle saker som gjelder flere institusjoner.[4] Granskingsutvalget anbefaler at institusjonene, der det er mulig, gjennomfører felles behandling og utarbeider en felles rapport til Granskingsutvalget.

Sjekkliste 

Denne sjekklisten er til intern bruk ved utarbeidelse av rapport til Granskingsutvalget, den skal ikke sendes til Granskingsutvalget.

Om rapporteringsplikt:

Rapporteringsplikten inntrer hvis svaret er ja på begge spørsmålene:

□   Er virksomheten en forskningsinstitusjon etter forskningsetikkloven?

□   Gjelder saken mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer?

Elementer i behandlingen av saken som skal fremgå av rapporten:

□   Er saken behandlet i henhold til institusjonens retningslinjer for behandling av uredelighetssaker?

□   Er det lagt med (anonymisert) kopi av institusjonens uttalelse?

□   Fremgår saksgangen av rapporten eller institusjonens uttalelse?

□   Skal saken følges opp med tiltak eller reaksjoner på individ- eller institusjonsnivå? I så fall hvilke?

□   Er rapporten signert av en som har myndighet til å representere institusjonen?

 

Vedlegg

1. Bokmål: Mal for rapportering av sak om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer.
2. Nynorsk: Mal for rapportering av sak om moglege brot på anerkjente forskingsetiske normer.
Bruken av malen er frivillig. Veiledning til punktene i malen følger under selve malen i vedlegget.

Ressurser

Vinther, T., Enebakk, V. & Hølen, J.C. (red.) (2016). Vitenskapelig (u)redelighet. https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/8

Forskningsetikkloven. Lov av 28. april 2017 nr. 23 om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-04-28-23

Prop. 158 L (2015-2016) Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-158-l-20152016/id2511345/

Forskningsetikkforskriften. Forskrift om forskningsetiske komiteer og utvalg (forskningsetikkforskriften)
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-03-05-321

Nettsiden til De nasjonale forskningsetiske komiteene www.forskningsetikk.no, inkludert Forskningsetisk Bibliotek: https://www.forskningsetikk.no/ressurser/fbib/

• Artikler om redelighet og kollegialitet: https://www.forskningsetikk.no/ressurser/fbib/redelighet/
• Artikler om medforfatterskap: https://www.forskningsetikk.no/ressurser/fbib/medforfatterskap/
• Artikler om systematiske og historiske perspektiver: https://www.forskningsetikk.no/fbib/systematiske-historiske/
• Diskusjonseksempler: https://www.forskningsetikk.no/ressurser/diskusjonseksempler/
• Miniguide til undervisningsopplegg: https://www.forskningsetikk.no/ressurser/guide-undervisning/

All European Academies (ALLEA). The European Code of Conduct for Research Integrity. Revised Edition 2017. http://www.allea.org/wp-content/uploads/2017/05/ALLEA-European-Code-of-Conduct-for-Research-Integrity-2017.pdf

Committee on publication ethics (COPE) https://publicationethics.org/ med blant annet rådgivende uttalelser om publiseringsetikk og forskningsetikk: https://publicationethics.org/cases

 
Noter: 

1. Prop. 158 L (2015-2016) punkt 12.4
2. Prop. 158 L (2015-2016) punkt 5.2.2.3.
3. Ibid.
4. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-158-l-20152016/id2511345/sec4#KAP13-4-4