Hopp til hovedinnhold

Referat fra møte i Skjelettutvalget 28. februar 2019

Sted: Oslo, Kongens gate 14 (FEK)
Tid: Torsdag 28. februar 2019, kl. 10.00 – 15.00

Tilstede: Kjetil Fretheim, Sean Denham, Unn Yilmaz, Therese Robertsen Almaas, Birgitte Skar, Jens Rytter, Siri Forsmo, Elin Rose Myrvold, Nils Anfinset (utvalgsleder)

Fra sekretariatet: Lene Os Johannessen (referent) og Camilla Bø Standal

Forfall: Tora Hultgren

1. Konstituering av møtet

  • Innkalling og dagsorden ble godkjent uten merknader
  • Spørsmål om habilitet: Birgitte meldte seg som inhabil i sak 2019/48 og Nils meldte seg som inhabil i sak 2019/54, begge pga. institusjonstilhørighet ved de respektive henvendende institusjoner. Sean meldte seg som inhabil i sak 2019/48 pga. overlappende forskningsinteresser.
  • En sak satt opp til eventuelt

2. Til orientering

  • Lene orienterte om planlegging av Skjelettutvalgets tur til Svalbard.
  • Lene orienterte om at siste frist for å melde seg på FEK årskonferanse 28. mars er 1. mars. Tema for årskonferansen er Big Data, og Sean skal holde innlegg.
  • Henvender sendte inn utdypende informasjon i forbindelse med Lise Mariann Strands phd-prosjekt (sak 2018/364). Notatet med utdypende informasjon er forelagt utvalget, som ikke har flere innvendinger til prosjektet.
  • Lene orienterte om oppdatering fra Stavanger museum ang. henvendelse om «Tagholt-mannen» (sak 2018/67). Museet har forsøkt å finne informasjon om individet eller evt. gjenlevende slektninger, men uten hell. De har vært i lengre dialog med Lund kommune og Lund kirke i Rogaland, som vedtok begravelse av skjelettet på kirkegården i Lund. Sean orienterte om at skjelettet nå er kremert og skal begraves til våren.
  • Nils orienterte om Skjelettutvalgets innspill til ny kulturminnemelding. Forskerforum har kontaktet Nils ang. innspillet og vil lage en sak om dette.

3. Diskusjonssaker

  • Henvendelse fra Stavanger museum om repatriering av skjelettmateriale til Sør-Afrika (2019/52)
    • Den 6. februar 2019 fikk Skjelettutvalget en henvendelse fra Stavanger museum, avdeling for naturhistorie angående «funn» av en gammel kasse med menneskeskjeletter i forbindelse med en gjennomgang av de naturhistoriske samlingene på museet. Esken inneholder fem hodeskaller og bein fra kroppen til ett ungt individ. I esken lå det en delvis ødelagt lapp der det står «Buskmænd. Skjeletter, stenredskaber ……. fra måltider…… i Caplandet. Gave ….». Museet har ikke funnet noe mer dokumentasjon på dette, men regner med at levningene stammer fra 1800-tallet, museets eldste fase. På denne tiden foregikk det mye gravrøving i Sør-Afrika, spesielt av San-folket. Museet kjenner til at San-folket selv er interessert i repatriering av menneskelige levninger, og ønsker råd til en evt. repatrieringsprosess.
    • Det er ingen i utvalget som har direkte erfaring med eller kjenner noen i Norge som har erfaring med repatriering av skjeletter fra San-folket.
    • IZIKO (Museums of South Africa) kom i 2012 med en uttalelse om repatriering av menneskelige levninger i samlingene sine, og har tidligere utarbeidet en policy for forvaltningen av menneskelige levninger i sine samlinger.
    • Utvalget vil anbefale at museet kontakter IZIKO for å få råd i denne saken.
    • Videre, har Tyskland repatriert skjelettrester til Namibia og Østerrike repatrierte levninger etter ekteparet Klaas og Trooi Pienaar til Sør-Afrika for noen år siden. Erfaringer som ble gjort i disse prosessen vil nok også være nyttig for museet.
    • Lene kan kontakte nettverket i Sverige for å høre om noen i Sverige har erfaringer med dette.
  • Opprydding av Skjelettutvalgets mandat
    • I møte 7. desember 2018 ble det bestemt å starte en opprydding av Skjelettutvalgets mandat fordi det inneholder en del uklarheter, utdatert informasjon og sammenblanding av mandat, retningslinjer, lover. Lene har startet dette arbeidet.
    • Utvalget diskuterte mandatet og ulike endringsforslag. Det er enighet om at mandatet må struktureres mer som et mandat, altså hva som er utvalgets oppgaver, og ta ut det som er retningslinjer for forskere. Videre er det enighet om å tydeligere hvilke typer saker utvalget kan behandle, rydde i og oppdatere språket og strukturere mandatet på en ryddigere måte.
    • Lene jobber videre med oppryddingen av mandatet og sender utkast ut til utvalget.

4. Sak 2019/48: Henvendelse fra Hans K. Stenøien ang. Martin Ellegaards phd-prosjekt

Birgitte og Sean har meldt seg som inhabile i saken og går ut av møterommet under behandling.

Den 6. februar fikk utvalget en henvendelse fra NTNU Vitenskapsmuseet v/ prof. Hans K. Stenøien angående prøvetaking av skjelettmateriale i phd-prosjektet 'Epigenomic investigation of the 2nd plague pandemic across Northern Europe'. Den overordnede problemstilling er å studere genetisk sårbarhet og genetisk tilpasning til en ytre faktor, her bakterien Yersinia pestis. I prosjektet inngår også å studere genetisk sammensetning i befolkningen, betydningen av migrasjon (f.eks. pilgrimmer) og om dette påvirket befolkningens sårbarhet for ytre faktor (Y. pestis). Dette skal gjøres vha. aDNA fra tenner, fra Norge (Trondheim) og Nederland (Eindhoven). Henvendelsen ble diskutert i Skjelettutvalgets møte 28. februar.

I vurderingen av prosjektet legger Skjelettutvalget til grunn Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger og Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi.

Prosjektet i seg selv vurderes som solid med jevnt over gode etiske refleksjoner. Før utvalget kan vurdere saken skikkelig, bes det imidlertid be om noen klargjøringer og vurderinger fra prosjektet:

  1. Bruk av prøver fra MedHeal600 er beskrevet slik i innledning til tabellen i vedlegget "(9) Description of research material": "Note that most samples have already been subjected to aDNA analysis (or at least approved) in a previous study, MedHeal600 (indicated by Yes/No). Sampling of these, is with the intention to re-use available samples". Utvalget synes det er uklart om prosjektet planlegger å ta nye prøver av MedHeal600-materialet, eller om det kun er resultatene av analysene som skal brukes, og ber om en oppklaring rundt dette.
     
  2. En klargjøring av hva som evt. blir igjen av restmateriale etter at det er tatt ut prøver fra tennene (i det norske materialet).
  3. Evt. samisk opprinnelse for materialet. I den oppdaterte henvendelsen står det: “The human individuals are considered of non-Saami origin, as there has been no evidence (either in form of grave goods or tombstones etc.) indicating this. While most of the requested samples have been excavated in anonymous graves, there have been no indices to link any of the requested individuals to saami origins. Further, preliminary genomic analyses of 30 medieval samples gave no indication of Saami origin of any individuals in the respective time period” (side 4 i "Form for ethical evaluation of research on human remains"). Levningene er fra anonyme graver, de fleste datert til 1100-1200, men også noen med mer usikker og bredere tidsangivelse, opp til 1600-tallet. Jfr. pkt. 4. «Respekt for andre grupper» i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger ønsker utvalget at prosjektet åpner mer opp rundt og bedre begrunner vurderingen av at ikke noe av materiale er samisk eller evt. hybridgraver. Videre, at det reflekteres rundt hvordan prosjektet under gjennomføringen vil forholde seg til muligheten for at noen av gravene kan vise seg å være samiske eller hybridgraver.
  4. Prosjektets institusjonelle forankring på NTNU Vitenskapsmuseet og hensynet til andre forskere som jobber med samme materiale. Prosjektet MedHeal600, også med tilhørighet på NTNU Vitenskapsmuseet, er kjent for Skjelettutvalget fra tidligere behandlinger. Når det norske datagrunnlaget i prosjektet utgjøres av 65 allerede undersøkte tenner i et prosjekt ved samme institusjon, og det er en del overlapp i tematikk mellom de to prosjektene, kan det stilles spørsmål ved om det er tatt tilstrekkelig hensyn til MedHeal600 (og/eller andre prosjekter). Ett forskningsetisk hensyn i denne forbindelse er en vurdering av nødvendigheten av å ta nye prøver av et sjeldent og ikke-evigvarende materiale når det allerede er tatt prøver i et forskningsprosjekt med lignende tematikk (jfr. pkt. 6. «Vurdering av forskningsprosjektets realiserbarhet og konsekvenser» i Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger). Skjelettutvalget har ingen forutsetninger for å ha innsikt i hvordan prosjektet eller institusjonen har vurdert disse forskningsetiske normene, og ber derfor om at institusjonen oppklarer den institusjonelle forankringen av prosjektet og relasjonen mellom de to prosjektene. Jfr. Forskningsetikkloven er det institusjonen som har ansvaret for at forskningen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. 

5. Sak 2019/54: Henvendelse fra Universitetsmuseet i Bergen ang. utstilling av menneskelige levninger

  • Nils meldte seg som inhabil i saken og forlot møterommet under behandling
  • Se egen uttalelse

6. Eventuelt

Utvalget bestemte i møte 7. desember 2018 å sette fokus på repatriering som tema i videre arbeid. I diskusjon om hvordan det kan jobbes rundt dette temaet var det enighet om å arrangere et åpent seminar om temaet, hvor relevante personer i forskning og forvaltning inviteres til å holde innlegg. Seminaret kan legges til enten høst 2019 eller vår 2020. Et resultat av seminaret bør være en antologi om repatriering.