Uttalelse om arkivet etter Sannhets- og forsoningskommisjonen

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) er et rådgivende organ, som arbeider for å fremme god og etisk forsvarlig forskning. NESH er en del av forvaltningsorganet De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK), og medlemmene er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet (KD) etter innstilling fra Forskningsrådet. Komiteen er faglig uavhengig og avgjør selv hvilke saker komiteen tar opp til behandling. En uttalelse fra NESH er rådgivende og kan være utgangspunkt for videre refleksjon og eventuelle endringer i praksis. Forskere og forskningsinstitusjoner har et selvstendig ansvar for å sikre at forskningen de utfører, er god og etisk forsvarlig.

NESH mottok 30. august 2024 en henvendelse fra Arkivverket angående arkivet etter Kommisjonen for å granske fornorskningspolitikk og urett ovenfor samer, kvener og skogfinner (Sannhets- og forsoningskommisjonen), opprettet av Stortinget i juni 2018. Kommisjonen samlet inn et stort materiale med personlige fortellinger og vitnesbyrd, og arkivet er nå avlevert og forvaltes av Arkivverket. Det er imidlertid stilt spørsmål ved om samtykkeskjemaet som ble benyttet i forbindelse med innsamlingen, tilfredsstiller forskingsetiske krav om informert samtykke. I et påfølgende brev fra Arkivverket 5. september 2024 bes derfor NESH om å vurdere hvorvidt samtykkeerklæringen er tilstrekkelig eller ikke.

NESH behandlet saken på møte 17. september 2024.

Siden høsten 2023 har NESH også på eget initiativ arbeidet grundig med rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. 14. september 2023 var komiteen på institusjonsbesøk ved UiT Norges arktiske universitet, hvor en hel sesjon handlet om forskningsetiske spørsmål knyttet til kommisjonens rapport. Parallelt har De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) valgt å fremheve urfolk og nasjonale minoriteter som et felles faglig tema i 2024, og dette ble belyst i flere innlegg på FEKs årskonferanse 19. mars 2024. NESH har også hatt løpende dialog med Arkivverket om utfordringer knyttet til forvaltningen av arkivet, og Arkivverket var til stede for å drøfte saken på NESHs møte 20. mars 2024.

Bakgrunn

1. juni 2023 avga Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport om fornorskningspolitikk og urett overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner.[1] Granskningens formål var «å legge grunnlag for anerkjennelse av samers og kveners/norskfinners erfaringer i møte med norske myndigheters politikk, og de konsekvensene disse erfaringene har hatt for dem som grupper og individer». I den forbindelse ble det samlet inn 766 personlige historier og vitnesbyrd om fornorskningen og dens konsekvenser, dels gjennom kommisjonens nettportal, dels gjennom semistrukturerte intervjuer og dels gjennom film- og lydopptak under åpne møter.

I rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen står det at «Innsamlingen av de personlige historiene har vært samtykkebasert», samt at de «som har levert personlige historier, har hatt mulighet til å trekke dem tilbake mens kommisjonen har arbeidet». (Dokument 19 (2022–2023), s. 125). I arbeidet med rapporten har kommisjonen også fortatt en offentlighetsvurdering av materialet: «Dersom historiene ikke skal være offentlige, har de blitt anonymisert i kommisjonens formidling og rapportering.» (Dokument 19 (2022–2023), s. 125).

Videre står det at «Kommisjonens klausulerte arkiv er tilgangsstyrt og skal forvaltes av Arkivverket etter retningslinjer for innsyn fastsatt av kommisjonen.» (Dokument 19 (2022–2023), s. 128). Kommisjonen har altså lagt til grunn at informantene har vært innforstått med bruken av de personlige historiene i kommisjonens arbeid og med den videre forvaltningen hos Arkivverket. I praksis er altså mye av forvaltningen av arkivet overlatt til Arkivverkets skjønn.

I mandatet fra Stortinget ble det slått fast at arkivet etter kommisjonen måtte klausuleres: «Dette materialet vil nødvendigvis inneholde personsensitive opplysninger og må derfor behandles på en måte som gir et betryggende vern for opphaver.» (Dokument 19 (2022–2023), s. 110). Samtidig påpekte Stortinget at materialet ville ha stor verdi for forskere og at det også burde stilles til rådighet for fremtidig forskning: «Arkivet etter kommisjonen må derfor klausuleres, og regler for tilgang til det utarbeides, slik at en sikrer at det kun gis tilgang for forskere som arbeider i tråd med etablerte etiske retningslinjer og vil ivareta enkeltpersoners krav på vern av sitt privatliv på en tilfredsstillende måte». (Dokument 19 (2022–2023), s. 110). Kommisjonen har derfor, i dialog med både Arkivverket og Stortinget, utarbeidet egne «Retningslinjer for innsyn i Sannhets- og forsoningskommisjonens arkiv».

I ettertid er det reist spørsmål ved hvorvidt samtykkeskjemaet og retningslinjene tilfredsstiller forskingsetiske krav om informert samtykke. «Vi trenger etiske retningslinjer for forskning på materialet fra Sannhets- og forsoningskommisjonen», var overskriften på en kronikk av Else Grete Broderstad og Eva Josefsen publisert på Forskersonen.no 8. oktober 2023. Begge er professorer ved UiT Norges arktiske universitet og medlemmer av prosjektgruppa TRUCOM (2020–2024), som forsker på hvordan kommisjonen har fortolket og fulgte opp sitt mandat. De hevder at informasjonen gitt ved innhenting av samtykke er mangelfull og at retningslinjene for innsyn ikke ivaretar forskningsetiske hensyn og standarder. Det kan svekke tillit og troverdighet til forskning, understreker forfatterne: «Derfor mener vi det bør utarbeides forskningsetiske retningslinjer knyttet til forvaltningen av kommisjonens intervjumateriale» (Broderstad og Josefsen 2023).

Den formelle henvendelsen fra Arkivverket til NESH er avgrenset til spørsmålet om hvorvidt samtykkeskjemaet, som ble benyttet ved innsamlingen av de personlige historiene, «bør anses som utilstrekkelig og derfor til hinder for at arkivet etter Kommisjonen kan brukes til forskningsformål, eller om Arkivverket, i likhet med Kommisjonen, bør kunne legge til grunn at bidragsyterne har vært innforstått med bruken og videre forvaltning av deres bidrag.»

NESH legger til grunn at Sannhets- og forsoningskommisjonen, i særlov vedtatt av Stortinget 27. februar 2020, har lov til å behandle personopplysninger uten samtykke:

§ 3. Behandling av personopplysninger

Kommisjonen kan behandle personopplysninger som er nødvendige for formålet med kommisjonens arbeid uten at det foreligger samtykke fra de personer opplysningene gjelder, også personopplysninger som nevnt i personopplysningsloven § 1, jf. personvernforordningen artikkel 9 og artikkel 10.

NESH har derfor lagt dette til grunn i sin behandling av de forskningsetiske sidene av saken.

Forskningsetiske vurderinger

Utgangspunktet til NESH er at Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora (revidert utgave 2023) vil dekke forskning på materialet fra Sannhets- og forsoningskommisjonen og bør anvendes. Disse retningslinjene er utviklet for samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i bred forstand, herunder fagområder som rettsvitenskap, teologi, utdanningsvitenskap, psykologi, samfunnsmedisin og også helsetjenesteforskning. De er sidestilte med Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi (2016), som til Broderstad og Josefsen viser til i sin kronikk.

NESH viser også til at det for samisk helseforskning er utviklet egne retningslinjer med tilhørende godkjenningsprosedyrer og godkjenningskomité. Disse vil gjelde for forskning på kommisjonens materiale dersom forskere ønsker utlevert materiale fra Sannhets- og forsoningskommisjonen til samisk helseforskning.

Komiteen vil utdype relevansen til NESH sine forskningsetiske retningslinjer, med vekt på følgende tre momenter: a) Samtykkeskjemaet, b) Retningslinjer for innsyn og c) Tiltak for å sikre tillit og troverdighet.

a)     Samtykkeskjemaet

Henvendelsen fra Arkivverket handler primært om samtykkeskjemaet som ble benyttet i forbindelse med innsamlingen av personlige historier. Broderstad og Josefsen har stilt spørsmål ved at samtykkeskjemaet ikke inneholder informasjon «om hvordan materialet vil bli brukt i forskning etter overlevering til Arkivverket.» De etterlyser også informasjon om hvorvidt «informanter kan trekke tilbake intervju etter at kommisjonen har avsluttet sitt arbeid». (Broderstad og Josefsen 2023).

Arkivverket finner det rimelig å legge til grunn at «kommisjonens intensjon har vært at bidrag som ikke har blitt trukket tilbake under kommisjonens arbeid, skal forbli en del av arkivet etter at det er avlevert Arkivverket, og forvaltes i tråd med de retningslinjene som kommisjonen har fastsatt i samarbeid med Arkivverket». Arkivverket kjenner kun til «ett tilfelle hvor bidragsyter har trukket tilbake sitt samtykke under kommisjonens arbeid. Arkivverket har heller ikke mottatt noen henvendelse med ønske om at bidrag til kommisjonens arbeid skal trekkes tilbake.» (Arkivverket til NESH, 05.09.2024)

NESH har derfor valgt å se nærmere på selve informasjonsskrivet og skjemaet for samtykke for å vurdere om det gir tilstrekkelig etisk grunnlag for videre forskning på materialet.

I informasjonsskrivet står det at innsamlet materiale «er unntatt offentlighet, med mindre du ønsker at historien din skal være offentlig», samt at materialet vil bli arkivert, «først i Sannhets- og forsoningskommisjonens arkiv og senere hos Arkivverket.» Det blir presisert at materialet «kan stilles til rådighet for forskning», samt at «det skal utarbeides egne retningslinjer som skal ivareta personvernet». De berørte blir også informert om å samtykke til at materialet kan brukes til fire ulike formål:

• I kommisjonens kartleggings- og utredningsarbeid
• I kommisjonenes formidling og rapport/er
• Som grunnlag for intervju
• I fremtidig forskning

Samtykkeskjemaet, der de berørte kan krysse av og signere, er todelt. Først kan det krysses av for ønske om offentlighet: «Jeg ønsker at min historie skal være offentlig». Deretter kan det signeres ved spørsmålet: «Jeg er kjent med at opplysningene jeg gir vil blir benyttet i Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid.»

Både ansvaret for å informere og for å få samtykke fra dem som deltar i forskning er grunnleggende forpliktelser i NESHs forskningsetiske retningslinjer (NESH 2023, punkt 15 og 16). Informasjon og samtykke synes å være tilfredsstillende ivaretatt med tanke på kommisjonens arbeid, mens samtykkeskjemaet er mangelfullt med tanke på fremtidig forskning. Det er uklart om alle bidragsyterne har vært fullstendig innforstått med videre forvaltning av og forskning på deres bidrag.

Samtidig legger NESH til grunn at kommisjonens formål, og betydningen av innsamling og bevaring av personlige historier med tanke på norsk offentlighet, politisk debatt og bevaring for ettertiden, rimelig kan antas å være godt kjent.

NESH mener at samtykkeskjemaet burde vært utformet annerledes for å tydeliggjøre muligheten for framtidig bruk for forskningsformål. Selv om samtykket er mangelfullt, kan det likevel anses som tilstrekkelig. Mangler ved samtykket er altså ikke et absolutt hinder mot videre forskning. Forskning på et materiale uten (eller med mangelfullt) samtykke innebærer snarere et særlig ansvar for forskere til å være aktsomme, respektere menneskeverdet og ivareta personlig integritet, sikkerhet og velferd (NESH 2023, punkt 15 og 16), samt å sikre nødvendig anonymitet (NESH 2023, punkt 20). I dette tilfellet vil informasjonens sensitivitet og de berørtes sårbarhet skjerpe forventningen om at forskere tar dette ansvaret. Det er derfor rimelig at det stilles tydelige forskningsetiske krav til forskere som vil ha tilgang til arkivet (se under).

b)     Retningslinjene for innsyn

Saken berører også retningslinjene for innsyn, som ble utarbeidet av kommisjonen. Det mest problematiske, hevder Broderstad og Josefsen, er at kommisjonens retningslinjer kan tolkes dit hen «at selv om materialet er unntatt offentlighet, vil forskere kunne få tilgang til personidentifiserende og personsensitive opplysninger i materialet» (Broderstad og Josefsen 2023). I retningslinjene står nemlig følgende, påpeker de:

Videre kan forskere få innsyn på vilkår om å ikke ha adgang til å henvende seg til dem det gjelder, også i de tilfellene personer i forbindelse med avgivelse av sine personlige historier har angitt at de ikke ønsker offentlighet (Retningslinjer for innsyn, s. 3)

Arkivverket går ikke nærmere inn på dette spørsmålet i sin henvendelse til NESH. Komiteen vil likefullt tilføye at denne formuleringen i retningslinjene om innsyn er uheldig. Riktignok står den (feilplassert?) under overskriften «Særlig om sensitive opplysninger i kommisjonens interne dokumenter», rett før den påfølgende delen «Særlig om innsyn i personlige historier». Løsrevet fra denne konteksten kan sitatet like fullt bety at informanter som ikke ønsker offentlighet, kan bli identifisert av forskere som ønsker innsyn i materialet.

En annen uklarhet er at vilkårene som stilles til forskere kun står i den første delen om kommisjonens interne dokumenter:

[…] Etter forvaltningsloven § 13 d) kan taushetsbelagte opplysninger gis til bruk for forskningsformål når det finnes rimelig og ikke er til uforholdsmessig ulempe for andre interesser. Forskere som ønsker innsyn i taushetsbelagt materiale må gjøre rede for prosjektet, gi en prosjektbeskrivelse som gjør rede for prosjektets innhold og mål, omfang og varighet, forskningsmetoder og kilder som er tenkt brukt i prosjektet, samt om resultatene skal publiseres, eventuelt i hvilken form. Forskeren må oppgi vitenskapelig stilling eller på annen måte dokumentere sin forskningskompetanse. Studenter må legge ved bekreftelse fra sin faglige veileder.

Ved innvilgelse av innsyn stilles som regel vilkår om at dokumenter og eventuelle kopier skal tilintetgjøres eller returneres til Arkivverket. Forskeren signerer en taushetserklæring hvor det fremgår at han/hun er kjent med taushetsplikten. Brudd på taushetsplikten er straffbart. […]

NESH mener at disse, eller tilsvarende, vilkårene også bør være gjeldende for forskere som ønsker innsyn i personlige historier.

NESH mener følgelig at kommisjonens «retningslinjer for innsyn i Sannhets- og forsoningskommisjonens arkiv» kan fremstå som uklare. Det er derfor rimelig at Arkivverket utviser stor aktsomhet i sin forvaltning av arkivet og i den konkrete vurderingen av relevante dokumenter. Arkivverket kan også vurdere å ta initiativ til at retningslinjene bør bli revidert.

c)     Tiltak for å sikre tillit og troverdighet

Med utgangspunktet i NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora (revidert utgave 2023), vil komiteen spesielt fremheve følgende momenter og tiltak, som kan være viktige både for å sikre tillit og troverdighet til forvaltningen av arkivet etter Sannhets- og forsoningskommisjonen og for å legge til rette for forskning i fremtiden. NESH viser i denne sammenheng til at det aktuelle materialet utgjør en viktig kilde til kunnskap, og bør derfor bevares og behandles på forsvarlig vis (NESH 2023, 24 og 33).

Forskningsdata og annet forskningsmateriale skal lagres og deles forsvarlig. 
(NESH 2023, 24)

Kunnskap om fortiden er viktig for nåtiden og fremtiden. Institusjoner og forskere skal behandle alle former for kulturhistoriske kilder på forsvarlig vis. 
(NESH 2023, 33)

Gitt at både samtykkeskjemaet og retningslinjene for innsyn kan framstå som uklare og mangelfulle, påligger det Arkivverket et stort ansvar å forvalte arkivet på en forsvarlig måte. Framtidig forskning må gjøres på bakgrunn av god informasjon om materialets særlige opphav og karakter og eksplisitte forventninger om forskningsetisk refleksjon. Forskerne må på bakgrunn av metadataene som følger materialet gjøre forskningsetiske vurderinger. NESH viser i denne sammenheng til punkt 34. om at offentlig forvaltning bør legge til rette for uavhengig forskning:

Offentlige data bør samles inn på en måte som er forskningsetisk forsvarlig, slik at forskere kan bruke materialet. Offentlige organer som finansierer eller organiserer forskning, bør sikre åpen og ikke-diskriminerende tilgang til forskningsdata for alle forskere, slik at funn og resultater kan etterprøves. (NESH 2023, 34)

Dette ansvaret kan for eksempel ivaretas ved at det utarbeides en egen forskningsetisk sjekkliste for forskere og studenter som ønsker innsyn i materialet. En slik sjekkliste kan supplere de eksisterende retningslinjene for innsyn og henvise til NESHs forskningsetiske retningslinjer. Det kan for eksempel fremheves at fremtidig forskning bør legge vekt på (med henvisning til aktuelle retningslinjer i parentes):

• vitenskapens grunnleggende normer om ærlighet, etterrettelighet og åpenhet, for eksempel ved å informere åpent om hvordan materialet benyttes for forskningsformål og hvordan hensynet til berørte parter og gode konsekvenser ivaretas (jf. innledningen)
• kontinuerlig vurdering av om det er behov for ytterligere informasjon (15) og innhenting av forskningsetisk samtykke fra dem som inngår i forskning (16)
• beskyttelse av barn (18) og andre svakstilte og sårbare grupper (31)
• anonymitet (20), konfidensialitet og taushetsplikt (21)
• privatliv og familieliv (23) og hensyn til direkte og indirekte berørte parter (26)
• respekt for verdier og handlingsmotiver (27), for menneskers ettermæle (29) og for kulturelle forskjeller (32)
• ansvarlighet og åpenhet omkring arkivets metadata eller opprinnelses- og eierhistorie (33)
• (listen er ikke uttømmende)

På denne måten kan Arkivverket ivareta sin forskningsetiske informasjonsplikt. 

Konklusjon

NESH mener at både samtykkeskjemaet utarbeidet for Sannhets- og forsoningskommisjonens intervjuer og retningslinjene for innsyn i Sannhets- og forsoningskommisjonens arkiv fremstår som uklare og til dels mangelfulle, men at det ikke utgjør et forskningsetisk hinder for innsyn i seg selv. NESH mener derfor at det ikke er nødvendig å innhente et nytt samtykke. De nevnte uklarhetene forsterker imidlertid den forskningsetiske informasjonsplikten som påligger Arkivverket, og medfører et stort forskningsetisk ansvar for å forvalte arkivet på en forsvarlig måte. Dette ansvaret omfatter også åpenhet omkring arkivets opphav eller metadata, inkludert hvordan det opprinnelige samtykket er gitt i forbindelse med datainnsamlingen. Forskere er avhengige av denne informasjonen for å gjøre forskningsetiske vurderinger. NESH anbefaler videre at Arkivverket utarbeider en forskningsetisk sjekkliste som redegjør for krav og forventninger til forskere og studenter som ønsker innsyn i materialet. NESH bistår gjerne Arkivverket i arbeidet med en slik forskningsetisk sjekkliste.

[1] Dokument 19 (2022-2023) Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og utrett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Avgitt til Stortingets presidentskap 01.06.2023.