Referat fra møte i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsedag, 23. april 2012

Referat fra møte 2/2012 i NEM, mandag 23. april 2012 kl. 10.00 – 16 i Prinsens gate 18

Til stede: Dag Bruusgaard; Kjersti Bakken; Kristin Bjordal; William Johnsen; Alice Kjellevold; Geir Lorem; Patricia Melsom; Wenche Frogn Sellæg; John-Arne Skolbekken; Åshild Slettebø; Dag Undlien og Sigmund Simonsen.
Arne Sandvik (vara) og Randi Reinertsen (fra 13-).

Sekretariatet: Jacob Hølen og Johanne Severinsen

Dagsorden

1.      Godkjenning av innkalling, habilitetsvurdering

Det var ingen merknader til innkallingen. Dag Undlien har et samarbeid med involverte i klagesak 3. Samarbeidet gjelder et annet prosjekt, men NEM vurderer Undlien som inhabil og han deltok dermed ikke i behandlingen av klagesaken.

2. Referat fra møtet 5.3.2012

Referatet godkjennes med en mindre endring. 

3. Siden sist, runde rundt bordet om aktuelle saker.

Bjordal delte erfaringer fra kreftavdelingens utfordringer med nye og kostbare medisiner og prioriteringsarbeid relatert til kostbar livsforlengende behandling.

Bruusgaard informerte komiteen om møte med helserettsavdelingen og avdeling for spesialisthelsetjenester i HOD som kom i stand etter at HOD hadde godkjent et kvalitetssikringsprosjekt som tidligere var behandlet av REK/NEM som forskning. Bruusgaard, Langtvedt og Hølen deltok i møtet og oppdaterte HOD bl.a. om ”knaggdokumentet” for å skille mellom forskning og kvalitetssikring samt arbeidet med å etablere retningslinjer for human genetisk forskning.

Bruusgaard hadde vært i kontakt med seksjon for medisinsk etikk ved UiO. Det arbeides med e-læringsprogrammer for medisinsk etikk og forskning.

Sandvik kunne fortelle at HOD hadde besøkt DMF, NTNU for å høre forskernes synspunkter på utviklingen innenfor bioteknologi.

Hølen informerte om et møte han og Langtvedt hadde hatt med Datatilsynet. Dagsorden hadde vært tilsynserfaringer med forskningsprosjekter samt diskusjon om Datatilsynets strategiplan for personvern i helsesektoren.

Hølen rapporterte tilbake fra møte i EURECNET i Bratislava. EURECNET som jobber for harmonisering og samarbeid mellom europeiske REKer, er nå konstituert med støtte fra EU. Hølen informerte NEM om EU-kommisjonens arbeid med et nytt direktiv, som trolig vil forenkle godkjenningsprosedyrer for internasjonale multisenterstudier på legemidler.

4. Behandlingssaker

BS 10 Forskning på cellelinjer

I brev datert 6. mars 2012, ber dr.med. Roger Bjugn, spesialist i patologi, spesialrådgiver ved Seksjon for biobank og registerstøtte OPUS og professor Bjørn Tore Gjertsen, spesialist og overlege i hematologi, medisinsk ansvarlig overlege Forskningspost for voksne ved Haukeland universitetssykehus om at NEM bør publisere (utvikle?) retningslinjer for bruk av humane celler i forskningsøyemed og kommersiell virksomhet.

Bjugn og Gjertsen tilbyr å hjelpe til med dette arbeidet og viser til kronikk de publiserte i Tidsskrift for Den norske legeforening nr 5, 2012; 132:540-2.

De viser til at retningslinjene for bruk av de ulike typene humane celler varierer mellom de nordiske land, Storbritannia, USA og Europarådet.

De foreslår at all innsamling av humane celler til forskning og kommersiell virksomhet skal baseres på skriftlig informert samtykke, at det må presiseres at samtykke ikke kan trekkes tilbake etter at det er laget cellelinjer og endelig at man ved bruk av celler/cellelinjer må få tillatelse av REK.

Bjugn og Gjertsen skriver at helseforskningsloven (hfl) og norsk lovgivning mangler klar regulering av forskningsaktivitet som involverer cellelinjer. NEM tilbakeviser dette og viser til at hfl er en generell lov som ikke er så detaljert og eksplisitt i sin formulering at for eksempel cellelinjer er tillagt særskilte beskrivelser. NEM anser at uendrede cellelinjer er å betrakte som humant biologisk materiale i henhold til hfl. Praksis så langt i REK har etter NEMs erfaring vært at forskning på permanente kommersielt tilgengelige cellelinjer har ligget utenfor mandat, mens studier som skal høste/bruke humant materiale som så brukes for etablering av cellelinjer må søke REK.

Komiteen er skeptisk til å utarbeide særskilte retningslinjer for forskning med cellelinjer da dette i verste fall kan lede til et parallelt lovverk. NEM ser derimot sin oppgave som eventuelt å vurdere og kommentere enkeltsaker, fremfor å skrive retningslinjer. NEM beslutter at det skal skrives et overordnet og generelt svar til Tidsskriftet. Fortrinnsvis som ”Brev til redaktøren”.

BS11 Tilbakeføring av informasjon om utilsiktede funn fra genetisk forskning

Nord-Amerikanske forskere har nylig publisert en konsensusartikkel om tilbakeføring av informasjon om utilsiktede funn fra genetisk biobankforskning, i Nature. Forfatternes synspunkt er at forskere har en plikt til å tilbakeføre informasjon som kan være av betydning for forskningsdeltakerne og deres konklusjon står i kontrast til syn fremmet av Solberg og Steinsbekk i artikkel i Norsk Epidemiologi.

Artiklene dreier seg begge om utilsiktete funn ved genomsekvensering.

Hovedspørsmålene kan sies å være:

1.         Er utilsiktete funn ved genomsekvensering et gode for forskningsdeltakeren; eller en uønsket hendelse som man kanskje til og med bør søke å unngå å oppdage (bør man lete systematisk etter genvariasjon som gir høy risiko for forebyggbare sykdommer?)

2.         Bør man gi tilbakemelding om utilsiktete funn fra genomsekvensering i grunnforskning hvor forebyggende behandling er mulig.

Det synes å være konsensus om at man bør melde tilbake om ”medically actionable” funn i klinikknær forskning hvor forskningsdeltager gjerne også er pasient og hvor forsker ofte også er helsepersonell; m.a.o. man er ”underlagt” forpliktelsene knyttet til lege-pasient relasjonen.

Begge artiklene forholder seg til prosjekter som utgår fra populasjonsbaserte biobanker som grunnforskning i denne sammenheng og kommer med ulike anbefalinger. Konsensusrapporten i Nature går langt i å si man systematisk bør lete etter ”medically actionable incidental findings” og ha systemer for å gi forskningsdeltagerne tilbakemelding om resultatene. Et eksempel på funn man bør gi tilbakemelding om er mutasjoner som gir familiær hyperkolesterolemi.

Solberg og Steinsbekk mener derimot at man i slik forskning som hovedregel ikke bør tilbakemelde om utilsiktete funn, selv der disse gir informasjon om forebyggbare tilstander og refererer bl.a. til ”den terapeutiske misforståelsen” og til at det er vesensforskjeller på kontraktene mellom hhv lege - pasient og forsker - forskningsdeltaker.

I en tilhørende Nature-kommentar fremkommer at noen er kritiske til at man i konsensusrapporten ikke har vurdert kostnadene forbundet med å følge anbefalingene om å gi systematisk tilbakemelding.

Komiteen diskuterer problemstillingen og beslutter at det skal skrives en kronikk om teamet for folkeopplysningsformål.

BS 2 Prosjektansvar ved multisenterstudier

NEM har tidligere fått en henvendelse fra forskningsstøtteavdelingen ved OUS angående organisering av forskningsvirksomhet i henhold til helseforskningsloven. NEM sendte saken på høring til REK. REK-nord og sør-øst gav tilbakemelding om at beskrivelsene i notatet var i tråd med REKs forvaltningspraksis. Det ble presisert fra REK at sponsor i legemiddelstudier ikke skal oppnevnes som hoved-forskningsansvarlig og at alle institusjoner der pasienter/forskningsdeltakere skal delta fysisk i forskningen har ansvar som forskningsansvarlig. Det ble også mottatt et tilleggsnotat fra Personvernombudet ved OUS med beskrivelser av hensiktsmessige løsninger for sentralisering av databehandlingsansvaret i multisenterstudier.

NEM oppfatter notatet fra forskningsstøtteavdelingen som i tråd med forvaltingspraksis. Det kan tilsynelatende være noe uenighet om prosjektansvaret skal fordeles etter en fast nøkkel, eller om det er prosjektorganiseringen som er beskrevet i protokoll og godkjenning hos REK som skal være avgjørende. I henhold til hfl og komiteenes forvaltningspraksis er det klart at prosjektorganiseringen skal være i henhold til REK-godkjent protokoll. Forsker og REK står fritt til henholdsvis å søke om og godkjenne den mest hensiktmessige organisering for det gitte prosjekt. NEM beslutter at det skal skrives et kort brev med retningslinjer for prosjektorganisering som sendes til de relevante forskningsinstitusjonene og REK.

 

5. Klagesaker 

Bronkial reaktivitet og luftveisinflammasjon hos toppidrettsutøvere i langrenn og skiskyting.

I henhold til søknaden er formålet med studien er å undersøke lungefunksjon og luftveisinflammasjon ved måling av ekspirert nitrogenoksid hos landslagsutøvere i langrenn og skiskyting under et høydetreningsopphold, samt indirekte studere parasympatisk aktivitet ved å måle respons på inhalasjon av to astmamedisiner med ulike virkningsmekanismer.

Datainnsamlingen baserer seg på klinisk undersøkelse for måling av blant annet lungefunksjon. Det skal inkluderes totalt 25 deltakere i studien. Samtykke innhentes for alle data.

Søknaden ble først vurdert av REK Sør-øst C i møtet 1.12.2011. REK svarte at prosjektet ikke ble vurdert å være et medisinsk eller helsefaglig forskningsprosjekt. Begrunnelsen var at prosjektet manglet forskningsspørsmål samt at alle intervensjoner i prosjektet gjøres regelmessig uavhengig av deltakelse eller ikke. Prosjektet faller derfor utenfor REKs mandat, jf. helseforskningsloven § 2. Prosjektet er ikke fremleggelsespliktig, jf. helseforskningsloven § 10. REK antar videre at prosjektet er kvalitetssikring av en allerede etablert virksomhet. Prosjektleder klager 12.1.2012 og presiserer studiens formål: ”Hovedhensikten med prosjektet er å undersøke mekanismer for utvikling av astma hos toppidrettsutøvere i kondisjonskrevende idretter ved å sammenligne reversibilitet for ipratropiumbromid og salbutamol og se dette i sammenheng med bronkial reaktivitet målt med metakolinprovokasjon (PD20). Dette kan bidra til mer kunnskap om mekanismer som fører til utvikling av astma hos toppidrettsutøvere.”

REK avviser prosjektet som utenfor mandat i endelig vedtak datert 3.4.2012.

NEM behandlet klagen i møtet 23.4.2012. Dag Undliens habilitet ble vurdert og komiteen vedtok at Undlien var inhabil. Han deltok derfor ikke i saksbehandlingen.

I henhold til helseforskningsloven § 4 a defineres medisinsk og helsefaglig forskning som: virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom.

Hovedhensikten med studien er å undersøke om det er endring i ekshalert nitrogenoksid (markør for betennelse i luftveiene) under et høydeopphold samt sammenligne luftveisresponsen på inhalert Atrovent og Ventolin for muligens å kunne si noe om hvilke mekanismer som forårsaker de to ulike astmatypene (astma med debut i barnealder med allergi og typiske astmasymptomer og astma som debuterer i voksen alder pga. slitasje i luftveiene som kan ha oppstått pga langvarig intensiv utholdenhetstrening).”

Forskningsspørsmålene er svakt formulert og operasjonalisert, men NEM oppfatter likevel at prosjektet, ved å studere et ytterpunkt av anstrengelsesutløst astma hos eliteutøvere, søker å finne ny kunnskap om helse som også kan ha relevans for generell forståelse av astmatiske lidelser. Det er mao helseforskning selv om prosjekt ikke virker tilstrekkelig gjennomarbeidet og beskrevet. Prosjektet benytter forsøksvis vitenskapelig metodikk for eksempel ved at effekten av legemidlene skal testes i randomisert rekkefølge.

NEM finner søknadens vitenskapelige nivå utilstrekkelig for å kunne vurdere om forskningsspørsmål som stilles, kan besvares. Det er videre uklart for komiteen hvorfor prosjektet skal gjennomføres i høytliggende strøk. Etiske utfordringer knyttet til gjennomføringen av prosjektet, som REK påpeker i sitt brev, bør også håndteres. Forskningen som ønskes utført vil kreve en svært stringent protokoll der forsker etterstreber kontroll på alle parametre før og under testingen. Kun da vil det være mulig å trekke slutninger.

NEM presiserer imidlertid at det er formålet med prosjektet som skal tillegges avgjørende vekt når komiteen vurderer fremleggelsesplikten, ikke prosjektets kvalitet og potensielle nytteverdi.

Vedtak

”NEM tar klagen til følge. Prosjektet skal vurderes etter helseforskningsloven.”

6. Orienteringssaker

OS 11 Saklig virkeområde for hfl. Erfaringer om grensetilfeller for hva REK vurderer som fremleggelsespliktig.

Reinertsen og Lorem holdt hver sin introduksjon om erfaringer med at REK avviser prosjekter som utenfor mandat. Det ble vist hvordan prosjekter innenfor fysiologi behandles ulikt av forskjellige REKer. Videre ble REKs behandling av prosjekter med kvalitativt design belyst. REKenes kompetanse i kvalitativ metode er variabel og det ble også nevnt at for prosjekter som skal gjennomføres innenfor helsetjenesten, kan det by på store praktiske utfordringer når REK stempler det som utenfor mandat.

Fra REK er det uttalt at man ikke ønsker å bidra til en unødig byråkratisering av forskning. Et virkemiddel kan være å praktisere en relativt snever forståelse av helseforskningslovens virkeområde. Da konsentrerer REK seg om de prosjekter som involverer pasienter/personer direkte og der det gjennomføres en medisinsk intervensjon. Erfaringer kan derimot tilsi at den byråkratisering en REK-søknad medfører er langt mindre enn det som møter en del prosjekter som blir avvist av REK.

Nytten av klagesaksvurderinger i disse grensetilfellene ble diskutert. Utfordringene er at for søker vil en klagesaksbehandling ta lang tid i en situasjon der REK alt har sagt at prosjektet kan gjennomføres uten REK-godkjenning. Temaet kan være aktuelt for diskusjon på Storfellesmøtet.

OS 12 Koordinering av 22.7-forskning

Hølen informerer NEM om at HOD har lagt en koordineringsfunksjon for 22.7 forskning til sekretariatet for de forskningsetiske komiteer.

7. Presseklipp

Presseklipp 24.1-17.4.2012 legges frem av Bruusgaard.

8. Referatsaker

Spesialnummer av norsk epidemiologi: Biobanking

Europarådets seminar i bioetikk i Strasbourg.

Det bestemmes at NEM skal la seg representere av Bakken, Bruusgaard, Simonsen, Johnsen (foreløpig usikkert) og Hølen.

FEKs innspill til forskningsmeldingen

Henvendelse vedrørende studien: Kunnskap om behov for og tildeling av brukerstyrt personlig assistanse