Uttalelse om forskning på barn og vold i Honduras (2018/260)

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) er et rådgivende organ, som arbeider for å fremme god og etisk forsvarlig forskning. NESH er faglig uavhengig og avgjør selv hvilke saker komiteen tar opp til behandling. Uttalelser fra NESH er kun veiledende, og ikke bindende eller sanksjonerende i juridisk forstand. Forskere og forskningsinstitusjoner har et selvstendig ansvar for å sikre at forskningen de utfører er god og etisk forsvarlig.

NESH mottok 23. august 2018 en henvendelse fra Elisabeth Leidland ved Nord universitet angående prosjektet Emotions, masculinities, and violence: Exploring the influence of shame and fear on former gang members’ violent life choices in Honduras. Prosjektet ble tilrådd av Norsk senter for forskningsdata (NSD) 1. mars 2018 med betingelse at det ikke blir inkludert personer under 18 år i utvalget. 27. juli 2018 ble det sendt inn en endringsmelding med ønske om å inkludere nettopp personer under 18 år. I brev fra NSD 17. august 2018 bes NESH om å gi en etisk vurdering av om prosjektet bør gjennomføres med de foreslåtte endringene.

Med henvendelsen fulgte prosjektbeskrivelse, informasjonsskriv, korrespondanse med NSD, samt en begrunnelse for inklusjon av ungdom (16–17 år). Saken ble behandlet på NESH-møte 14. september 2018. Kjetil Ansgar Jakobsen som er tilknyttet Nord universitet redegjorde for sin tilknytning, og en samlet NESH-komité anså han som habil i behandlingen av denne saken.

Bakgrunn

Prosjektets formål er å øke kunnskapen om underliggende årsaker til at tidligere gjengmedlemmer i Honduras vender tilbake til voldelige handlinger. Ved å studere forholdet mellom emosjoner, maskulinitet og vold vil forskeren søke en helhetlig forståelse av voldelige livsvalg. Det skal gjennomføres observasjon og personlige intervjuer (ustrukturerte og semi-strukturerte, individuelle og i gruppe) med 10–15 tidligere gjengmedlemmer som er i rehabilitering, samt andre som står i profesjonelle/familiære relasjoner til disse. Intervjuene vil ha fokus på informantenes livshistorier, opplevelser og handlinger, samt oppfatninger om maskulinitet, følelser og vold. Intervjuene vil inneholde personopplysninger og opplysninger om straffbare forhold.

NSD vurderer at prosjektet har stor potensiell samfunnsnytte og at datainnsamlingen er godt begrunnet i formålet, men satte som betingelse at det kun inkluderes personer over 18 år i utvalget. NSD la til grunn at det innhentes samtykke fra alle hvis personopplysninger registreres under observasjon, og at det det vurderes i hvert enkelt tilfelle hvorvidt det av forskningsetiske hensyn bør gis informasjon til dem som observeres. Videre understreket NSD forskerens ansvar for å lage et forskningsopplegg i tråd med taushetsplikt, forskningsetiske retningslinjer og honduransk lovgivning, samt behovet for å utøve særlig forsiktighet ved behandling av sensitive personopplysninger. NSD kommenterte også registreringen av tredjepersonopplysninger, datasikkerhet og databehandlers ansvar og oppgaver.

I den opprinnelige prosjektbeskrivelsen er utvalget «young men» ikke definert, og henvender understreker behovet «to keep the possibility open for former gang members, regardless of age, to participate, which ultimately will allow for a more complex understanding of violent life choices» (s. 8). I forbindelse med endringsmeldingen har henvender utarbeidet en egen Begrunnelse for inklusjon av ungdom (1617 år). Her understrekes det at flertallet av gjengmedlemmene blir rekruttert som barn, og at det derfor er viktig å inkludere barn i studien. Det understrekes også at det skal samles inn svært sensitive data om deltakerne sine opplevelser og meninger om vold fra barndommen fram til i dag. Henvender framhever de problematiske og utfordrende sidene ved å inkludere barn i (denne typen) forskning, men også barns rett til å utøve sine rettigheter og friheter. Det argumenteres også for at prosjektet er et bidrag i arbeidet for å hindre at barn blir rekruttert til vold og overgrep, og at det derfor er nødvendig å høre på barns egne erfaringer og opplevelser for å kunne forstå bakgrunnen for deres livsvalg.

Henvender gjør rede for ulike tiltak som skal iverksettes for å beskytte deltakerne når det gjelder metode, samtykke, personvern og det å unngå skade. Det innebærer blant annet at deltakerne vil få mulighet til å være med på å forme den metodiske tilnærmingen. Det beskrives også en rekke tiltak for å sikre et forskningsetisk forsvarlig design når det gjelder rekruttering, fritt og informert samtykke, behandling av personopplysninger, samt tiltak for å unngå skade. I tillegg redegjør henvender for ulike måter å designe prosjektet på for å redusere graden av inngrep, samt muligheten for å gjennomføre prosjektet uten å rekruttere mindreårige deltakere. Det vises imidlertid til at det er få grupper/institusjoner som arbeider med tidligere gjengmedlemmer. Dermed kan tilgang til feltet være krevende. Ved det rehabiliteringssenteret der prosjektlederen har tilgang, er et flertall av de tidligere gjengmedlemmene i alderen 16 og 17 år. Det argumenteres for at informanter i denne gruppa kan gi et annet perspektiv på voldelige livsvalg enn deltakere som har forlatt gjengene de har vært medlemmer av for flere år siden. Følgelig er det nødvendig og relevant å inkludere dem i studien. Det er utarbeidet samtykkeskjema (på norsk) for foresatte til mindreårige, tidligere gjengmedlemmer, og andre som står i en profesjonell/familiær relasjon til et tidligere gjengmedlem.

NESHs vurdering

I vurderingen av prosjektet legger NESH til grunn Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora (2016). Relevant i denne sammenheng er også antologien Barn i forskning (2013), utgitt av De nasjonale forskningsetiske komiteene. Videre har NESH drøftet relevante spørsmål om avvergingsplikt og opplysningsplikt ved forskning på barn i sak 2016/25.

NESHs vurdering er at prosjektet framstår som velbegrunnet. Henvender redegjør for flere av de forskningsetiske aspektene ved studien, og de forskningsetiske utfordringene med å inkludere informanter i alderen 16–17 år er grundig diskutert i endringsmeldingen. NESHs retningslinjer framhever særskilt hensynet til beskyttelse av barn (NESH 2016: B.14). Barn (personer under 18 år) har krav på særlig beskyttelse ved deltakelse i forskning, men det er også verdifullt og viktig at det gjøres forskning om barn og deres liv og levekår. Retningslinjene nevner en rekke dilemmaer og hensyn forskere bør ta i forbindelse med forskning på og med barn, og flere av disse er også drøftet i Begrunnelse for inklusjon av ungdom (1617 år) for dette prosjektet.

Ett av de hensyn som må tas i vurderingen av inkluderingen av barn i forskning, er spørsmålet om forskningens samfunnsnytte og ansvaret for å unngå alvorlig skade. NESH slutter seg til NSDs vurdering av prosjektets potensielle samfunnsnytte og at datainnsamlingen er godt begrunnet i formålet, samt øvrige kommentarer til den opprinnelige prosjektbeskrivelsen. NESH mener også det framstår som rimelig og velbegrunnet å inkludere også informanter i alderen 16–17 år, men understreker forskerens selvstendige ansvar for å gjøre en kontinuerlig vurdering av dette i løpet av forskningsprosessen, samt ansvaret for å gjøre tiltak for å begrense inngrep og skade for forskningsdeltakerne.

NESH vil påpeke at det ved eventuelle gruppesamtaler kan oppstå spesielle utfordringer, for eksempel knyttet til konfidensialitet og anonymitet, som må reflekteres i informasjonsskriv og i forskningsprosessen.

NESH vil videre understreke nødvendigheten av alderstilpasset informasjon om prosjektet og forskningens konsekvenser, at det gis tydelig og overbevisende informasjon om at det er frivillig å delta, og at deltakerne når som helst kan trekke seg fra undersøkelsen uten at dette vil få noen konsekvenser for dem.

Henvenders kompetanse og kunnskap om barn kommer ikke fram i saksdokumentene. NESH understreker at forskeren må ha tilstrekkelig kunnskap om barn til å kunne tilpasse både metode for og innhold i forskningen til den aldersgruppen som skal delta.

Avslutningsvis vil NESH påpeke at prosjektet også reiser spørsmål om forskersikkerhet, som var tema for et åpent møte NESH nylig arrangerte i samarbeid med Chr. Michelsens Institutt (CMI) i Bergen 5. september 2018. NESH understreker at både forskeren og forskningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere sikkerheten til dem som deltar i prosjektet.

Konklusjon

NESHs vurdering er at prosjektet framstår som velbegrunnet, og utvidelsen til også å omfatte ungdom i 16-17-årsalderen fremstår som forskningsetisk forsvarlig. NESH vil derfor, med nevnte presiseringer, anbefale at prosjektet kan gjennomføres, men understreker samtidig at både forsker og forskningsinstitusjon har et eget ansvar for å sikre at forskningsetikken blir ivaretatt.