Referat fra møte i Skjelettutvalget 1. mars 2018
Til stede: Nils Anfinset (leder), Unn Yilmaz, Therese Robertsen, Birgitte Skar, Jens Rytter og Sean Denham
Fra sekretariatet: Lene Os Johannessen
Forfall: Tora Hultgren og Elin Rose Myrvold
Referent: Lene Os Johannessen
1. Konstituering av møtet
• Innkalling og dagorden ble godkjent uten merknader
• Spørsmål om habilitet: Sean og Birgitte meldte seg inhabile i behandlingen av MedHeal-henvendelsen
• Ingen saker ble meldt til eventuelt
2. Til orientering
• Nils og Lene orienterte om planleggingen av neste utvalgsmøte, 5. – 7. juni i Karasjok, bestemt i møte 7. desember 2017.
Lene følger opp videre mht. organisering av reisen.
• Lene orienterte om diverse henvendelser.
3. Diskusjonssaker
Hva er forskningsetikk for utvalget?
Det ble i et høringssvar til Skjelettutvalgets høringsutkast til «Veileder ved funn av menneskelige levninger» stilt spørsmålstegn ved om praksis rundt funn og forvaltning av menneskelige levninger kan defineres som forskningsetikk og om utvalget beveger seg utenfor sitt mandat med utarbeidelsen av veilederen. Det ble også påpekt at dersom utvalget ønsker å sette fokus på at lovverket for beskyttelse av gravminner og menneskelige levninger er ufullstendig og forvaltningsansvaret ofte er utydelig, så bør dette tas opp med ansvarlige myndigheter, og ikke i en veileder. Utvalget ønsket derfor i møte å diskutere hva forskningsetikk er og bør være for utvalget og hvordan utvalget kan gjøre den forskningsetiske relevansen av Veilederen tydeligere. Noen hovedpunkter fra diskusjonen er:
• Utvalget mener at det å sikre god forvaltning av et forskningsmessig viktig materiale er forskningsetisk arbeid. Utgangspunktet for opprettelsen av Skjelettutvalget var forvaltningen av et viktig kildemateriale for forskning i De Schreinerske samlinger. Veilederen er en videreføring av dette arbeidet; nemlig at det å bidra til å lage gode rutiner for å sikre en forsvarlig håndtering av et viktig kildemateriale er viktig for å bidra til forskningsetisk forsvarlig forvaltning og forskning. Veilederen definerer betydningen av menneskelige levninger som kildemateriale for forskning.
• Utvalget mener videre at en viktig funksjon for veilederen er å bidra til at institusjoner og forskere selv arbeider for å ta ansvar for egen forskningsetikk (jmfr. Forskningsetikkloven), ved å bidra til å skape dialog med forskere og forskningsinstitusjoner, og ikke minst drive kunnskapsformidling og være en pådriver.
- • Utvalget håper at veilederen kan sette i gang nye dialoger og debatter, som kan føre til bedre samarbeid på tvers mellom ulike enheter som er i befatning med funn og forvaltning av menneskelige levninger. Utvalget mener at dette er en bedre måte å jobbe med tematikken på enn om utvalget skulle tatt tematikken opp direkte med ansvarlige myndigheter, fordi veilederen kan igangsette refleksjon, dialog, debatt, som igjen kan igangsette prosesser internt ved ulike institusjoner og samarbeid på tvers, og slik bidra til at institusjonene selv tar ansvar for egen forskningsetikk på feltet.
Veileder ved funn av menneskelige levninger
Lene orienterte om arbeidsgruppas (Ingegerd, Jens, Therese og Lene) arbeid med høringssvar til Veilederen. Innen 20. januar hadde utvalget fått inn 19 høringssvar fra sentrale institusjoner på feltet. Veldig mange av høringssvarene inneholder svært nyttige innspill og merknader. Mange er positive til Veilederen, og ser dens nytte for feltet. Arbeidsgruppa har diskutert alle høringssvarene og innspillene grundig og laget en plan for det videre arbeidet. Det er viktig for utvalget at Veilederen er godt forankret hos relevante institusjoner, og vil derfor arbeide inn relevante innspill fra høringssvarene. Ved endelige utsendelse vil det legges ved et følgebrev, hvor utvalget viser hvilke innspill som er tatt med inn i Veilederen, og hvilke som ikke er arbeidet inn og hvorfor. Arbeidsgruppa jobber videre med Veilederen, sender ut utkast til hele utvalget med mål om å ha ferdig utkast klart til vedtak på neste utvalgsmøte i juni.
Henvendelse fra Institutt for medisinske basalfag (IMB) om formidlingsrelaterte henvendelser om bruk av materiale fra De Schreinerske (2018/68)
Lene orienterte om henvendelse fra IMB som ønsker en anbefaling fra Skjelettutvalget om hvordan formidlingsrelaterte henvendelser fra medier om bruk av DSS bør behandles.
Når det gjelder henvendelser fra institusjoner om egen forskningsbasert formidling av menneskelige levninger, har utvalget gitt råd og uttalelser i flere anledninger. I slike saker er det den henvendende institusjonen selv som skal utføre prosjektet og som derfor selv har kontrollen på hvordan resultatet blir. Når det gjelder henvendelser til institusjoner fra medier, har ikke institusjonene selv lenger kontroll på hvordan resultatet blir og om normer og retningslinjer for bruk av menneskelige levninger i formidling oppfylles. Utvalget vil derfor råde IMB til å utarbeide en rutine for henvendelser utenfra om formidlingsrelatert bruk av DSS. Et forslag til en rutine kan være å:
• Formulere et skriv
- Hvor de som henvender seg blir bedt om å formulere hva som er formålet med henvendelsen og hvordan levningene vil bli brukt og formidlet. Slik kan intensjonene og kompetansen til henvender kvalitetssikres.
- Opplyse om nasjonale forskningsetiske retningslinjer for formidling av menneskelige levninger, med utgangspunkt i Skjelettutvalgets retningslinjer, samt NESH' retningslinjer om formidling. Og be henvender skrive under på at de vil følge retningslinjene.
MedHeal600 (2017/157)
Birgitte og Sean går ut og deltar ikke i diskusjonen av henvendelsen fra MedHeal pga. inhabilitet.
Den 15. februar 2018 mottok Skjelettutvalget en henvendelse fra professor Axel Christophersen ved NTNU. Henvendelsen omhandler endringer i prosjektet MedHeal ved NTNU, tidligere behandlet av utvalget (2017/157, se tidligere uttalelse).
En del av henvendelsen omhandler avklaring og bruk av materialet fra Klemenskirken med vedlagt intensjonsavtale med NIKU om bruk av dette materialet. Samt en klargjøring av hvilke individer fra utgravningen i Klemenskirken i 2017 som skal inkluderes i prosjektet. Dette er klargjøringer utvalget etterspurte i forrige uttalelse, og synes det er positivt at MedHeal sender informasjon om dette.
En annen endring omhandler at MedHeal vil inkludere et skjelett funnet i en eldre brønn på Sverresborg. For å kunne gjøre en grundig evaluering av innlemmelsen av skjelettet fra Sverresborg, har utvalget kommet frem til å be MedHeal om å sende inn mer informasjon om skjelettets tilstand, mer spesifikke beskrivelser av prosedyre for prøvetaking, samt en etisk egenevaluering for inkludering av dette skjelettet (særlig rundt punkt 5, 6 og 7 i Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger). Siden skjelettet fra Sverresborg er så unikt, mener utvalget at det bør gjøres spesielt gode etiske evalueringer for bruken av dette, at det påses at det er godt med materiale igjen til fremtidig forskning og at formålet ved inkludering av et så sjeldent og unikt materiale er godt begrunnet.
4. Henvendelse fra KHM om utstilling av «Uvdal-kvinnen» (2017/303)