Hopp til hovedinnhold

Referat fra møte i Skjelettutvalget 28. januar 2021

På dagsorden: Revisjon av SKJ forskningsetisk veileder, sak 2021/9: Henvendelse fra NTNU vitenskapsmuseet om prøvetaking av skjelett fra Sverresborg.

Tid: 12:00 - 14:30
Sted: Digitalt (Zoom)
Til stede: Kjetil Fretheim, Therese Robertsen, Jens Rytter, Nils Anfinset, Siri Forsmo, Elin Rose Myrvoll, Sean Dexter Denham, Tone Druglitrø, Asgeir Svestad, Marianne Hem Eriksen, Torgeir Sørensen
Fra sekretariatet: Lene Os Johannessen (referent)

1. Konstituering av møtet

Innkalling og agenda for møtet ble godkjent uten merknader.

Ingen meldte seg inhabile til behandling av sak under pkt. 5.

Ingen saker til Eventuelt.

2. Orienteringer

Lene orienterte.

Aktivitetsplan for Skjelettutvalget 2021

Aktivitetsplanen er en beskrivelse av planlagte aktiviteter for utvalget i 2021. Planen tar utgangspunkt i FEK sin felles aktivitetsplan, utarbeidet i henhold til MRS og FEKs strategi. Aktivitetsplanen uttrykker helhetlige prioriteringer som omfatter sekretariat, komiteer og utvalg.

Hovedaktiviteter for utvalget i 2021 (vedtatt i møte 03.12.2020):

  • Utvalget avholder ca. fem utvalgsmøter i året, hvorav ett av møtene avholdes som et dialogmøte med en forskningsinstitusjoner
  • Behandle saker og utarbeide velbegrunnede rådgivende uttalelser
  • Utvalget reviderer Forskningsetisk veileder for forskning på menneskelige levninger
  • Utvalget gjennomfører seminar om repatriering (utsatt pga. Covid-19)
  • Utvalgsleder og sekretær har dialog med FEK og NESH om rutiner for organisering av Skjelettutvalget

Seminar om repatriering

Seminar om repatriering har vært utsatt pga. covid-19. Det settes ny dato for seminaret til høsten i håp om at seminaret kan gjennomføres fysisk. Lene følger opp

Strategi for norsk deltakelse i EUs forskningsprogram

Kunnskapsdepartementet har sendt ut en invitasjon til å gi innspill til strategi for norsk deltakelse i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet i perioden 2021-2027.

Sekretariatet i FEK har utarbeidet utkast til felles innspill fra FEK sine komiteer, utvalg og sekretariat. Lene sendte utkastet ut på epost til utvalget 26.01.2021. Frist for innspill (enten i dokumentet eller på epost) eller tilslutning: 4. februar.

Ny medarbeider i FEK

Thomas Østerhaug startet som sekretariatsleder i NENT 17.12.2020

Prosjekt om opplæringsressurser

FEK er i ferd med å starte opp prosjekt om opplæringsressurser i forskningsetikk – Lene er prosjektleder

3. Runde rundt bordet

Utvalgsmedlemmene oppdaterte hverandre om relevante saker og utvikling.

Elin jobber med Sametingets utkast til melding om samisk kulturminnevern. Til fristen 15.12.2020 var det kommet inn mange høringsinnspill, særlig til kapitlet om graver og gravmateriale. Skjelettutvalgets høringsinnspill ble oppfattet som et konstruktivt og godt innspill.

Siri starter som dekan på fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU med oppstart 1. mars. Siri ønsker å fortsette i Skjelettutvalget og har avklart dette med NTNU og med FEK.

Marianne starter som førsteamanuensis i arkeologi ved universitetet i Leicester, 1. februar. Marianne ønsker å fortsette i Skjelettutvalget og har avklart dette med FEK.

Kjetil orienterte om at NESH har fokus på revisjon av retningslinjer.

4. Revisjon av SKJ forskningsetisk veileder

Revisjon av Forskningsetisk veileder for vurdering av forskning på menneskelige levninger ble vedtatt og arbeidsgruppe nedsatt i utvalgsmøte 03.12.20. Arbeidsgruppa består av Nils (leder for arbeidsgruppa), Sean, Asgeir (kom inn etter første møte) og Lene (sekretær). Første møte i arbeidsgruppa ble avholdt 07.01.2021.

Forslag for videre arbeid

Diskusjonsnotat med arbeidsgruppas forslag for videre arbeid var på forhånd tilgjengeliggjort for utvalget. Nils la frem forslaget. Hovedtrekkene i forslaget kan oppsummeres slik:

Organisering av arbeidet

Arbeidsgruppa har et hovedansvar for å jobbe med revisjonen, både med å vurdere struktur og innhold, samt å skrive utkast til innledning. Arbeidsgruppa skal utarbeide suksessive utkast, som legges skriftlig frem for utvalget i forkant av utvalgsmøter. Arbeidsgruppa skal legge opp til at øvrige medlemmer får gode muligheter til å gi innspill til arbeidet, både skriftlig, og muntlig i utvalgsmøter. Det kan også være aktuelt å be noen medlemmer om å ta et ekstra ansvar (et fremlegg, notat e.l.) for noen spesifikke temaer.

Målsetningen er å ha et grovutkast ferdig sommeren 2021 som kan sendes ut på høring i august 2021. Det planlegges ikke å innhente eksterne innspill i prosessen opp mot et høringsutkast. Høringsrunden blir da den primære kanalen for innspill utenfra, og må legges opp slik at vi oppnår bredde og substans i høringsinnspillene.

Formål, rammeverk og struktur

Formål med veilederen er å bidra til etisk refleksjon og egenvurdering ved forskning på menneskelige levninger

Veilederen er primært rettet inn mot studenter, forskere og institusjoner. Forskning på menneskelige levninger kan også påvirke andre aktører og samfunnet for øvrig (f.eks. ved utstilling av menneskelige levninger, aDNA-forskning, forskning på urbefolkningsgrupper).

Nåværende veileder har ikke en innledning. For å oppnå formålet med veilederen er det hensiktsmessig å skrive en innledning, som setter veilederen inn i rammeverk og kontekst, og som gir en introduksjon til forskningsetikk, relevante lover og regler på feltet og Skjelettutvalgets historikk og bakgrunn. Innledningen bør ikke være for lang.

Det foreslås en omstrukturering av punktene inn i to hoveddeler: én del om respekt, hensyn og kontekst for individet og én del om analyser, resultater og tilbakeføring.

De nye temaene (institusjonenes ansvar, utstillinger, åpen forskning, deling av data, stordata, repatriering), forankret i utvalgsmøte 03.12.20, passes inn i strukturen. Flere av disse temaene (åpen forskning, deling av data, stordata) kan legges inn under ett punkt som omhandler databehandling.

Temaet «destruktive prøver av menneskelige levninger» kan være koblet inn i forskningsprosjekter av svært ulik karakter, slik at det kan være svært ulike forskingsetiske normer som bør vurderes i de ulike prosjektene. Plasseringen av temaet inn i veilederen må derfor vurderes grundig.

Det er viktig å tenke fremover: Hva vil være de forskningsetiske normene som kommer under press fremover? DNA-forskning? Hva med uønskede resultater?

Innspill fra utvalget

  • Utvalget støtter arbeidsgruppas forslag til organisering av arbeidet. Tidsplanen virker veldig ambisiøs, men det kan være hensiktsmessig å ha en ambisiøs tidsplan. 
  • Utvalget er i det store og hele positive til arbeidsgruppas forslag til formål, rammeverk og struktur. Det er bra at arbeidsgruppa jobber frem konkrete forslag som utvalget kan diskutere. Disposisjonen oppfattes som ryddig og logisk. Det vil trolig skje endringer i struktur når vi går begynner å jobbe med innholdet.  
  • Det er viktig med en innledning, men denne bør ikke være så lang at veilederen oppleves som «fortung». 
  • Dette med hvordan Skjelettutvalgets veileder forholder seg til NESHs retningslinjer er viktig å være tydelig på.  
  • Delen om utvalgets historikk og bakgrunn, bør være fokusert på betydningen av historikken for tiden fremover. 
  • Bør formålet strekke seg utover etisk egenrefleksjon, og formuleres mer konkret rundt noen etiske valg?
  • Menneskelig materiale – heller bruke biologisk materiale, slik at det ikke oppstår misforståelse jf. at gjenstander laget av mennesker også kan være menneskelig materiale  
  • I utvalget diskuteres begrepet «sjeldenhet» som regel med utgangspunkt i en forståelse av menneskelige levninger som forskningsmateriale. Samtidig, dersom det tas utgangspunkt i menneskelige levninger som del av levende individer, kan alle menneskelige levninger oppfattes som sjeldne. Dersom sjeldenhet er noe som skal trekkes frem og understrekes som et viktig forskningsetisk hensyn, er det nødvendig å definere hva vi mener med det: Respekt for materialet og/eller for individet?  
  • Ikke bruke «uønskede resultater» – heller utilsiktede/uønskede konsekvenser 
  • Dersom aDNA-forskning og utilsiktede resultater skal tas inn i veilederen, bør det formidles tydelig hva vi ønsker å oppnå med dette og hvilken plass slike debatter skal ha i veilederen. Dersom problemstillinger knyttet til aDNA-forskning er aktuelle å ta opp, er det da også aktuelt å ta opp problemstillinger knyttet til dekolonialisering av samlinger? Noen av disse debattene kan kanskje heller inngå i andre fora, som åpne møter. 
  • I utvalgets mandat står det at vi kan behandle og gi råd i saker om repatriering. Det bør derfor vurderes om forskningsetiske hensyn knyttet til spørsmål om repatriering bør inngå i veilederen.  
  • I veilederen bør forskningsetikk også kontekstualiseres som en del av etikken. Etiske normer er ikke konstante, men endres i takt med samfunnet og tiden. 
  • Det bør fremgå i veilederen at det er forskjell på å gjøre destruktive analyser/forske på materiale som er samlet inn med det formål at det skal destrueres/forskes på og materiale som er samlet inn til andre formål. 
     

5. Sak 2021/9: Henvendelse fra NTNU vitenskapsmuseet om prøvetaking av skjelett fra Sverresborg

Asgeir la frem henvendelsen. Sakspapirer var på forhånd fremlagt for utvalget.

Saken ble diskutert grundig. Se egen uttalelse i sak 2021/9.