Uttalelse om forskning som innebærer systematisering av taushetsbelagt materiale om mindreårige ofre for menneskehandel (2015/71)

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) er et rådgivende organ, som arbeider for å fremme god og etisk forsvarlig forskning. NESH er faglig uavhengig og avgjør selv hvilke saker komiteen tar opp til behandling. Uttalelser fra NESH er kun veiledende, og ikke bindende eller sanksjonerende i juridisk forstand. Forskere og forskningsinstitusjoner har et selvstendig ansvar for å sikre at forskningen de utfører er god og etisk forsvarlig.

NESH mottok 26. mars 2015 en henvendelse fra Guri Tyldum ved Forskningsstiftelsen Fafo i Oslo vedrørende et forskningsprosjekt som blant annet innebærer systematisering av taushetsbelagt materiale om mindreårige ofre for menneskehandel. Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet (BLD), og gjennomføres i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Institutt for kriminologi og rettsosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Formålet er å kartlegge omgang, strategier og erfaringer fra en rekke ulike instanser som er involvert i håndteringen av mindreårige ofre for menneskehandel. Den største utfordringen er knyttet til fritak for taushetsplikt, som i mange tilfeller forutsetter en grundigere forskningsetisk vurdering.

Bakgrunn

Formålet med prosjektet er å kartlegge omfanget av menneskehandel med barn i dagens Norge, ikke bare knyttet til prostitusjon, men også organisert kriminalitet, tigging og stjeling, samt tvangsarbeid i byggebransjen eller blant hushjelper. Prosjektet skal også undersøke hvorvidt systemene som eksisterer er velegnet til å gi barna den oppfølgingen de trenger og har rett til. Ulike grupper barn og unge fanges opp og følges opp i ulike etater, og det er ofte uklart hvordan samarbeidet og ansvarsfordelingen mellom etatene fungerer. I følge prosjektbeskrivelsen foreligger det «mye kunnskap om enkelttilfeller blant aktører i førstelinjen, men denne kunnskapen er i liten grad blitt systematisert.»

Mer spesifikt knyttes prosjektet til de endringene som har blitt gjort i barnevernsloven §§ 4–29 og 4–30, med virkning fra 1. august 2012, som åpner for at barnet uten samtykke (og med bruk av tvang) kan plasseres midlertidig i institusjon ved mistanke om menneskehandel. Hvordan blir denne endringen forstått og praktisert i de ulike instansene?

Prosjektet er todelt. Den første delen skal gjennom intervjuer med ulike instanser (som barnevernet, politiet og UDI) kartlegge mandat, samarbeid og erfaringer knyttet til identifiseringen og oppfølgingen av mindreårige ofre.

Den andre delen omfatter en «surveyundersøkelse» hvor hensikten er samle inn taushetsbelagt informasjon om barn og etablere personregistre for å kartlegge hva slags oppfølging barna får hos ulike instanser. Det forutsetter at forskerne får tilgang på personidentifiserbar informasjon som fødselsdato, kjønn, landbakgrunn og form for utnytting for å kunne identifisere barna på tvers av ulike instanser og for å unngå dobbeltregistrering av enkeltsaker.

Den landsdekkende surveyundersøkelsen skal suppleres med dybdestudier av praksiser i fem kommuner med kvalitative intervjuer med ansatte i ulike instanser. Studien er altså ikke rettet mot ofrene, men mot dem som er i kontakt med ofrene i ulike instanser. Gjennom tilgang til saksmapper og annet taushetsbelagt informasjon, kan det være aktuelt å søke om fornyet samtykke for å kunne bygge på tidligere intervjuer med mindreårige ofre. Denne tilnærmingen forutsetter uansett fritak fra taushetsplikt.

Vurdering

NESH tar i sin behandling utgangspunkt i de gjeldende Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, samt vurderinger i liknende saker og tidligere uttalelser.

Forskerne har foretatt en grundig vurdering av de forskningsetiske sidene av saken. I den forskningsetiske egenevalueringen er henvender reflekterer henvender over en rekke av de forskningsetisk relevante spørsmålene som prosjektet reiser, både i forbindelse med samtykke (punkt 8 og punkt 9) og gjenbruk av personidentifiserbare opplysninger som opprinnelig er innsamlet til annen formål og derfor strengt tatt krever fornyet samtykke (punkt 15). Det skal svært tungtveiende begrunnelser til for å fravike dette kravet, og henvender argumenterer godt for at slike grunner foreligger. Også barns krav på beskyttelse (punkt 12) og hensynet til utsatte grupper (punkt 22) er drøftet. Flere andre aspekter knyttet til konfidensialitet, anonymisering og hensyn til tredjepart er også berørt i det som fremstår som en meget solid vurdering av de forskningsetiske utfordringene prosjektet reiser.

Prosjektet har allerede vært til vurdering hos Personvernombudet for forskning ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD, ref. 42218), som tilrår at prosjektet gjennomføres i tråd med de opplysningene og vurderingene  det er redegjort for når det gjelder behandlingen av personopplysninger, samt med forbehold om at «dispensasjoner fra taushetsplikten for all datainnsamling i prosjektet innvilges.»

Forskerne er altså klar over de forskningsetiske problemene prosjektet reiser, men argumenterer samtidig godt for at prosjektet har stor samfunnsrelevans og at det er stort behov for kunnskap om denne gruppen ikke minst for å kunne gi en bedre behandling av slike saker: «Vi mener derfor at denne sterke samfunnsnytten av prosjektet, og ikke mint, fordelene denne kunnskapen kan gi mindreårige ofre for menneskehandel som gruppe, legitimerer at vi samler inn og systematiserer taushetsbelagt materiale fra ulike instanser.»

Henvender ønsker å vite om NESH vurder dette på samme måte.

Konklusjon

NESH tilslutter seg vurderingen om at samfunnsnytten her er så stor at spørsmålet om fritt og informert samtykke kan settes til side. Prosjektet fremstår som solid og forskningsgruppen som kompetent til å håndtere de forskningsetiske sidene av saken.

NESH vil tilråde at prosjektet gjennomføres i tråd ved de vurderingene som ligger til grunn i henvendelsen, samt de vurderingene som er gjort av Personvernombudet ved NSD. NESH vil også tilråde at det gis dispensasjon fra taushetsplikt hos de involverte instansene slik at forskerne kan få innsyn i sakene.

Med vennlig hilsen

Bjørn Hvinden (e.f.)
Komitéleder, NESH

Vidar Enebakk
Sekretariatsleder, NESH