Referat 16. juni 2025

Dato: 16.06.2025
Tid: 10:30 – 16.00
Sted: Kongens gate 14
Til stede: Kari Milch Agledahl, Anne Kjersti Befring, Lars Øystein Ursin, Steven Blackman, Berit Støre Brinchmann, Trine B. Haugen, Kaja Kristine Selmer, Jostein Greve, Siri Forsmo, Jo Røislien, Thomas Langø
Fra sekretariatet: Camilla Bø Iversen, Maria Sandhaug, Anna Holmesland
Forfall: Ingrid Miljeteig, Helge Alsaker Solheim, Jan-Ole Hesselberg
Referent: Camilla Bø Iversen

Agenda

1 – Konstituering av møtet

Innkalling og agenda ble godkjent uten merknader.

Komiteen har i tråd med forvaltningsloven § 8 annet ledd vurdert habiliteten til komiteens tilstedeværende medlemmer. Berit Støre Brinchmann ble vurdert inhabil i klagesaken «Min jordmor: En implementeringsstudie på jordmorstyrt kontinuitetsmodell i svangerskap-, fødsel-, og barselomsorg», og deltok ikke i behandlingen av klagen.  

Ingen saker ble meldt inn til Eventuelt.

2 - Godkjenning av referat

Referat fra møtet 05.05.2025 ble godkjent uten anmerkninger.

3 - Nyhetsoppdatering

Ingrid Torp viste en presentasjon med NEM-relevante saker som har vært i nyhetsbildet den siste tiden.

4 - Runde rundt bordet

Det refereres ikke fra Runde rundt bordet.

5 - Klagesaker

6 – KS10 Min jordmor: En implementeringsstudie på jordmorstyrt kontinuitetsmodell i svangerskap-, fødsel-, og barselomsorg

REK avslo søknad om dispensasjon fra taushetsplikt for utlevering av journalopplysninger fra deltakere i kontrollgruppen. Prosjektleder påklaget avslaget.

Sakspapirer var på forhånd gjort tilgjengelig for NEM.

For saksfremstilling, NEMs vurdering og konklusjon, se vedtak i sak nr. 2025/87 i vedtaksdatabasen.

7 - Behandlingssaker

8 - Henvendelse fra arbeidsgruppe som ønsker innspill til regler for bruk av rettsmedisinsk biologisk materiale

Justis- og beredskapsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere og foreslå rettslige rammer for bruk av biologisk materiale innhentet i strafferettspleien til rettsmedisinsk metodeutvikling, kvalitetssikring og forskning. De har henvendt seg til bl.a. NEM for å få innspill til arbeidet, og Jostein Greve og Camilla Bø Iversen vil møte arbeidsgruppen 19.juni. I tillegg vil Vidar Enebakk sekretariatsleder i NESH og to fra REK sør-øst delta.

I forkant av møtet er det ønskelig med en diskusjon i NEM rundt problemstillingen.

Jostein Greve la frem presentasjonen han har forberedt, og fikk innspill fra NEM på denne.

9 - Prop. 109 L (2024-2025) Endringer i helseforskningsloven

Stortinget har vedtatt de foreslåtte endringene i helseforskningsloven. Det er ikke bestemt enda når loven trer i kraft.

Det er vedtatt at lovendringene skal evalueres to år etter loven har tredd i kraft, og NEM må allerede nå forberede seg på innspill til evalueringen. Hva skal vi følge med på ila av disse to årene, og hvis det skal innhentes før og etter tall, hva skal det i så fall være? Det jobbes videre med dette.

Det ble diskutert hvordan NEM skal jobbe utover høsten for å forberede NEM på endringene som kommer, og hvordan NEM og REK skal samarbeide for å harmonisere praksis. Herunder bør REK og NEM være enig i hvilke forskningsetiske retningslinjer de baserer sine vurderinger på, da det er grunnleggende forskningsetiske prinsipper som skal legge til grunn for våre vurderinger. Bør NEM vurdere å lage egne forskningsetiske retningslinjer? Det må være opp til neste NEM komité å vurdere.

10 – Forespørsel fra HK-dir. om innspill til retningslinjer for medforfatterskap

FEK har fått en henvendelse fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). De ønsker råd fra FEK i forbindelse med oppdatering av Retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid som ble lansert i 2023. Retningslinjene tilbyr praktiske verktøy for forskere og forskningsinstitusjoner. De ønsker nå å supplere retningslinjene med prinsipper og råd om internasjonalt samforfatterskap.

Følgende ble oversendt fra NEM til FEK v/ direktør:

Problemstillingen om forfatterskap som HK-dir. tar opp i sin henvendelse til FEK, diskuteres mye rundt på institusjonene. Verden har endret seg politisk, det er kommet bestemmelser om eksportkontroll, forskere fra mange land kommer til Norge, og norske forskere reiser ut. Økt forskningssamarbeid på tvers av landegrensene har vist at det er varierende forståelse av hva som ligger i forfatterskap i forskjellige land og på forskjellige fagområder. 

De fleste land norske forskere samarbeider med har et forskningsetisk regelverk, men forståelsen av hva som ligger i de etiske normene er ikke nødvendigvis de samme. 

Innen helse- og livsvitenskap i Norge er det vanlig å bruke Vancouveranbefalingene for veiledning i forfatterskapsspørsmål, og de benyttes i økende grad i andre fagområder også. Men det er viktig å være oppmerksom på at anbefalingene ikke nødvendigvis er implementert og tilpasset alle fagområder, og også at de kan praktiseres noe ulikt utenfor Norges grenser. 

Vancouver-anbefalingene er ikke så detaljerte og entydige at de er enkle å overholde for et hvert arbeid. Dette blir særlig påpekt for anbefalingenes punkt 4. om ansvarlighet for medforfattere, som kan være vanskelig å tolke og dermed håndheve.   

Mange tidsskrifter tar i større grad ansvar for etikken, men det varierer. Flere tidsskrifter krever redegjørelse for bidraget til hver medforfatter ved innsendelsen av et manuskript.

Komiteen mente at en konkretisering av hvilke bidrag som kvalifiserer for forfatterskap kan være nyttig allerede i starten når internasjonalt samarbeid etableres. De norske forskningsinstitusjonene bør ha god opplæring i publiseringsetikk og fremme åpenhet rundt forfatterskap. Det ble også vist til en matrise som benyttes ved NIH som et hjelpemiddel ved vurdering av forfatterskap. 

Det kan også være ulik praksis for hvilke institusjoner som krediteres på en publikasjon. Noen tidsskifter har en tydelig policy på at kun institusjoner som har bidratt substansielt skal krediteres. Dette er problemstilling når forskere har tilknytning til flere institusjoner.

11 – Retningslinje for inklusjon av kvinner i forskning

Retningslinjen ble tatt opp til diskusjon i AU-møtet i april. Det var varierende tilbakemelding på behovet for en slik retningslinje, hvilken hjelp det vil være for REK å ha en oppdatert versjon og hva den ev. bør inneholde.

Retningslinjen er fra 2001, og mye er utdatert. Kvinnehelseutvalget har i sin rapport NOU 2023 anbefalt en revisjon av retningslinjene, og KD har i Tildelingsbrevet 2025 til FEK understreket NEM sitt ansvar for å sørge for at REK bruker den i sitt arbeid. Det er derfor vanskelig å bare ta veilederen vekk fra nettsidene. 

NEM ble enig om at sekretariatsleder rensker veilederen noe, og så kan kanskje bakgrunnsdelen erstattes med noe fra Kvinnehelseutvalgets rapport. Den legges så ut til neste møte, og komité medlemmene legger inn kommentarer/ innspill.

12 - Orienteringssaker

Det var lagt ved en kort orientering i agendaen om et møte sekretariatsleder har hatt i Helsedirektoratet om praksisen ved vedtak hvor det gis dispensasjon fra taushetsplikt for utlevering av opplysninger, men hvor det er stilt vilkår om informasjon med reservasjonsrett. Helsedirektoratet vil sende en henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet for å få en tolkning av problemstillingene som Helsedirektoratet har fått henvendelse om.

NEM vil bli holdt orientert.  

13 – Arbeid med FEK sin strategi

Jostein Greve sitter i en arbeidsgruppe som utarbeider et forslag til strategi for FEK i perioden 2026-2030. Han orienterte kort fra arbeidet så langt. Strategien vil bli sendt ut til komiteene for innspill ila høsten 2025.

16 - Eventuelt

Ingenting til eventuelt.